17 april

“Han demmer for vannene, og de tørker bort. Han slipper dem løs, og de river jorden med seg.”

Job 12:15

JOB OG SYNDEFLODEN

Dette verset er åpenbart om syndfloden i Noahs dager. Det tar oss helt tilbake til skapelsen i 1 Mosebok 1:7 hvor Gud skilte vannet som var under himmelhvelvingen fra det som var over himmelhvelvingen. Dette er trolig hva som menes med at “Han demmer for vannene” i dette verset. Ettersom “Herren Gud hadde ikke latt det regne på jorden” (1 Mosebok 2:5) på dette tidspunktet, så er det flere vitenskapsmenn som mener at vannet over himmelhvelvingen ikke var vanlige vannskyer, men en vannbaldakin som beskyttet jorden fra farlige stråler fra verdensrommet og ga jorden et varmt drivhus hvor det var frodig vegetasjon hele jorden rundt, også i Arktis. Dette stemmer også med det man finner under isen i Arktis. Mammutene spiste gress nær Nordpolen før syndefloden kom.

Så står det at Gud slipper løs vannene. Både vannkildene på jorden og himmelens sluser (vannbaldakinen) ble åpnet slik at de rev jorden med seg og harselerte vilt hele jorden over. Daler som Grand Canyons ble dannet av det voldsomme vannet som brøytet seg veg gjennom jord og fjell.

Ofte er vi ikke klare over hvor store krefter som var i gang under syndefloden. I tillegg var det vulkanutbrudd og jordskjelv spredt over hele jorden vår. Det kan synes rart at Jobs bok nevnte syndefloden, men denne boken er faktisk skrevet før Moses, antakelig rundt tiden til Abraham. Mange tror at Job levde kort tid etter syndefloden og at han kan ha fått historiene om den universelle flommen fra et av øyenvitnene eller noe som kjente Noah og familien hans.


 

Advertisements
%d bloggers like this: