22 april

“Han brer Norden ut over det øde rom, Han henger jorden på intet.”

Job 26:7

SKAPELSENS BEGYNNELSE

Dette verset må referere til begynnelsen av skapelseshistorien. Her er noen interessante ord som gir oss bakoversveis. Guds storhet under skapelsen kan virkelig sees i dette verset.

I vår norske Bibel nevnes Norden. Vel, Norden for oss i Norge er de nordiske landene: Finland, Sverige og Norge. Danmark, Island og Norge. Dette er totalt misvisende for det hebraiske “tsaphon“. Ordet betyr et nordlig område som er mørkt og skjult. Det passer egentlig bedre om Nordpolen. Det nordlige polområdet ble bredt eller strukket utover “det øde rom“, den samme tomheten (“tohu” som ble beskrevet i 1 Mosebok 1:2. Bruken av det hebraiske “tohu” impliserer at det her gjelder skapelsen av jorden helt i begynnelsen. Dette var tiden da Guds Ånd svevde over vannene og Guds arbeid med jordkloden virkelig begynte.

Det som virkelig er en vitenskapelig sannhet uten sidestykke er når Job skriver at “Han henger jorden på intet“. Ikke bare roterte jorden, men dekk også i bane i verdensrommet, hengt opp av “ingenting” unntatt den mystiske kraften av gravitasjon som virket på avstand. Det at dette verset ble skrevet minst 3.500 år før Isaac Newton identifiserte og beskrev denne kraften gjør det ikke desto mer imponerende.

Det hører med til historien at flere kristne som pekte på blant annet dette verset og påstod at jorden måtte være rund, de ble brent som kjettere av den katolske kirken som på den tiden mente det samme som vitenskapen, nemlig at verden var flat, og at dersom en seilte for langt mot en av himmelretningene, ville en falle av jordens overflate.


 

Advertisements
%d bloggers like this: