03 Mars – Fra syndefloden til Abraham

1. MARS

“I den sjuende måned, på den syttende dagen i måneden, ble arken stående på Ararat-fjellene.”
1. Mosebok 8:4

ARKEN OG JESU OPPSTANDELSE

Etter den forferdelige kataklysmen av en naturkatastrofe, så landet endelig arken på Ararat-fjellene. Dette skjedde fem måneder, eller presis 150 dager, etter at syndefloden startet. Kanskje det kan være interessant å registrere at akkurat på denne datoen mange år senere så stod Kristus opp fra de døde. Den syvende måneden av det jødiske året ble senere satt den første måneden av jødenes religiøse år. Påsken var på den fjortende dagen i måneden, og Kristus stod opp tre dager etter påsken. Han “hvilte” tre dager i Josefs grav, så stod Han opp på den syttende dagen av den sjuende måneden.
I vår tidregning har vi et år som starter 1. januar, men vi har også et “kirkeår” som starter 1. søndag i advent. Det er ingen grunn til å tro at datoene Moses skrev med ikke er riktige, men at den jødiske kalender har vært den samme hele tiden. Den jødiske kalenderen går som kjent tilbake til skapelsen, ikke til Jesu fødsel slik som vår kalender gjør.
Det er ikke sikkert at dagens anekdote innebærer noen viktighet, men det er artig å se at det kan være sammenhenger vi ikke er klar over i Bibelen. Gud har en plan over alt Han gjør, og det skulle ikke forbause meg om Han hadde en bestemt plan med denne dagen også.
Når di er inne på dette med kalendere, så er det interessant å se at Jesus har påvirket verden så mye at vi i dag lager vår tidsregning fra det vi tror er Jesu fødsel. Alt i historien blir målt til å være før eller etter Kristus. Selv om en nå kaller det for en ny tidsordning, så er det fremdeles det vi går ut ifra. Jesus var den viktigste personen gjennom hele historien…


2. MARS

“Og vannet fortsatte å synke inntil den tiende måned. I den tiende måned, på den første dag i måneden, kom fjelltoppene til syne.”
1. Mosebok 8:5

FLERE FJELLTOPPER

På samme måte som at mange bare tenker at syndefloden bare var i 40 dager, så er det også flere som tror at Noah, familien hans og dyrene gikk ut av arken så snart den landet på toppen av Ararat. Dette er ikke tilfelle. Når en leser tidsanvisningen i dagens tekst, så har arken ligget på Ararat i to og en halv måned. Det er altså her sju og en halv måned siden syndefloden startet.
Ut fra sitt hvilested på toppen av Ararat kommer nå andre fjelltopper til syne. Det er likevel for tidlig til å slippe mennesker og dyr ut fra arken. Hvorfor det? En grunn kan være at det ikke finnes så mye planter og trær, grønnsaker eller frukt som kan spises. Vi må gå ut ifra at en så stor flom som syndfloden var, må vasket bort alt spiselig fra jordens overflate. Ikke bare måtte vannflommen trekke seg tilbake, men jorden måtte bli tørr, og trær og blomster (og alt annet også) måtte begynne å vokse igjen. Dersom en går opp til toppen av Ararat-fjellene i dag, så finner en at det ikke er mye som vokser der. Hva skulle Noah og alle de andre leve på?
I vers 6 leser vi: “Da førti dager var gått, åpnet Noah luken han hadde gjort i arken.” Dette er altså nye 40 dager etter at flere fjelltopper var kommet til syne på jordens overfalte. Igjen er tallet 40 et symbol på forberedelse og testing, og det nærmer seg stadig tiden da mennesker og dyr skal få lov til å gå av arken. Det er nå over åtte måneder siden syndefloden startet. Men Gud har som alltid en plan…


3. MARS

“Da førti dager var gått, åpnet Noah luken han hadde gjort på arken
og slapp ut en ravn. Den fløy fram og tilbake inntil vannet var tørket bort fra jorden.”
1. Mosebok 8:6-7

NOAH SENDER UT EN RAVN

Ofte har vi hørt om at Noah sendte duer ut fra arken for å finne ut om vannet hadde trukket seg så mye tilbake at de kunne komme ut av arken. Av og til blir vi ikke frtalt om ravnen som Noah sendte ut først.
En ravn er en hardfør skapning som tåler mye mer enn en due. Den er en bedre og sterkere flyger enn for eksempel duen, og den kan leve på annen mat enn duer ettersom de ofte spiser av åtsel, d.v.s. døde dyr og annet som en due ikke ville betrakte som mat.
Vi ser at ravnen fløy lenge frem og tilbake inntil vannet var tørket bort, i alle fall nok til at den kunne overleve. Den vendte ikke tilbake til arken som en lydig brevdue, men ventet til den fant et sted den kunne slå seg ned. Kanskje den fant et dødt dyr som hadde omkommet i vannflommen. Det fantes mange av dem! Vi blir ikke fortalt hvor lenge ravnen flydde rundt, men vi har allerede (sist måned) sett hvor lenge Noah og de som var med ham var om bord på arken.
Det vi leser fra dagens tekst er at forholdene ble langsomt bedre, og dagen da Noah og hans familie skulle komme ut fra arken, nærmet seg stadig.
Av og til kan det være vanskelig for oss å være tålmodig. Da kan det være bra å huske på Noah og familien hans. Ville vi ha likt å være fanget på en ark i over ett år? Dersom alternativet hadde vært å drukne, så hadde vi vel kanskje gått med på det, men det måtte ha vært kjedelig i lengden…


4. MARS

“Så sendte han ut en due for å se om vannet hadde sunket fra jordens overflate.
Men duen fant intet sted å hvile sin fot, og den kom tilbake til ham i arken, for det stod vann over hele jordens overflate. Da rakte han ut hånden og tok den inn til seg i arken.”
1. Mosebok 8:8-9

DUEN SENDT UT FØRSTE GANG

I dagens tekst leser vi om første gangen Noah sendte ut duen. Dette skjedde antakeligvis en uke (sju dager jfr. 8:10) etter at han hadde sendt ut ravnen. De stadige nevnelser om sju dager hentyder at de hadde en sju dagers uke, slik som de (og vi) har i dag også. Selv om Noah og de som var parken ikke kunne se rett ut gjennom vanlige vinduer, og bare hadde en luke i taket, så kunne de likevel telle dagene og følge kalenderen sin.
Duen fløy rundt og rundt og lette etter et sted hvor den kunne lande. Duen hadde imidlertid større krav til en landingsplass enn ravnen, og fant ikke noe sted som den ville land. Ravner har ingenting imot skitne steder med boss og skrap som flyter rundt. Duen, derimot, likte ikke hva den så.
Når det står at det var vann over hele jordens overflate, så er det selvsagt riktig. Likevel har vi lest at fjelltoppene var kommet til syne. Motsetninger? Neida! Bare en måte å uttrykke seg på. Selv sier ofte ting som at “hele verden er enig” og “alle vet”, selv om dette ikke er bokstavlig riktig. På samme måte leser vi at hele jorden var dekket av vann, men det er da med unntak av de høye fjelltoppene. Duen vendte tilbake til Noah som en god, pålitelig brevdue. Noah tok duen inn igjen i arken.

 

5. MARS

“Han ventet enda sju dager, og sendte så igjen duen ut av arken.
Duen kom til ham da det led mot kveld, og se, den hadde et friskt oljeblad i nebbet. Da skjønte Noah at vannet var sunket bort fra jorden.”
1. Mosebok 8:10-11

DUEN KOMMER MED ET OLIVEN BLAD

Nok en gang venter Noah en uke før han sender ut duen. Denne gangen kommer duen tilbake med et olje blad eller oliven blad. Oliven trærne har lenge vært et bilde på Israel, og oliven trær er værharde trær som det vokser mye av i Israel. Både oliven og oliven olje har vært en stor eksportvare for jødene, og at duen hadde et slikt blad i nebbet virker nesten som et forvarsel om nasjonen Israel som skulle bli til senere.
Et tre som oliven treet, som vokser i vanskelige og steinete bakker, var et tegn på at vegetasjonen var begynt å vokse igjen. Det vitnet om at menneskene snart ville kunne bosette seg på jorden igjen sammen med dyrene fra arken.
Både frø og grener fra før flommen vaer rikt tilstede i de sedimentære jordlagene, og de kunne vokse igjen så snart det kom nok sollys og tørt land var tilgjengelig. Eksperimenter har vist at frø fra et bredt spekter av planter vil vokse opp t.o.m. etter flere måneder i saltvann. Faktisk, så forandret bare jordens vann seg gradvis og littegranne når det gjelder saltinnhold gjennom syndefloden, og definitivt ikke så mye at det forhindret overlevelse og formering av alle typer planter og sjødyr etter flommen.
Duen med et olivenblad i munnen var et tegn til Moses om at ting skulle bli bedre. For oss i dag er denne duen et symbol på fred verden over…


6. MARS

“Men han ventet ennå sju dager, så slapp han duen ut, og da kom den ikke tilbake til ham mer.”
1. Mosebok 8:12

DUEN SOM FORSVANT

Etter at Noah hadde ventet i en uke til, så sendte han ut duen nok en gang. Denne gangen kom duen ikke tilbake. Jorden må ha tørket inn så mye at duen har funnet et rent, pent sted å slå seg ned hvor den kunne finne mat som den kunne spise. Dersom dette ikke var et godt tegn til Noah og de andre i arken, så vet ikke jeg. Likevel så vetet Noah 29 dager til (ca en måned) før han tok taket av arken (8:13). Før han gjorde dette, så ville Noah ikke ha vært i stand til å se om bakken var tørr med sine egne øyne, men da han omsider fjernet taket, kunne han se at vannet hadde tørket bort fra jorden. Selvsagt var det fremdeles vann på jorden, men høyt oppe Ararat-fjellene var det endelig tomt for vann.
Videre, i 8:14, står det at jorden var helt tørr femtisju dager etter at han hadde tatt av taket. Det må derfor ha vært mye fuktighet på bakken da Noah tok av taket, men gradvis har jorden blitt tørrere og tørrere. Igjen så betyr ikke det at jorden var tørr at det ikke fantes sjøer, bekker, elver og vann, men at det tørre land var blitt tørt.
Tålmodighet er en dyd, og for oss som venter på Jesu andre komme, så kan vi se enkelte likhetstrekk her. En vesentlig forskjell er dog at på arken hadde de ikke noe valg. Gud hadde selv lukket døren til arken, men det er ikke spesifisert hvem som åpnet den igjen. Kunne Noah åpne døren selv? Antakeligvis! Han bygget sikkert arken med tanke både på å åpne og lukke dørene selv. Likevel måtte de vente, og e gikk ikke ut av arken før Gud sa de kunne gå ut.

 

7. MARS

“Da talte Gud til Noah og sa:’
Gå ut av arken, du og din hustru og ine sønner og dine sønnekoner med deg.
Alt levende som er hos deg, av alt kjød, fugl og fe og alt kryp som rører seg på jorden – før det ut med deg! Det skal vrimle av dem på jorde, de skal være fruktbare og formere seg på jorden.”
1. Mosebok 8:15-17

FORMERING PÅ JORDEN

Etter at Noah og hans familie har vært på arken i ett år og sytten dager, så er det nå endelig tid for å gå ut av arken. Gud gjentar det Han sa i 1M 1:20 og 22 da Adam og Eva skulle være fruktbare og formere seg på jorden. Denne gangen var dette ment for både mennesker og dyr. De skulle gå ned fra Ararat-fjellene og spre seg over hele jorden slik at jorden skulle bli befolket igjen av både mennesker og dyr.
En kan trekke likhetstegn mellom det Gud sa til Noah og det Jesus Kristus sier til troende i dag. Først sa Gud “Kom inn i arken!” til Noah. Jesus sa “Kom til meg alle dere som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!”
Den neste sammenlikningen er da Gud sa til Noah “Gå ut av arken!” Jesus sa “Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler!”
Det første vi må gjøre, er å komme til Gud. Han har frelsen lagt klar for oss, slik at vi kan ikle oss Jesus Kristus. Så må vi gå ut for Ham. Vi skal ikke stå stille. Gud har en plan for oss alle, et sted han ønsker at vi skal gå. Noen blir kalt som misjonærer, andre som leger, andre som kirketjenere og andre igjen som praktiske hjelpere.
Alle må gå et sted. Dersom en bil står stille, så er det vaskelig å snu på rattet, men når bilen kjører, er det relativt lett. Vi må være i bevegelse, så kan Gud styre oss der Han vil ha oss…

 

8. MARS

“Og Noah bygde et alter for Herren. Han tok av alle rene dyr og av alle rene fugler og ofret brennoffer på alteret.”
1. Mosebok 8:20

NOAH OFRET TIL GUD

Da Noah kom ut av arken var det sikkert mye han kunne ha valgt å gjøre, men denne Guds mann valgte å ofre til Gud. Det var Gud som stod øverst på dagsordenen, derfor ble Noahs første handling da han kom ut av arken å takke Gud for at han hadde reddet ham og familien fra syndefloden og beskyttet dem mot stormen som hadde rast så lenge.
Hvor mange av oss tenker vel først på Gud og deretter på oss selv?
Her finner vi en av grunnene til at Gud sendte flere rene enn urene dyr inn på arken. Fordi det fantes flere dyr av de rene dyreslagene, så kunne Noah ofre rene dyr til Gud uten att det var fare for utryddelse av dyrene.
Dette er første gangen vi finner ordet “alter” i Bibelen. Det er mulig at for eksempel Adam, Kain og Abel også hadde bygget altre når de ofret til Gud, men det står ikke nevnt med ord. Et alter er hvor en ofrer til Gud. Det er hvor en gir gaver til Gud og viser sin hengivenhet til en allmektig Gud som skapte himmelen og jorden.
Ettersom den gamle verden starter med et offer, så er det passende at denne nye verden også starter med offer.
Vi kan alle ofre noe til Gud; penger, talenter eller jordisk gods, men aller helst anbefaler jeg at vi gir av vår tid. Som kjent kan vi tjene mer penger eller jordisk gods dersom vi gir noe til Gud av dette, men tiden vi gir kommer aldri mer tilbake. Derfor sier jeg at tiden vår er det mest dyrebare vi har. Hvordan bruker du din tid? Har du familie eller jobb som tar mye tid? Jesus sa at den som setter familien sin høyere enn Ham er Ham ikke verd.

 

9. MARS

“Og Herren kjente den behagelige duften, og Herren sa i sitt hjerte: Jeg vil aldri mer forbanne jorden for menneskets skyld, for menneskehjertets tanker er onde fra ungdommen av. Jeg vil aldri mer drepe alt levende slik jeg nå har gjort.“
1 Mosebok 8:21

GUD SIER “ALDRI MER”

Noahs offer på alteret dannet en røyk som steg opp til Gud. Gud “luktet” offergaven til Noah og fant den behagelig. Mest sannsynlig er det at Noahs handlinger ble vel likt og akseptert av Gud, og Han fant glede i at Noah ga et rent og ærlig offer til Herren.
Da sa Herren i sitt hjerte, d.v.s. i Hans tanker eller Hans bevissthet at Han ikke skulle gjøre det samme igjen. Ordet for “hjerte” kan bety taker, hjerne og midten. Gud kom her med en uttalelse som kom fra Hans midterste kjerne, Hans hjerte dersom Han hadde vært et menneske.
Gud sa Han skulle aldri mer forbanne jorden for menneskenes skyld. Han tok ikke vekk den tidligere forbannelsen Han hadde lagt på jorden, men Han uttalte at Han skulle ikke legge til den. I 1M 9:11 forklarer Gud dette ytterligere med å si at Han aldri skal sende en vannflom over jorden igjen. Dette gjelder selvsagt en verdensomfattende flom som dekker hele jorden, ikke lokale oversvømmelser som det finnes mange av i dag rundt om på jorden. Gud begrunner dette med at menneskene er onde og syndige i bunn og grunn likevel, og alle verdens flommer vil ikke forandre på dette faktum. Dette benekter ikke at God senere, en gang i fremtiden, vil sende ild over jorden for å rense denne planeten for synd, men det er et annet emne for en annen tid…

 

10. MARS

“Så lenge jorden står heretter, skal såtid og høst, kulde og hete, sommer og vinter, dag og natt aldri ta slutt.”
1. Mosebok 8:22

INGEN ENDE PÅ JORDEN?

Dette er et interessant løfte som Gud gir til Noah.
For det første, så må en nevne at det mest trolig ikke var årstider på jorden før syndefloden. Hele jorden var dekket med grønn vegetasjon som hadde en varm og fruktbar atmosfære. Når vi leter under isen ved både Nord- og Sørpolen, så finner vi at det har vært frodig vegetasjon der før isen kom. Noe skjedde som fikk mammuter til å hurtigfryse med gress i munnen. Jeg (og flere vitenskapsmenn med meg) tror at det van vannflommen som fikk temperaturene på jorden til å forandre seg katastrofalt hurtig.
For det andre, så finner vi i dagens tekst frasen “så lenge jorden står”. I 2 Peter 3:10 så står det “Men Herrens dag skal komme som en tyv, og da skal himlene forgå med et veldig brak, og himmellegemene skal komme i brann og gå i oppløsning, og jorden og alt som er bygd på den, skal brenne opp.” Denne jorden skal forgå, men så lenge den finnes, så skal vi ha natt og dag, årstider og værsystemer. I en verden hvor det aldri hadde regnet var alt dette nytt med unntak av natt og dag.
Som en kristen tror jeg ikke at verden startet med “the Big Bang”. Jeg tror på en allmektig Gud som var stor nok og sterk nok til å skape alt det fantastiske som finnes på jorden vår. Du må ha mer tro for å tro på utviklingslære enn på en skapende Gud. Men jeg tror på et “Big Bang”. Bare at mitt “Big Bang” er beskrevet i 2 Peter 3:10. “Et veldig brak” kan også oversettes med “Big Bang”. Men mitt “Big Bang” har ikke skjedd enda, det kommer snart…


11. MARS

“Og Gud velsignet Noah og sønnene hans og sa til dem: Vær fruktbare, bli mange og fyll jorden.”
1. Mosebok 9:1

FYLLING AV JORDEN

Når vi går løs på 1M 9 så er vi ferdig med syndfloden. Vi ser fremover på den nye verden som er kommet og vi finner en ny start på en ny historie.
Nok en gang blir menneskene fortalt at de skal være fruktbare og bli mange, ja så mange at de kan fylle hele jorden. Det var ikke Guds vilje at menneskene skulle klynge seg sammen, men at de skulle spre seg og legge hele jorden under seg. Det var nok plass for alle. Hvorfor skulle man leve i tette klynger?
Her finner en at reproduksjon er viktig. Som tidligere nevnt skulle en mann og en kvinne flytte sammen som mann og kone, og sammen skulle de få mange, herlige unger som kunne være med på å fylle jorden. Det var ikke Guds plan at to menn eller to damer skulle flytte sammen og adoptere seg et barn. Nei, menn og kvinner er ulike og har ulike funksjoner. De utfyller hverandre på en fabelaktig måte som bare Gud kunne ha planlagt.
Studier viser t en mor og en far er nødvendig for at barna skal få den rette balansen i livene sine. Noen vil nok påstå at det ikke spiller noen rolle om en har to fedre eller to mødre, men menn og kvinner er ikke bare biologisk forskjellige. Vi tenker og oppfører oss på forskjellig vis, og dette skyldes ofte fysiske forskjeller. For eksempel er overgangen mellom hjernehalvdelene på kvinner tykkere enn på mannens. Dette kan forklare hvorfor kvinner er flinkere i språk enn men og finner det lettere å sette ord på forskjellige ting som for mannen er helt uforståelige nyanser. Kvinner er flinkere til å sette ord på følelsene sine, mens mannen bare kremter og finner det hele ubehagelig.

 

12. MARS

“Frykt og redsel for dere skal være over alle jordens dyr og alle himmelens fugler, over alt som kryper på marken, og over alle fiskene i havet. De er gitt i deres hånd.
Alt som rører seg og lever, skal være til føde for dere. Likesom jeg ga dere de grønne plantene, gir jeg dere alt dette.”
1. Mosebok 9:2-3

TID FOR BIFF

Igjen finner vi at det er stor forandring i den nye verdenen sammenliknet med den gamle. I begynnelsen spiste Adam og Eva frukt og grønnsaker – de var vegetarianere. Nå sier Gud at de kan få lov til å forsyne seg av alle dyr som mat også.
Dette nye elementet som sniker seg inn i Bibel-historien medfører at menneskene ville begynne å jakte på dyrene. Gud satte en redsel for mennesker inne i dyrene slik at de ville løpe vekk når mennesker var nær, og alle dyr ville ikke bli utryddet med en gang.
Det er artig å konstatere at til og med store rovdyr som er farlige er redde for mennesker, og de vil heller løpe vekk fra menneskene enn å angripe dem. Ofte er det dyr som føler seg truet som angriper mennesker.
Det er en teori blant kristne vitenskapsmenn om at frukt og grønnsaker etter flommen har mistet flere av næringsstoffene som de hadde før flommen og at det derfor var nødvendig å spise kjøtt også. Ikke alle er enige i denne teorien.
I fremtiden når de kristne drar til himmelen og kommer tilbake til “en ny himmel og en ny jord”, så skal lammet og løven gresse sammen. Da ser det ut som om denne naturlige frykten er vekke. Det minner om en verden før syndfloden da alle menneskene var vegetarianere. Det er nok neppe noen McDonald’s i himmelen.

 

13. MARS

“Bare kjøtt med dets sjel i, det vil si blodet, skal dere ikke ete.”
1. Mosebok 9:4

FORBUD MOT Å SPISE BLOD

Er det forbudt å spise blodpølse? En ting er sikkert; en jøde vil ikke spise det!
Før syndefloden hadde ikke menneskene fått lov til å spise dyr i det hele tatt, så tidligere var ikke dette noe problem. Nå som menneskene hadde fått lov til å spise dyr, så sier Gud at de ikke skal spise dyr med blod i.
Noen har foreslått at denne regelen har kommet for å hindre at folk ble matforgiftet dersom de spiste dyr med blod i som hadde lagt lenge eller dersom et dyr hadde blitt kvalt. Ingen av disse grunnene blir nevnt i dagens tekst.
En annen forklaring har vært at blodet tilhørte Gud og skulle ofres til Gud, så kunne menneskene spise dyrene etter at blodet var blitt tappet ut og ofret til Herren.
Vi finner at samme loven var gitt da Moses fikk det vi kaller Moseloven fra Gud i 3. Mosebok.
Denne loven ble nevnt igjen i Apostlenes gjerninger, da med fokus på at kristne jøder ikke skulle komme i klammeri med tradisjonelle jøder. Det var mye krangling om dette på apostlenes tid.
Det kan nevnes at denne loven fremdeles følges i dag av orientalske kristne og hele den greske kirken. Grunnen er at intet blod ble spist under evangeliet ettersom blodet pekte billedlig på Jesu blod som ble ofret på korset for å kjøpe oss fri fra syndens åk.
Selv om moderne kristne ikke føler at dette er et viktig påbud for dem, så må vi respektere dem som følger denne loven av personlige overbevisningsgunner.

 

14. MARS

“Og sannelig: Jeg vil kreve gjengjeld for deres eget blod. Jeg vil kreve hvert dyr til regnskap om det tar deres blod, og likeså hvert menneske. Jeg vil kreve hver manns bror til regnskap for menneskets liv.
Den som utøser menneskets blod, hans blod skal bli utøst av mennesker. For i guds bilde skapte Han mennesket.”
1. Mosebok 9:5-6

DØDSSTRAFFEN

Tidligere var det lovløshet og anarki som rådet på jorden. Det fantes ingen lover. Det eneste som spilte noen rolle var om menneskene hørte på Gud og gjorde som Han sa, eller ikke. Det må ha vært totalt kaos blant alle de menneskene på jorden som ikke fulgte etter Gud eller ville høre på Ham, men bare gjorde som de selv ville.
Nå sier Gud at alle, både mennesker og dyr, må svare for å ha ytt vold mot menneskene. Den som tar et menneskes liv vil selv miste livet. Dette skjedde i gamle dager som det skjer i dag, ved at folk velger ut noen mennesker som skal håndheve denne loven. Vi finner nå behov for styresmakter og myndigheter. Lovløsheten er nå vekke. Menneskene velger seg myndigheter som kan håndheve de få lovene som Gud har gitt dem.
Det er noen som mener at disse lovene også gjelder dyr, men Gud hadde jo nettopp sagt at menneskene kunne spise dyrene. Dessuten understrekes det i vers 6 at menneskene er skapt i Guds bilde, og derfor skal ingen ta livet av noe menneske. Det bør imidlertid understrekes at vi bare har fått lov til å drepe og spise dyr, ikke pine dem. Pining av dyr er bare ondskap og kan ikke sammenliknes med jakt for å skaffe mat.

 

15. MARS

“Se, jeg oppretter min pakt med dere, og med slekten etter dere.
Og med hver levende skapning som er hos dere, fuglene og feet og alle ville dyr hos dere – alt som gikk ut av arken, alle dyr på jorden.”
1. Mosebok 9:9-10

REGNBUEPAKTEN

Da Noah kom ut av arken og ofret til Gud slik at Gud kjente velbehag i Noahs gjerninger, så kom Gud med det som ofte kalles “regnbuepakten”. Den kalles av og til for “Noahs pakt”, men det er ikke er presis beskrivelse når en ser nærmere på pakten.
Faktisk er at Gud oppretter ikke bare pakten med Noah og hans familie, men hen oppretter den med alle som var på arken, både fugler, fe og andre kryp som har vært om bord. I vers 10 er pakten beskrevet som å gjelde “hver levende skapning som er hos dere”, og det var alle. Regnbuepakten var et universalt løfte fra Gud som ble gitt til alle på hele jorden.
Gud gjorde mange pakter med menneskene, og dette er den første. Når Gud lover noe, så kan vi vite med sikkerhet at en kan stole på det som blir sagt.
Ettersom Gud nevner dyrene som medmottakere av denne pakten, så viser Gud her at Han setter pris på dyrene også. Alle dyr er en del av skaperverket, og Gud bryr seg om selv det minste dyret i verden.
I Matteus 6:26 sier Jesus “Se på fuglene under himmelen! Ikke sår de, ikke høster de, ikke samler de i hus, men deres Far i himmelen gir dem føde. Er ikke dere langt mer verd enn de?”
Gud er også den som har kledd liljene på marken, og Jesus sa at selv ikke Salomon i all sin prakt var kledd som en av dem (Matt. 6:28-29).

 

16. MARS

“Og Gud sa: Dette er tegnet på pakten jeg oppretter mellom meg og dere og hver levende skapning som er hos dere, for alle kommende slekter og tider:
Min bue har jeg satt i skyen, den skal være tegn på en pakt mellom meg og jorden.”
1. Mosebok 9:12-13

REGNBUEN PÅ HIMMELEN

Her finner vi grunnen til at mange kaller denne pakten for “regnbue pakten” istedenfor Noahs pakt. Gud har nå gått igjennom hva denne pakten innebærer, og at den gjelder alle levende skapninger på jorden.
Tegnet på at Gud har opprettet denne pakten, er Hans bue i skyen. Dette er selvsagt snakk om regnbuen som sommer frem når solen eller et sterkt lys skinner på vann i dråpeform, som regn eller for eksempel en hageslange som spruter vann.
Det går ut ifra sammenhengen at dette (regnbuen) var et helt nytt fenomen, noe som aldri hadde blitt observert på jorden før ved slutten av denne store oversvømmelsen.
Hva hadde forandret seg slik at vi kunne observere en regnbue? Var det virkelig ikke regnbuer før?
Vi vet at det før syndefloden ikke hadde regnet på jorden, men en damp hadde steget opp fra jorden for å vanne jorden. Vitenskapsmenn tror videre at jorden var beskyttet av vann i utkanten av atmosfæren, og at denne stoppet farlige solstråler som kunne fremkalle kreft og andre sykdommer, slik at folk levde lengre på jorden. Vi snakker om en drivhuseffekt hvor jorden ble beskyttet fra farlige ting med en vann-barriere, nesten som et ufødt barn er beskyttet av vann inne i mors mage. Da vannflommen kom, brøt denne vann-barrieren sammen (kom ned som regn), og solens stråler kom for første gang helt ned til jorden. Dette kan forklare hvorfor menneskene aldri hadde sett en regnbue før.

 

17. MARS

“Noahs sønner som gikk ut av arken, var Sem, Kam og Jafet. Kam var far til Kana‘an.
Disse tre var Noahs sønner. Fra dem bredte menneskene seg ut over hele jorden.”
1. Mosebok 9:18-19

SEM, KAM OG JAFET

Av og til er det noen som lurer på om vi alle stammer fra Adam, og derfor er i familie med ham. Vi kan følge listen nedover og si at vi er alle i familie med Noah og stammer fra ham. Sønnene Sem, Kam og Jafet spredte seg over hele jorden, og det kan være en artig studie for de som er interesserte å følge hvor de dro. Byer og land fikk navn etter dem eller etterkommerne deres, og de spredte seg på forskjellige områder på jorden. For eksempel dro kams etterkommere til Midt-Østen hvor Kana’an ga navn til landet Kana’an.
Gud ville at Noahs sønner skulle spre seg ut ver hele jorden og gjen-befolke jorden. Millioner av mennesker hadde bodd der før syndefloden, og God ville at menneskene skulle spre seg og bo rundt omkring på hele jorden. Dette skjedde imidlertid ikke før etter Babels tårn. Menneskene ville bo sammen istedenfor å spre seg slik som Gud ønsket, og Gud måtte handle før menneskene ville følge Hans påbud.
Ordet “naphats” i 1 M 9:19 som er oversatt som å bre seg over hele jorden, betyr egentlig å knuse slik at alle småbitene fyker til alle kanter. Som en elefant i en glassbutikk kom Herren ned og knuste menneskene sin stolthet i Babel slik at menneskene praktisk talt rømte byen og flyktet over hele jordkloden.
Mer om dette senere.


18. MARS

“Han (Noah) drakk av vinen og ble beruset, og han kledde seg naken inne i teltet sitt.”
1. Mosebok 9:21

NOAH BLIR FULL

To ting går igjen når folk kommenterer disse versene om Noah når han plantet seg en vingård og drakk seg full.
Noen tror ikke at han ble full, men teksten sier klart at han ble beruset. Andre løfter pekefingeren og sier “fy, fy” og legger til at en så gudelig mann som Noah burde ha visst bedre enn å gi inn til fristelse og drikke seg full.
Noah var en mann som Gud hadde valg seg ut, fordi han gjorde alltid det som Gud sa han skulle gjøre. Det er meget trolig at Noah ikke visste at han ville bli full av å drikke vinen sin. Antakeligvis hadde Noah drukket vin eller juice fra sin drue gård mange ganger før vannflommen kom, og da uten å ha blitt beruset. Da solstrålene kom igjennom skyene etter at jorden hadde mistet sitt beskyttende teppe av vanndamp, så begynte gjæringsprosessen, noe som aldri hadde skjedd før.
En kan si at Noah ble tatt på sengen av sin egen vin. Han kledde seg naken inne i teltet sitt. Det var nå enda bra at han ikke løp rundt utenfor teltet sitt. Det er nå en gang slik at når alkoholen går inn, så går vettet ut. Dette skjedde også med Noah. Han “kubbet” i teltet sitt, bare ikledd Adams drakt – om du vil. Kam kikket inn i teltet, og så sin far ligge der og snorke splitter naken. Han løp og fortalte det til Serm og Jafet, og de to sistnevnte tok et klede, mest trolig en kappe, og rygget baklengs inn i teltet slik at de ikke skulle se sin far naken. De la kappen over faren og snek seg stille ut.
Hvis det hadde skjedd i dag, så ville vel Ham ha tatt et bilde av sin far og postet det på facebook.


19. MARS

“Da Noah våknet av rusen, fikk han vite hva hans yngste sønn hadde gjort mot ham.
Han sa: Forbannet være Kana‘an! Trellers trell skal han være for sine brødre.”
1. Mosebok 9:24-25

KANA’ANS FORBANELSE

Det store spørsmålet som alle stiller seg er “Hvilken stor synd ble begått som fikk Noah til å forbanne barnebarnet sitt?” En av de mest populære teoriene, er at Ham gjorde noe seksuelt med sin far. Det finnes imidlertid ingenting som støtter denne teorien, så vidt jeg kan se. Det kan imidlertid være to ting som har skjedd. Ham kan ha sett på sin far med lyst, noe som faren normalt ikke ville ha visst om. Han kan også ha ledd eller flirt av at faren lå naken i teltet sitt, noe som brødrene hans kunne ha fortalt til faren. Det at Noah ble så sinna har fått folk til å spekulere videre, siden det serut at Ham har gjort noe fysisk mot faren sin, men igjen, så er Bibelen stum på dette området.
Episoden får Noah til å tale profetisk. Han profeterer at Kana’an skal være tjener til tjenerne til brødrene hans, og historiebøkene sier at dette også skjedde senere. De to eldste brødrene ble profetert litt også, selv om det var ganske lite informasjon her.
Hvorfor ble Kana’an forbannet? Han ble jo først født ca 20 år etter vannflommen. Mest trolig var han ikke født da dette skjedde. Dessverre er det ofte slik at fedrenes synder får følger for barna deres. Det kan være snakk om både arv og miljø i tillegg til Guds straffedom. Likevel var denne forbannelsen gitt som en profeti for fremtiden, og det kan ha vært andre momenter som har spilt inn uten at vi helt ut kjenner Guds vilje.

 

20. MARS

“Hele jorden hadde ett språk og samme ord.
Det skjedde, da de dro fram mot øst, at de fant en slette i landet Sinear, og de bosatte seg der.”
Mosebok 11:1-2

JORDENS BEFOLKNING SAMLES I BABEL

Gud hadde sagt til Noah og sønnene hans at de skulle spre seg over hele jorden (fylle hele jorden), men ettersom menneskene begynte å formere seg og bli flere, så spredte de seg ikke. De samlet seg i Babel ca 130 år etter at Noah hadde kommet ut av arken oppe i Ararat fjellene. De hadde flyttet seg ned til en rikere beplantet del av verden kalt Mesopotamia, det fruktbare området mellom Eufrat og Tigris, oppkalt etter to av elvene som rant igjennom Edens hage. Navnet “Babel” (hebraisk) betyr “blandet” og “forvirring” og ble satt som navn på byen etter at Gud hadde forvirret innbyggerne ved å forandre et språk om til mange språk.
Det er fra “babel” at vi får ordet “babling” og “babbel”. Senere ble byen kalt “Babylon” og var hovedstad i det store babylonske riket som styrte mesteparten av den kjent verden for lenge siden.
Det akkadiske ordet “Bâbilu”, oversatt som “Guds port”, er brukt både om Babylon og Babels tårn. Området rundt Babylon var kjent for sine mange vannkanaler som vannet jordene i nærheten. Ellers har vi hørt om byens hengende hager, sterke murer, parallelle gater og tempel områder. Selv om Babels tårn er snakk om ett spesielt tårn, så fantes det mange små tårn kalt “ziggurater”. De var templer, kanskje met som små kopier av det store tårnet, og de ble ofte kalt “Guds port”. Ordet “babel” ble også blandet inn. Det ble brukt i den forstand at menneskene ble forvirret dersom de var gudløse. De (inkludert Abrahams familie) ba ikke til Bibelens Gud, men andre guder.

 

21. MARS

“De sa til hverandre: Kom, la oss gjøre teglstein og brenne dem godt! De brukte tegl til stein og jordbek istedenfor mørtel.”
1. Mosebok 11:3

BABELS BYGGESTEINER

Når Nimrod og folkene som fulgte ham bestemte seg for å bygge Babel, så fant de ikke nok stein eller sement. Det var det de brukte på gamle bygninger, festninger og lignende i gamle dager. Et hus bygget av steinblokker og sement var gode, solide bygninger, bygget for å stå oppreist gjennom århundreder mens tidens tann langsomt tygget i vei på byggverket.
I Babel leser vi at de brukte teglstein og jordbøk. Det hebraiske ordet “l@benah” som er oversatt som “teglstein” på norsk, er oversatt som “brick” (murstein) i den engelske Bibelen. Ordet betyr en murstein eller en helle laget av den hvite delen leiren. Som vi ser av teksten, ble de brent. De tok da hvit leire som de formet som de ville ha dem (mursteiner) og brente dem harde. Dette var ikke så hardt og varig som stein, men det var lettere å forme mursteinen slik de ville ha dem.
Videre ser vi at de brukte “jordbøk” istedenfor sement. Det hebraiske ordet “chemar” er i den engelske Bibelen oversatt som “slime”. “Chemar” er et slags svart slimaktig stoff som bobler opp av jorden. Det fantes bl.a. på slettelandet hvor Sodoma og Gomorra var. I Septuagint (den greske oversettelsen av Gamle Testamentet), brukte de ordet “asfaltovn”. I dag kaller vi det gjerne for “tjære”. Tjæren ble varmet opp slik at den var klissete og rennende. Når tjæren ble avkjølt, så størknet den og hardnet, og mursteinene ble klistret fast sammen.

 

22. MARS

“Så sa de: Kom, la oss bygge oss en by og et tårn som når like opp til himmelen. La oss gjøre oss et navn, ellers blir vi spredt for hele jorden..”
1. Mosebok 11:4

ET FOLK FORENET MOT GUD

Her i 1M 11 leser vi om et stolt folk som jobber sammen med samme formål og med samme språk. Antakeligvis gjelder dette også religion. De samlet seg i Sinear for å bygge en by og et tårn. Gud hadde sagt at menneskene skulle spre seg til alle jordens kanter (fra verdensrommet kan en se noe som ligner fire hjørner på jorden), og jeg vil tro at Noah og hans sønner hadde fortalt dette videre til sine etterkommere. Likevel, så valgte menneskene bevisst å ikke følge Guds påbud. De smalet seg alle i en by, og de startet å bygge et kjempehøyt tårn som skulle nå helt opp til himmelen. Etter det hebraiske “shamayim”, et flertallsord som betyr minst tre, så snakker de her om tre himler, himmelhvelvingen (atmosfæren), himmelrommet og Guds himmel hvor Han bor. Men ville virkelig menneskene bygge et tårn til en Gud som de åpenlyst trosset? Foruten menneskenes opprør mot Gud i at de ikke ville spre seg, så er det to ting som taler imot dette.
For det første var menneskene på denne tiden ledet av Nimrod. Tradisjoner utenfor Bibelen forteller oss at Nimrod var en ond mann som tilba flere guder. Jeg ønsker imidlertid ikke å ta opp alle disse elementene her. For det andre, så er mange tårn i det samme området beskrevet som templer. Helt til slutt er det mulig at dette høye tårnet ikke skulle peke mot Bibelens Gud, men alle himmelens avguder som Nimrod og hans etterfølgere er fortalt å følge, eks. Diana, himmelens dronning. Ikke rart at God var misfornøyd med menneskene i Babel.

 

23. MARS

“Da steg Herren ned for å se byen og tårnet som menneskene bygde.
Og Herren sa: Se, de er ett folk. Og de har alle samme språk. Dette er det første de foretar seg. Nå vil ingenting være umulig for dem, hva de så får i sinne å gjøre.”
1. Mosebok 11:5-6

GUD INSPISERER BABEL

Først ser vi at Gud kommer ned til byen, men Gud kom ikke for å observere byen. Gud er omnipresent, d.v.s. alle stedet tilstedeværende. Han hadde allerede sett hva som skjedde, og Han visste hva Han skulle gjøre. Han steg ned, ikke som observatør, men som allmektig dommer.
Når det i den norske Bibelen står “menneskene” i vers 5, så står det i den engelske Bibelen “children of men”. Det hebraiske ordet for “men” er “adam”. Det var Adams sønner, født i synd, som var i gang med å bygge dette tårnet. Dette er nok en indikasjon på at menneskene i Babel ikke fulgte Gud, men sin syndige natur de hadde fått arvet fra den første Adam. Dette var ikke “Guds sønner” eller “Guds utvalgte”, men Adams barn.
Gud regner opp det vi tidligere har sagt. Menneskene i Babel har hadde samme språk, samme mål, samme kultur, samme religion, samme opprør mot den sanne Gud. Opprør mot Gud er dumhet, dårskap.
Dersom menneskene i Babel fikk lov til å fortsette, så ville tårnet bli bygget ferdig. Kanskje andre oppfinnelser ville ha kommet lenge før de var ment å komme, ganske enkelt fordi alle snakket samme språk og var forenet i handling og tanke. Et annet element er at en demonisk forbindelse og satanisk makt mellom Nimrod og det overnaturlige på et hvilket som helst tidspunkt ville være dårlige nyheter for menneskeheten.

 

24. MARS

“Kom, la oss stige ned og forvirre deres språk så de ikke forstår hverandres tale.”
1. Mosebok 4:7

GUD FORVIRRER SPRÅKET

Jeg håper at vi alle har er rett bilde av den allmektige Gud som troner oppe i himmelen. Han er ikke en gammel bestefarskikkelse som humper rundt opp i himmelen hjulpet av en stokk eller et gåstativ. Han har all makt i himmel og på jord, og ingen ting er for vanskelig for Ham. Han kan gjøre hva som helst, men vi vet ikke alltid hva som er til vårt eget beste.
Når Gud snakker i himmelen, så er det ikke fordi Han lider av senil demens, men Han snakker sammen med sine andre personligheter. Gud sier “la oss stige ned”, og da mener Han Gud Faderen, Gud Sønnen, og Gud den Hellige Ånd. Alle steg de ned til Babel for å gjøre det som måtte gjøres. De var alle tre tilstede, akkurat som under skapelsen.
Gud gjorde to ting i dette verset. For det første, så forvirret Han språket deres. Vi er fortalt at forskjellige språk er nær beslektet, og det kan være at språkene har videreutviklet seg etter Babel (eks. de skandinaviske språkene med unntak av finsk synes å være nært beslektet), men vi lærer hele tiden, og vi tilpasser os ofte språk langsomt. Likevel, så kan du ha problemer med å forstå for eksempel svensk dersom du aldri har hørt det før. Tenk for en forvirring som må plutselig ha slått inn da folk ikke lengre kunne forstå hverandre!
Det andre som skjedde i dette verset, er at byggingen av tårnet stoppet. Bygningsmennene kunne ikke kommunisere lengre, og arbeidsredskapene ble lagt ned. Det kjempestore avguds tempelet ble ikke bygget ferdig, og Gud hadde oppnådd det Han var ute etter.

 

25. MARS

“Så spredte Herren dem derfra ut over hele jorden, og de holdt opp å bygge på byen.
Derfor ble byen kalt Babel, for der forvirret Herren alle jordens tungemål, og derfra spredte Herren dem utover hele jorden.”
1. Mosebok 11:8-9

FOLKENE SPRER SEG OVER JORDEN

Gud klarte til slutt å oppnå det Han ønsket; at menneskene skulle spre seg over hele jorden. Vi mennesker tror at vi kan gjøre hva som helst, og vi gjør ofte opprør mot Gud. Da ler Han av oss (Salme 2:4). Gud er universets sanne midtpunkt, ikke deg eller meg. Gud har en langsiktig plan. Han ønsker at vi skal komme til Ham frivillig. Han ønsker ikke roboter som bare gjør som de blir fortalt (eller programmert), men Han ønsker at vi av fri vilje skal komme til Ham og følge Ham.
Gud spredte folkene over hele jorden, og byen ble helt korrekt kalt “Babel”, “forvirring”. Denne forvirringen er fremdeles med oss i dag. Likevel er det mulig å læres seg fremmede språk. Den som er villig til å bruke tid og krefter på det, kan lære seg et hvilket som helst språk.
Det er interessant å notere seg at i himmelen, etter at vårt liv her på jorden er over, så skal det bare være ett språk igjen. Da skal vi alle snakke norsk! Nei, jeg bare tuller. Amerikanerne tror vi skal snakke amerikansk o.s.v. Noen studerer i det lange og det brede, og argumenterer for og imot gresk, hebraisk og latin. Personlig tror jeg at vi vil ha tankeoverføring. Språkene vi har er et forøk på å sette ord på hva vi ønsker å fortelle. Hva om vi kunne sende tankene våre til hverandre. Da ville det ikke bli noen misforståelser. Vi skal også kunne gjenkjenne folk i himmelen som vi aldri har sett før. Hvordan kan det skje?
Alt vil være perfekt, og vi vil forstå masse som vi ikke forstår nå.

 

26. MARS

“Dette er historien om Sems ætt: Sem var hundre år gammel da han fikk sønnen Arpaksad, to år etter vannflommen.”
1. Mosebok 11:10

SEMS ÆTT

Sem hadde ingen barn før vannflommen. Først etter at arken hadde landet i Ararat fjellene ble det født barn til Sem. Ingen oppmerksomhet er her gitt til de andre to sønnene, kanskje ettersom ættelinjen til Jesus gikk via Sem.
Antakelig hadde Sem vært travelt opptatt med å hjelpe Noah å bygge arken i tiden opp mot vannflommen. Nå som alt var over, kunne Sem tenke på familien igjen. Det kan virke som om vannflommen var en viktig tidsfaktor for de som visste om den.
Tre elementer ser ut til å være fremskridende i denne ættelisten som Moses har skrevet opp.
For det første, så er det lite informasjon om menneskene som er nevnt på listen.
For det andre, så er det en hurtig nedgang i leveår på folkene som levde etter syndfloden. Sem levde i ca 600 år, de neste tre ble nesten 500 år, de neste tre ble yngre enn 300, og de som kom etter dette levde ikke over 200, med unntak av Tarah.
For det tredje, så er Eber den lengst levende mannen som ble født etter syndefloden. Dette var trolig fordi han ble belønnet for å ha holdt Guds ord og vandret i henhold til Hans påbud.
Ættelisten til Sem bringer oss opp i tid fra syndefloden til Abrahams tid, da han dro fra Ur i Kaldea, det er i Sør-Babylonia.

 

27. MARS

“Dette er historien om Tarahs ætt: Tarah fikk sønnene Abram, Nakor og Haran. Haran fikk sønnen Lot.”
1. Mosebok 11:27

ABRAHAMS FAMILIE

Det antas at Abram var den eldste av Tarahs sønner. Det er imidlertid ikke sikkert. Abraham kan ha blitt nevnt først fordi han er den viktigste av Tarahs sønner, men vanligvis nevnte man eldste sønnen først.
Dersom det ikke er gap i kronologiene, så skal Sem ha levd til etter Tarahs død. Historien som henvises til kan muligens ha blitt overbrakt til Abraham enten på tavler eller personlig av Sem.
Både Nahor (oppkalt etter sin bestefar) og Haran kan knyttes til byer i Mesopotamia (1M 24:10, 28:10). Haran døde relativt ung, antakelig mens han besøkte sin far i Ur (1M 11:26, 28, 32). Sønnen hans, Lot, ble da nært knyttet til onkelen hans, Abraham.
Ellers kan det nevnes at Abraham var 43 år gammel da Gud forvirret tungene i Babel. Dette er enkelt å regne ut. Da Sodoma og Gomorra ble ødelagt, var Abraham 99 år gammel. Ettersom byene på sletten ble ødelagt 52 år etter Babel, så ender vi med 43.
Tarah hadde slått seg ned i byen Ur i Kaldea, det vil si i Sør-Babylonia. Stedet er kjent for en stor ziggurat, disse pyramideliknende tårnene som ble brukt som templer for tilbedelse av himmelens guder. Det var et slikt sted Abrahams familie kom fra, og det var fra disse avgudene og religiøse skikkene at Gud sa Abraham skulle dra ut ifra.
I sin tid var Ur en travel og viktig by. På den kongelige gravplassen i byen har arkeologer funnet masse gull og edle steiner. Det var en meget rik by for mange år siden.


28. MARS

“Abram og Nakor tok seg hustruer. Abrams hustru hette Sarai, Nakors hustru hette Milka og var en datter av Haran, far til Milka og Jiska.””
1. Mosebok 11:29

HVEM VAR SARAI?

Det kan virke avskyelig for oss i dag å se at ekteskap ble inngått i nære familier i Bibelen. I Adam og Evas tid må de ha giftet seg med brødre eller søstre, for det fantes ingen andre å gifte seg med. Etter Babels tårn ser det ut til at folk igjen har giftet seg med den nære familien.
Det står klart at Nakor giftet seg med sin niese, eller datter av Haran” som jo var hans bror. Dette virker forkastelig for oss i dag, men det var ganske vanlig på Arahams tid.
Hva så med Abraham? I dagens tekst står det ikke noe særlig om Sarai. Det er flere som tror at Sarai og Jiska var samme person. Finnes det da noe grunnlag for å tro at Sara var Abrahams niese?
I vers 31 står det at Sara var Tarahs svigerdatter. Det betyr som kjent ingen ting. Det bare sier at Sara giftet seg med Abraham, og det visste vi allerede.
Hva da med 1M 20:12? Der står det: “Dessuten er hun (Sarai) virkelig min (Abrahams) søster, huner min fars datter, men ikke av min mor. Og hun ble min hustru.” Begynner det å bli innviklet enda? Dersom det Abraham her sier til Abimelek stemmer, så var Sara Abrahams halvsøster eller stesøster, ikke niese.
Ebn Batrick skriver i sine journaler at Tarah først giftet seg med Yoga (stavelse usikker) og hun fødte ham Abram. Senere gifter Tarah seg med Tehevita (stavelse usikker) og hun fødte ham Sarai. Likevel er det flere som mener at Sarai var Abrahams niese. Slike nære giftemål i familien ble ikke forbudt før Moseloven kom.

 

29. MARS

“Og Herren sa til Abram: Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det landet som jeg vil vis deg.”
1. Mosebok 12:1

PAKTEN MED ABRAHAM – DEL I

Etter å ha blitt introdusert til Abraham og hans familie i slutten av kapittel 11 så får vi Guds pakt med Abraham presentert i de tre første versene av kapittel 12. Både Abraham og Sara er nevnt i Bibelens “Hall of Fame” i Hebreerne 11.Abraham blir ofte kalt “De trofastes far”, og er i Bibelen beskrevet som lydig, uselvisk, modig, gavmild, ærlig, hederlig og en bønnens mann. Likevel er det som en troens mann vi først kjenner Abraham. “Ved tro var Abraham lydig da han ble kalt…” (Hebr. 11:8).
Vi vet lite om hvordan Abrahams liv var før Gud kalte ham ut, men i dagens tekst så ser vi at Gud sa at han skulle gå ut, ikke bare fra landet han bodde i, men også fra familien hans. Mesopotamia var et sted hvor flere avguder ble tilbedt, og senere historier forteller at noen av disse familiene hadde husguder. Vi vet også at i disse trakter ba de ofte til guder på himmelen eller stjernebilder. Det er trolig at Abrahams familie også var påvirket av dette, og at Abraham derfor måtte flytte fra både land og familie.
Abraham hadde vært på vei mot Kanaan i 1M 11:31, men da stoppet de i Karan og bosatte seg der. Kanskje problemet var at Abraham fremdeles reiste med familien sin, og derfor ikke var helt fri til å følge Guds vilje.
Gud visste at Abraham ville bli en av de største av troens menn i Bibelen, og Han visste hva Han gjorde da Han kalte Ham. Abraham hadde ikke peiling hvor han skulle gå, men han stolte på Gud og vandret i tro.
Det er utrolig mye vi kan lære av Abraham. Når Gud kaller oss, så bør vi følge Ham, selv om vi er usikre på hva som ligger foran oss. Gud vil være med oss.

 

30. MARS

“Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse.”
1. Mosebok 12:2

PAKTEN MED ABRAHAM – DEL II

Nå går Gud inn i detaljer om hva denne pakten innebærer.
For det første, så sa Gud Han skulle gjøre Abraham til at stort folk. Abraham ble ofte kalt den første hebreer eller hebreernes far. Han er den første jøden, den første som ble omskåret, og regnes som jødenes far. Jødene har blitt et stort folkeslag, og et folk som er dyktige på hvert sitt område. De jobber hardt, og de tjener ofte mye penger på grunn av sin dyktighet. De har også blitt et stort folkeslag. Til tross for at Hitler forsøkte å utrydde jødene, så er de fremdeles et stort folkeslag. Jødene er Guds utvalgte folk, og ingen vi noensinne klare å utrydde dem.
Gud sa Han ville velsigne Abraham, og det gjorde Han. Både Abraham og hans etterkommere har blitt velsignet av Gud. Senere kom det frem at Gud ville belønne Hans folk dersom de fulgte Ham, men straffe dem dersom de ikke fulgte Ham. Jødene har ofte snudd seg fra Gud, men som oftest har Gud reist opp en mann som har fått folket tilbake til å tilbe Gud igjen.
Abrahams navn ble stort, og alle hadde hørt om ham. Alle har i dag også hørt om jødene, og noen elsker dem og andre hater dem. Alle har en oppfatning av hva som er kjennetegnene på en jøde.
I sitt liv på jorden, så ble Abraham en velsignelse for mange. Jødene har også vært til velsignelse for noen. De som er venner med jødene har ofte blitt rikt belønnet for at de har vært trofaste mot Herrens utvalgte.


31. MARS

“Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg vil jeg forbanne. Og i deg skal alle jordens slekter velsignes.”
1. Mosebok 12:3

PAKTEN MED ABRAHAM – DEL III

Når det regner på presten, så drypper det på klokkeren. Slik kan det ofte sies. I trås med hva vi så i forregående vers, så sier Gud at de som er på Israels side, eller jødenes side, de vil nyte godt av deres vennskap med Abrahams etterkommere. Det var også sant for dem som kjente Abraham. I samme åndedrag så sies det også at de som forbanner jødene, de vil også Gud forbanne. Dette er grunnen til at kristne i Norge som erklærer seg israelsvenner mener at vi ikke skal kritisere Israel. Ingen vil vel innrømme at alt Israel gjør er okay. Det kan ofte virke som om Abrahams etterkommere har forlatt den sanne Gud og begår stygge forbrytelser mot forskjellige mennesker, ofte sivile. Det spørs vel om det menes i dagens skrift at en simpelt hen skal godta alt som forgår, men at en ikke skal gå imot jødene simpelt hen fordi de er jøder. Det stå i Bibelens profetier at alle nasjoner skal vende seg mot Israel i trengselstiden. De som gjør dette vil sannelig få smake Guds vrede når oppgjørets time kommer.
Helt til slutt står det at i Abraham, eller Israel, så skal alle jordens slekter velsignes. Dette snakker om Jesus som ble født en jøde og var en etterkommer av Abraham. Både i Matteus evangelium og Lukas evangelium er det ættelister som viser hvordan Jesus stammer fra Abraham og Adam, verdens første menneske. Jødene har produsert Bibelens hovedperson, Jesus, som ble født i en stall og døde på et kors selv om Han var uten synd. Dette gjorde Han slik at vi kunne bli frelst og få verdens største velsignelse.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: