22 juli

Hør på meg, dere kyster, lytt, dere folk fra det fjerne! Herren kalte meg før jeg ble født, fra jeg var i mors liv, har han husket mitt navn.”

Jesaja 49:1

HERRENS KALL

I dagens tekst blir det beboelige land, om det er en øy eller et spesielt stykke land (eller jord) bedt å lytte til Herren. Så blir de bedt å spisse ørene, en dobbel forsterkning som understreker viktigheten av å konsentrere seg om budskapet som kommer. De fleste kommentatorer er her enige om at dette er Messias budskap. Kystene, øyene eller landene som nevnes kan være en henvisning til jødene som er spredt utover hele jorden, men noen sier at budskapet henvender seg til fremmede religioner og avguder. Det er imidlertid budskapet i seg selv som er det viktigste.

Jehova har ropt ut mitt navn, skriver Jesaja. Dette skjedde før fødselen mens den det gjelder var inne i mors liv. Flere tror at det er Jesajas kall det her henvises til, andre tror at det gjelder Kristus. Jesaja var virkelig utvalgt av Herren selv til å gjøre Hans arbeid, og Gud vet allerede før vi er født alt vi kommer til å gjøre. Derfor er dette et passende skriftsted om Herrens utvelgelse av Hans arbeidere allerede før vi er født. Dette at budskapet ser ut til å være vendt mot en hel masse nasjoner, kyster eller øyer, samt Jesaja 42:1 får man til å tro at dette skriftstedet gjaldt Messias selv. Som mange andre steder i Skriftene er det fristende og si “Hvorfor kan ikke begge teoriene stemme?” Herren hadde planlagt at Messias skulle komme og dø for alle oss syndere allerede før verdens grunnvoll ble lagt.

Når Jesaja eller Messias fremdeles var inne i livmoren har Gud satt et merke på denne personens rykte. Det vil si at fremtiden til både Jesaja og Messias var allerede kjent av Faderen. Vi skulle alle vite at Gud kaller oss alle som enkeltindivider, og Han kjenner oss allerede før vi blir født. Han vet også om vi vil svare Herrens kall.


 

Advertisements
%d bloggers like this: