23 april

“Han binder vannene sammen i Sine skyer, og skyene brister ikke under dem.”

Job 26:8

VANNSKYER

Bare i de siste århundrene har denne skyenes balansegang (see Job 37:16) blitt forstått. Den refererer til sterk oppdrift av luft som produserer kraften som er nødvendig for å holde vanndråpene i skyene slik at de ikke faller ned. Faktisk er ikke hele kunnskapen om skyenes kretsløp så veldig gamle, særlig ikke sammenliknet med Jobs bok.

Solen skinner på havet og får vannet til å fordampe og danne skyer. Skyene får mer og mer vann samt elektrisitet, men det tar lang tid før den “brister”. Når skyen blir nedkjølt faller regnet over land og hav, og vannet finner sine stier fra fjellets topper og nedover hvor det til slutt renner ut i havet igjen.

Vannets kretsløp er livsviktig for oss mennesker. Uten det ville det ikke være vann i elvene, og alle vannene som lå stille ville bli dårlige å drikke av når det ikke er i bevegelse. Hele jorden fungerer perfekt for at det skal kunne være liv her på planeten. Gud har planlagt alt til den minste detalj – til og med skyene.

Er ikke skapelsen vidunderlig?


 

Advertisements
%d bloggers like this: