20 april

“Som vannet huler ut steiner og flommen skyller bort muldjorden, slik gjør du menneskets håp til intet.”

Job 14:19

VANNETS KRAFT

Nok en gang kan det virke som om det refereres til syndefloden. I alle fall får en her demonstrert den store kraften som vannet har. Du har kanskje som jeg vært ute og gått ute i fjellet og sett hvordan vannet har gravd seg igjennom fjell og dannet alt fra små kulper til store daler. De fleste tror at dette har pågått i millioner av år, mens andre mener at dette kan ha skjedd under syndefloden i Noahs dager. Det er også observert i våre moderne tider at vann kan borre seg gjennom fjell og avkastningshauger fra isbreer på kort tid.

Dersom en ser dette verset i sammenheng med, så ser man her en gravis forminskning fra fjell til klippe, til stein, til muldjord. Det er som om Job har et mikroskop som stilles inn mer og mer. Slik er da det store fjellet til slutt blitt redusert til nesten ingenting. Det hebraiske ordet “aphar” kan også oversettes til støv (som er brukt i den engelske Bibelen). Om dette ikke demonstrerer vannets kraft for oss, så vet ikke jeg.

Tidens tann virker litt på samme måte, om enn ikke like hurtig. Hele universet er en opptrukket klokke som vil gå saktere og saktere. Ja, til og med lysets hastighet avtar i fart. Naturlovene sier oss at alt går fra orden til kaos. Bålet slukker. Vognen slutter å trille. Batteriene på armbåndsurene går tom for energi og må byttes. Men hvem kan bytte batteri på universet når solen er slukket og universet slutter å utvide seg?

Verset overfor sier at Gud på denne måten, slik som vannet graver og knuser, gjør menneskenes håp til intet. Jeg, og flere med meg, tror at dette håpet er menneskenes håp om å få fortsette å bo her på jorden. Men profetiene sier oss at denne jorden ikke er den siste endestasjonen for oss. Noen skal til himmelen og noen skal til helvete. Ved Guds nåde har vi alle muligheten til å komme til himmelen.


 

Advertisements
%d bloggers like this: