14 august

Du, Betlehem, Efrata, minst blant slektene i Juda! Fra deg lar jeg en hersker over Israel komme. Hans opphav er fra gammel tid, fra eldgamle dager.”

Mika 5:1

JESU FØDESTED

Denne bemerkelsesverdige profetien om fødestedet til den kommende Messias var fullt ut akseptert av jødiske skriftlærde på Jesu tid (Matteus 2:4-6). Betlehem var, som indikert her, en ubetydelig landsby, knapt et sted for en konge å bli født. Der fantes utallige byer som var bedre i Juda, spesielt gjaldt dette Jerusalem. Likevel forutsa profeten over 500 år før det skjedde at den usannsynlige byen Betlehem var stedet som Kristus ville bli født.

Messias skulle komme som et spedbarn i Betlehem, men skulle også ha Sitt “opphav” fra evigheten. Slik en fantastisk profeti høres umulig ut, men dette ble bokstavelig oppfylt da Gud ble menneske, i hellig inkarnasjon i personen Jesus Kristus. “Opphavet” på helligdommen hentyder også den evigvarende energien som opprettholder det skapte universet, “Han er utstrålingen av Guds herlighet og bildet av hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord” (Hebreerne 1:3).

Når det i dagens tekst står “Hans opphav er fra gammel tid“, så kan “gammel tid” også oversettes som “tidenes begynnelse”. Alt for mange tror at Jesus ble født til jul og døde til påske, og så for Han tilbake til himmelen. Selv om det er riktig at Jesus gjorde alt dette, så har Kristus en lengre historie en dette. I Hebreerne 1:2 leser vi: Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden.” Dette sier klart at Jesus (Sønnen) var tilstede under skapelsen av universet. Han har dermed eksistert lenge før Han ble født i Betlehem. Vi snakker ofte om en “pre-Betlehem” tilstedeværelse av Kristus.

Da Moses ba om å få se Herrens herlighet svarte Gud: «Jeg vil la all min godhet gå forbi deg og rope ut for deg navnet Herren. For jeg er nådig mot den jeg viser nåde, og barmhjertig mot den jeg forbarmer meg over. Du kan ikke få se ansiktet mitt for et menneske kan ikke se meg og leve» (2 Mosebok 33:19-20). Ingen kan se Guds herlighet og leve, men vi kan se Jesus Kristus, Gud i menneskeform. Det var Han som gikk med Adam i Edens hage, sloss med Jakob og møtte med Abraham.


 

 

 

Advertisements
%d bloggers like this: