13 mai

Han gjorde sjø til tørt land, gjennom elven gikk de til fots. Derfor gleder vi oss over ham.”

Salme 66:6

DELINGEN AV RØDEHAVET

I dagens tekst leser vi om da Moses og Israel krysset Rødehavet på tørr grunn. Gud gjorde sjø om til tørt land. Det var intet lite mirakel å danne en vei gjennom et hav som var bred nok til å la en hel nasjon krysse havet tørrskodd. Han som kunne gjøre dette måtte være den sanne Gud og verdig vår tilbedelse. Den kristnes antakelse er at intet hinder er så stort at det kan hindre vår vandring mot himmelen ettersom Rødehavet ikke kunne hindre jødene og Moses. Selv døden skal bli til liv for oss, og sjøen skal dele seg.

Så står det “gjennom elven gikk de til fots.” Dette ser ved første øyekast enten ut som om det er en annen historie, eller at Israel ikke krysset Rødehavet, men bare en elv. I den engelske Bibelen er det hebraiske ordet “nahar” oversatt som “flod”, et ord som passer bedre til hendelsene i 2 Mosebok 14. Riktignok kan “nahar” oversettes “elv”, men da inkluderer det sjøen som elven renner ut i. Dessuten vil en slik oversettelse ikke stemme med ordet “sjø” i første delen av verset og med den faktiske historien. En annen mulig tolkning er at den andre delen av dette verset handler om da Israel krysset elva Jordan på samme vandring. Da ble vannet igjen delt i to, men denne historien er ikke like frisk i minnet vårt.

Siste delen av verset sier “Derfor gleder vi oss over ham.” Vi gleder oss ikke over Moses, men over det som Herren har gjort. I oss bor det intet godt, men Gud er den som med sin allmakt rydder vei for oss under vår vandring her. Måtte vi synge lovprisninger til Herren både morgen og kveld for de store underverk Han har gjort. Han kan utføre mirakler for oss også.


 

Advertisements
%d bloggers like this: