27 mai

Han er min miskunn, min borg og mitt vern, han er min befrier og mitt skjold. Jeg søker tilflukt hos ham, han legger folket mitt under meg!”

Salme 144:2

MIN HERRE

David starter salmen med å takke Gud for at Han har gjort ham til en dyktig og sterk soldat. Så kommer vers 2 som er dagens tekst. David sier at Herren er hans miskunn eller godhet, nåde eller skjønnhet. Med andre ord er det Gud som får David til å se bra ut. Videre er Herren Davids borg, det vil si beskyttelse eller styrke. Så er Herren hans vern, eller bokstavelig talt hans høyborg, forsvar og tilflukt. Det neste ordet som på norks er oversatt “min befrier” er ordet som betyr befrier, vei ut og frigjører. Så er Herren hans skjold, hans beskyttelse – et ord som er laget av ordet for krokodillens skalldekkede “hud”.

Så i vers 3 sier David “Herre, hva er vel et menneske, siden du vil kjenne det, et menneskebarn, siden du tenker på det?” Herren som er alle disse tingene i vers 1 og 2 pluss mye, mye mer er opptatt av menneskene til tross for at menneskene er ingenting sammenliknet med Gud. Et menneske er en laverestående skapning som bare lever en kort stund her på jorden. Likevel elsker Herren oss og har valgt oss med lyte og alt annet for å få utført Hans vilje. At Han elsker oss er totalt uforståelig. Vi kan tro på det, men ikke forstå det.

Videre står det i vers 5: “Herre, bøy din himmel og stig ned, rør ved fjellene så det ryker av dem!” I all sin ydmykhet ber David om at Herren må komme ned til oss mennesker her nede på jorden. Gud kan gripe inn i hverdagen vår når Han ønsker det, og Han ønsker å ha fellesskap med oss.

Det er fantastisk å oppleve at Gud elsker oss og at vi kan ha fellesskap med Ham. Det er også fantastisk at Herren ønsker å belønne oss og bruke oss. Det viktige er imidlertid ikke hva Gud er for oss, men hva vi er for Ham. Er han “min Herre”? Er Han Herre i våre liv?


 

Advertisements
%d bloggers like this: