26 juli

For meg er dette som Noah-flommen. Slik jeg sverget at Noah-flommen aldri mer skulle komme over jorden, slik sverger jeg nå at jeg aldri mer skal bli harm på deg og true deg.”

Jesaja 54:9

REGNBUEPAKTEN REPETERT

I dagens vers ser vi at det igjen snakkes om vannet til Noah, det vil si syndefloden. Herren har sverget, det vil si: uttalt syv ganger – et tegn på fullkommenhet (ukens syv dager, Kristi sju titler i Hebreerbrevet, de sju seglene, de sju basunene, alt som er “sjufold”) – at det ikke igjen skal komme en flom som dekker jordene slik som i Noahs dager. I 1 Mosebok 9:9-17 leser vi at Gud satte Hans regnbue på himmelen som et tegn på at jorden aldri mer skulle druknes av vann. Vi kaller dette “regnbuepakten”.

I 54:10 står det: “For om fjellene viker og haugene vakler, skal min godhet aldri vike fra deg, min fredspakt skal ikke vakle, sier Herren, som viser deg barmhjertighet.” Fjellene vil “trekke seg tilbake” og haugene vakle, det vil si falle, riste eller på annen måte fjernes. Men Herrens løfte er at Han aldri vil forlate dem som tilhører Ham. Han vil alltid ta vare på dem som følger Hans bud og lever etter Hans vilje.

Når Gud her nevner “fredspakt” her menes det en avtale, pakt, hvor en passerer i midten av to stykker kjøtt. Dette ser ut til å være et tilbakeblikk på pakten Herren gjorde med Abraham i 1 Mosebok 15:17 hvor det står: “Solen gikk ned, og det ble mørkt. Og se, en rykende ovn kom til syne, og en flammende fakkel fór mellom kjøttstykkene.” Dette var et bilde på pakten mellom Gud og Abraham. Den brennende fakkelen var et bilde på Guds nærvær, som Guds nærvær i ødemarken da Israel vandret rundt der i 40 år. .Den brennende ovnen var et bilde på jødenes fangenskap i Egypt. Det er mulig at når Gud fortærte disse kjøttstykkene mens Han beveget seg imellom dem, kjøttstykker som åpenbart var ofret til Herren. Denne pakten skal ikke fjernes slik som fjellene og haugene vil. Når Gud gjør en avtale – en pakt – så holder Han dem.


 

Advertisements
%d bloggers like this: