09 September – Matteus evangelium

1 SEPTEMER

Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor Maria var lovet bort til Josef. Men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn ved Den hellige ånd.

Matteus 1:18

JOMFRUFØDSELEN

Begynnelsen av Matteus evangelium er en ættetavle som begynner med Abraham. Her vises altså Jesu jødiske avstamning som startet med den første jøden – Abraham – som Gud lagde Sin pakt med. Den viser også Hans kongelige avstamning til kong David. Så, i dagens tekst, er det første greske ordet “de” som kan oversettes som “men”. Ættetavlen er ferdig, og nå er det Jesu opphav (“genesis”) som blir diskutert.

Da Maria var forlovet med Josef, før de var kommet sammen, så hadde Maria fått et barn i livmoren, og dette barnet var kommet fra den Hellige Ånd. Josef var ikke faren – men stefaren. Det var heller ingen andre som hadde hatt et seksuelt forhold med Maria. Barnet hadde ingen kjødelig far, men hadde den Hellige Ånd til Far. Dette betyr ikke at Gud på noen måte har hatt et seksuelt forhold til Maria, men at livet inne i Marias livmor har blitt spesielt skapt av Gud. I skapelsesberetningen var den den Hellige Ånd som aktiviserte skapelsen. Her er det igjen Han som har utført skapelsens mirakel inni Maria slik at Jesus kunne bli kalt Guds Sønn. Arvesynden, som blir brakt videre gjennom fedrene, var ikke tilstede hos Jesus.

Mange som har problemer med å tro på at Gud skapte verden har også problemer med å tro på jomfrufødselen. De tviler også gjerne på kryssingen av Rødehavet sammen med Moses samt alle andre mirakler som er beskrevet i Bibelen og forsøker å bortforklare dem. Vel, Gud er miraklenes Gud og er i stand til å utføre mirakler på en daglig basis. Dersom du godtar i tro at Gud har skapt universet og alt som finnes i det, så vil du ikke ha problemer med å tro på noen av de andre miraklene som finnes i Bibelen. Dersom Jesus bare var et vanlig menneske, så kunne Han ikke ha gitt oss frelse. Men Han var fullt ut Gud – Han døde på Golgata – og Han stod opp igjen tredje dagen slik at vi kunne få frelse.


2 SEPTEMBER

“På den tiden sto døperen Johannes fram i ødemarken i Judea og forkynte: «Vend om, for himmelriket er kommet nær!»

Matteus 3:1-2

JOHANNES BUDSKAP

Dette er den første av 32 ganger vi ser frasen “himmelriket” eller “himlenes rike”, alle funnet i Matteus evangelium. Samme uttalelsen finnes i Markus 1:15 med det unntaket at “himlenes rike” er byttet ut med “Guds rike”.  De to uttrykkene er ofte brukt synonymt (Matteus 13:33, Lukas 13:20-21), så der ser ikke ut til å være en passende grunn til å skille mellom de to. Ofte kalles det “Faderens rike” eller ganske enkelt “riket”. Det har et åndelig aspekt, et tilstedværende fysisk aspekt, eller et fremtidsrettet evig aspekt, avhengig av teksten, men det referer alltid til Guds styre over Hans skapte og frikjøpte verden og de troende som bor i den.

Selve teksten beskriver hvordan Johannes stod ute i ødemarken og ropte ut sitt budskap. Ordbildet her er det av vekteren i gamle dager som gikk rundt og ropte ut hva klokken var og hvilket vær som var i vente. I dag brukes samme ordet om predikanter som forkynner Guds Ord med høy røst. Ødemarken var i Juda, trolig i nærheten av Jordan elva et sted mellom Jeriko og Dødehavet.

Johannes sa at folkene måtte omvende seg – snu seg rundt fra deres syndige liv og følge Guds vilje istedenfor. Grunnen han oppga var at himlenes rike, eller Guds rike, var nær. Dette var åpenbart en henvisning til Jesus som skulle komme. Døperen Johannes oppgave var jo tross alt og rydde vei for Messias som skulle komme. Jødenes oppfattelse av den kommende Messias var en konge som skulle fri Israel fra romersk undertrykkelse. Det Guds rike som Jesus brakte med seg var ganske så annerledes enn hva de fleste jødene hadde forventet. Litt av grunnen til jødenes feiloppfatning kan ha vært at Messias komme i Gamle Testamentet ikke gjør klart at Messias skal komme to ganger. Hans første komme var i stallen, og Hans andre komme skal bli i skyene.


3 SEPTEMBER

Jesus ble så av Ånden ført ut i ødemarken for å bli fristet av djevelen. Han fastet i førti dager og førti netter og ble til sist sulten. Da kom fristeren til ham og sa: «Er du Guds Sønn, så si at disse steinene skal bli til brød!»

Matteus 4:1-3

JESUS FRISTES AV DJEVELEN

Jesus var Gud som ble inkarnert i menneskeskikkelse. Dette presenterer oss med et problem. Jakob, antakelig Jesu halvbror, skrev i Jakob 1:13 at ” Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen“. Selv om både Faderen og Sønnen visste at Han ikke var i stand til å synde, så må Han ha blitt “testet” (en bedre oversettelse av det greske ordet enn “fristet”), slik at verden og djevelen også visste dette.

Djevelen hadde fristet Eva og (indirekte) Adam med en tredelt fristelse: kropp, sjel og ånd (“treet var godt å ete av, et prektig tre, siden det kunne gi forstand 1 Mosebok 3:6) og de hadde feilet i testen. Alle andre mennesker ville ha feilet i den samme testen og gitt etter for “kroppens begjær, øynenes begjær og skrytet av alt en eier” (1 Johannes 2:16). Jesus, Menneskesønnen, ble utsatt for den samme tredelte testen og bestod testen. I tillegg gjorde Han det med sin menneskelighet, uten å bruke sine overnaturlige krefter som Han hadde som Guds Sønn, og Han gjordet det – og det kan vi også – ved å tro på g å bruke resursene som finnes i Guds nedskrevne Ord.

Djevelen kjenner også til Skriftene og vil forsøke å vri på dem slik at de passer ham bedre. I Matteus 4:6 siterer djevelen fra Salme 91 men tar ut frasen “de skal bevare deg på alle dine veier“. I vår tid er det mange som forsøker å vri på Skriftene og få dem til å passe til det som de tror på. Et liv i studie av Guds kjærlighetsbrev til oss samt et liv som følger Hans vil kunne gjøre oss i stand til å se når falske profeter kommer som ulver i fårepels.

Det er viktig for oss å vite at vi også kan bli testet. Daglig B & B (Bibellesning og bønn) vil gjøre deg i stand til å bestå testene dine. Det er hunden du mater som vil vinne hundeløpet. Hvilken åndelig mat spiser du hver dag? Guds hellige mat eller djevelens?


4 SEPTEMBER

Vær da fullkomne, slik deres himmelske Far er fullkommen.

Matteus 5:48

VÆR FULLKOMNE

Dagens tekst finnes i den berømte Bergprekenen som Jesus hadde på Oljeberget. Denne prekenen begynner med kapittel 5 og varer ut kapittel 7. Det er også her Jesus talte i Matteus 24-25 i det som vil kaller Jesu andre Bergpreken.

Det overraskende her var at Jesus sa at alle skulle være fullkomne. “Teleios” betyr komplett, voksen, moden, perfekt. Jesus visste at ingen troende kunne være syndefri og perfekt (Matteus 6:14-15) i dette livet. Likevel må dette være standarden – målestokken – og målet – ikke for å oppnå frelse, men for å leve det kristne livet. Denne tilstanden av perfekthet eller modenhet er ikke mer oppnåelig enn syndefri perfeksjon – faktisk er de omtrent det samme. Vi har en slik posisjon i Kristus, og vi burde søke etter å nå denne standarden ved Guds hjelp.

Å praktisere denne kjærlighetens lov ville løfte mennesket opp til Guds hellige standard. Dette må være målet med livene våre. Her ligger det foran oss et mønster fra den perfekte Gud, og vi har denne hellige perfeksjonen legemliggjort i Kristus. Det vil kreve en konstant kamp i kjødet for bare å komme nært et slikt ideal, men det må være vårt evige mål. Dette lærer oss ikke at vi ikke kan synde gjennom vår helliggjørelse, eller at vi kan oppnå perfeksjon her på jorden, men det settes her foran oss det perfekte eksemplet, idealet, og vi vil stadig forsøke å klatre høyere for å nå det.

En annen tanke kommer når vi ser at Jesu publikum var folkemengden og ikke bare disiplene (se Matteus 7:28). Det er selvsagt ikke mulig å være perfekte, men jødene måtte følge Moseloven til perfeksjon. Dette var selvsagt ikke mulig, og Jesus kan ha sagt dette for å få folk til å innse at de ikke kan oppnå frelse ved sine egne gjerninger, men at de trenger Jesus, Frelseren. Selv om vår posisjon i Kristus er perfekt – på grunn av hva Han har gjort, ikke hva vi har gjort – så er livene våre ikke det her på jorden.


5 SEPTEMBER

” Dere skal ikke samle skatter på jorden, hvor møll og mark ødelegger, og hvor tyver bryter inn og stjeler. Men dere skal samle skatter i himmelen, der verken møll eller mark ødelegger og tyver ikke bryter inn og stjeler. For der skatten din er, vil også hjertet ditt være.

Matteus 6:19-21

SAMLE SKATTER I HIMMELEN

Hva er viktigst i livet ditt? I dagens tekst sier Jesus at vi ikke skal samle oss rikdom (skatter) på jorden. Rikdom er overvurdert. Dess mer penger en har, dess mer penger bruker en, dess mer penger ønsker en. Det er som et hull som aldri blir fylt igjen. Dersom målet i livet er å tjene penger, så vil du aldri få nok. En vil aldri bli lykkelig før en lærer å være fornøyd med det som en allerede har. Da blir alt som en får en ekstra velsignelse. Dessuten kan du raskt miste alt du eier i en brann eller at noen stjeler det du er gladest i, bilen din eller pengene dine, til og med kan noen stjele identiteten din.

Jesus sier at vi burde samle oss skatter i himmelen hvor de ikke blir ødelagt, stjålet eller ruster. Dette betyr at vi burde jobbe for Herren istedenfor oss selv. Gode gjerninger kan bli belønnet i himmelen, men det vil ikke skaffe oss adgang til himmelen. Et godt studium kan være å finne ut de forskjellige seierkrasene som Gud vil gi oss som belønning når vi kommer til himmelen. En kristen med et hjerte for Herren vil imidlertid gjøre det som Herren vil ut fra kjærlighet til Kristus, ikke for å få belønninger.

Dette skriftstedet minner meg på historien om en gammel kone som ville ha med seg et bilde av familien i graven når hun skulle bli begravet. Familien gikk med på dette siden det var hennes siste ønske. Da far i huset skulle legge bildet i kisten, mistet han det, og rammen brakk og glasset knuste. Ut falt massevis med penger. Her ligger en lekse for oss alle: Vi kan ikke ta med oss pengene vi har tjent her i livet når vi dør.


6 SEPTEMBER

Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene.

Matteus 7:12

DEN GYLNE REGEL

Dette er den Gylne Regel om hvordan vi skal oppføre oss. Den er ikke ment som et krav som må innfris før en kan bli frelst, for ingen adlyder denne regelen perfekt, akkurat som at ingen kan holde alle de ti budene perfekt. Denne Gylne Regelen summerer de ti budene. Den ble gitt til de troende som allerede var frelst ved tro og gitt som en standard som de skulle søke etter for å bedre sine personlige liv. Kjærlighet for Gud og kjærlighet overfor nesten sin summerer også “loven og profetene” (Matteus 22:36-40, Romerne 13:8-10).

Dette betyr ikke at vi alltid skal gjøre det som andre ønsker, men hva vi ville ønske at de ville gjorde mot oss dersom vi var i deres sko og de var i våre sko. Vi kunne komme til å skade dem eller synde mot Gud dersom vi gjorde hva de ønsket. En maksime som likner den Gylne Regel finnes i skriftene til forskjellige “vismenn”; Sokrates blant grekerne (“Det som får deg til å bli sinna når andre gjør det mot deg, skulle du ikke gjøre mot dem”), Buddha og Konfusius (“Det du ikke vil at noen skal gjøre mot deg, skal ikke du gjøre mot dem”) blant orientalerne og Hillel (“Gjør ikke noe mot naboen din som er hatsk mot deg selv”) blant jødene. Men de andre lærerne kommer ikke opp til Kristi standard. Maksimen deres er negativ og passiv. De sier hva vi ikke skal gjøre men Kristus sier hva vi skal gjøre.

Mange har den oppfatningen at vi skal gjengjelde ondt mot ondt, “øye for øye, tann for tann” (2 Mosebok 21:24), men dette opphevet av Jesus i Matteus 5:38-44 hvor vi leser: “Dere har hørt det er sagt: ‘ Øye for øye og tann for tann.’ Men jeg sier dere: Sett dere ikke til motverge mot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til. Vil noen saksøke deg og ta skjorten din, så la ham få kappen også. Om noen tvinger deg til å følge med én mil, så gå to med ham. Gi til den som ber deg, og vend ikke ryggen til den som vil låne av deg. Dere har hørt det er sagt: ‘ Du skal elske din neste og hate din fiende.’ Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som mishandler dere og forfølger dere.


7 SEPTEMBER

Da ble det et voldsomt uvær på sjøen, så båten nesten ble borte mellom bølgene. Men Jesus sov. De gikk bort og vekket ham og sa: «Herre, frels! Vi går under!» Han svarte: «Hvorfor er dere redde – dere lite troende!» Så reiste han seg og truet vindene og sjøen, og det ble blikk stille. Mennene undret seg og spurte: «Hva er dette for en? Både vind og sjø adlyder ham!»

Matteus 8:24-27

JESUS STILLER STORMEN

I denne velkjente fortellingen oppstår det en “seismos” på sjøen. Dette greske ordet er hvor vi får ordet “seismisk” fra. På landjorden betyr dette jordskjelv, på sjøen betyr dette full storm. Noen kommentatorer sier at denne sterke vinden antakelig var forårsaket av djevelen, siden han er “høvdingen over luftens makter” (Efeserne 2:2, 1988 oversettelsen). Det er imidlertid også mulig at Gud selv sendte vinden for å vise Jesu kraft.

Neste vers viser oss både noe positivt og negativt. Disiplene var virkelig redde for stormen. De hadde Jesus med seg i båten, men dette ser ikke ut til å ha tatt vekk frykten deres. Det positive er at de visste hvor de skulle gå. De gikk til Jesus med det håp at Han kunne hjelpe.

Jesus sier rett ut “Hvorfor frykter dere?” De skulle ha visst at de var trygge med Jesus, men de manglet sikkerheten som tro på Jesus skulle gi oss. Så stilnet Jesus vinden. Når Jesus gjør noe, så går Han rett til kilden. Det var vinden som forårsaket de høye bølgene, derfor stilnet Han vinden. Etter dette ble sjøen helt rolig. Når Jesus gjør noe, så gjør Han det skikkelig, ikke delvis.

Disiplene ble fult av undring da Jesus stilnet stormen. Når vi syndige mennesker ser hvor stor Gud egentlig er, så blir vi stående med åpen munn. Som en kristen har du Jesus med deg hvor enn du går, og Han kan fri deg ut av enhver situasjon. Men vi må ha mer tro. Når vi har liten tro ser vi Gud mindre enn Han er, og da kan Han ikke gjøre så mye. Tro er viktig å ha i våre daglige liv.


8 SEPTEMBER

Etter at Jesus var kommet i hus, gikk de blinde inn til ham, og han spurte dem: «Tror dere at jeg kan gjøre dette?» «Ja, Herre», svarte de. Da rørte han ved øynene deres og sa: «Det skal bli som dere tror.»

Matteus 9:28-29

TROEN BESTEMMER

I dagens tekst fulgte to blinde etter Jesus og ropte etter Ham “Ha barmhjertighet med oss, du Davids sønn!” (Matteus 9:27). Til og med i dag finnes det mange blinde tiggere i Midtøsten, et resultat av mye sterkt sollys og masse lys sand. Disse to visste at Jesus tilhørte Davids familietre. I realiteten var dette omtrent det samme som å kalle Ham Messias.

De to blinde henvendte seg til Jesus. Det sies ikke her hvordan de klarte å finne Ham eller om de sa noe til Ham. Trolig har de bedt Jesus om Han kunne gi dem synet tilbake – det vil si, dersom de hadde hatt det tidligere og så mistet det. Om de ikke har sagt dette verbalt, så er det helt på det rene at de har tenkt denne tanken. Det synes ufornuftig at to blinde bare ville følge etter Jesus uten å fortelle Ham hva de ønsket av Ham. Det var tross alt dette ønsket som fikk Jesus til å spørre dem “Tror dere at jeg kan gjøre dette?” Det er helt på det rene at de blinde fulgte etter Jesus fordi de håpet på at Han ville gi dem synet sitt. De blinde svarte at de trodde at Jesus kunne gjøre dette.

Jesus rørte ved dem og de fikk øynene sine åpnet. Dette er et mirakel som bare blir beskrevet i Matteus evangelium. Men det iøynefallende for oss er ikke bare at Jesus er i stand til å åpne øynene på folk, noe som Han til og med kunne gjøre med dem som født blind. Det som er det viktigste her er Jesu uttalelse “Det skal bli som dere tror“. Det er derfor jeg tidligere har sagt at Gud oppnår mindre fordi troen vår er så liten. Tenk på det når du ber. Dersom du ikke tror, vil det sannsynligvis ikke skje. Dersom disse to blinde ikke trodde vil de ikke ha fått synet. Tror du at Gud kan åpne dine øyne? Ser du på denne verden gjennom Guds øyne? Troen kan utrette mye for Gud og Hans rike.


9 SEPTEMBER

” Den som tar imot dere, tar imot meg, og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg. Den som tar imot en profet fordi han er profet, skal få en profets lønn, og den som tar imot en rettferdig fordi han er rettferdig, skal få den rettferdiges lønn. Og den som gir en av disse små om så bare et beger kaldt vann å drikke fordi han er disippel – sannelig, jeg sier dere: Han skal slett ikke miste sin lønn!»

Matteus 10:40-42

ET BEGER KALDT VANN

Jesus snakker her til de tolv disiplene som Han skulle sende ut (Matteus 10:5). Han har mye å si til dem, men vi skal konsentrere oss om de siste tre versene i kapittelet. Jesus sier at de som tar imot disiplene når Han sender dem ut, de tar imot Jesus. Og de som tar imot Jesus tar imot Faderen. Dette gjelder åpenbart de som tar imot Kristus selv om Han ikke var stått opp fra graven enda. Det var budskapet om himmelriket de forkynte, og det forkynner vi fremdeles i dag. Budskapet fra Jesus gjelder i større grad oss som lever i dag.

En profet er en som Gud har sendt for å gi budskapet fra Ham til menneskene. I dag kaller vi disse personene for misjonærer, predikanter og lærere. På Jesu tid kjente de bare til profeter som Guds budbringere (utenom engler selvsagt). Men Jesus snakket ikke bare om profeter. Han gikk enda lengre og snakket om rettferdige mennesker, sikkert fordi vi syndige mennesker i fremtiden ikke ville trenge å gå gjennom en prest for å kontakte Gud. Da forhenget i tempelet ble revet i to ble dette kunstige skillet mellom Gud og menneske tatt bort, og alle kan be direkte til Herren i Jesu navn.

Til slutt sier Jesus her at de som gir kald drikke til en av Hans små skal bli belønnet for det. Grunnteksten sier bare “kald drikke”. Order “vann” er blitt lagt til for å få bedre flyt i ordlyden her. Hvorfor blir disiplene her (og oss i dag) kalt “disse små“? Sammenliknet med Gud er vi virkelig små – dessuten er vi Hans barn. Vil alle bli belønnet dersom de gir oss kald drikke? Her er det sikkert tale om de som tok imot Ordet, de andre ville neppe gitt dem noe som helst. Men det står “hvemsomhelst” i grunnteksten, så det er mulig at Gud vil til og med belønne den ugudelige dersom de er snille mot Hans barn.


10 SEPTEMBER

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for deres sjel. For mitt åk er godt og min byrde lett.»

Matteus 11:28-30

FJERNING AV TUNGE ÅK

Vers 28 sier “Kom til Meg alle dere som jobber hardt og er tungt nedlesset, og Jeg vil gi dere hvile.” Dette er et av Bibelens mest brukte vers. Mange av oss sliter med våre travle liv og føler at vi ikke strekker til. Noen har større bører å bære enn andre, med både fysiske og psykiske plager som trykker oss ned i dype, mørke hull hvor vi sjelden får se dagslyset. Da er dette løftet fra Kristus som manna til sjelen. Kan børen min virkelig bli lettere? Kan vi virkelig finne hvile for våre sarte sjeler?

Guds Ord er sannelig pålitelig, og Han er absolutt i stand til å forandre livet ditt på en dramatisk måte. Men denne metaforen her er nok først og fremst rettet mot jødene. De var under sin tuktemester – Moseloven. Åket deres var virkelig tungt. Jesus ville tilby dem noe bedre – Ham selv. Jesus ble sendt til jødene først slik at de kunne avvise Ham. Istedenfor en lov som var umulig å holde, skulle jødene ta imot Ham, men det ville de ikke.

For oss i dag betyr dette skriftstedet at vi som har vært tynget ned av syndens åk kan få tilgivelse fra Kristus og få synden vår fjernet. Vi er fanget i synd, bundet fast som om vi hadde lenker på oss. Disse syndens lenker tok Kristus på seg da Han gikk på korset. Derfor kan Han tilby oss nøklene som kan fjerne lenkene våre, men vi må ta imot nøkkelen direkte fra Ham.

Noe vi ofte overser er vers 29-30. Vi er mer enn villig til å lesse av byrdene våre på Jesus, men er vi villige til å plukke opp Hans åk og legge det på skuldrene våre? Det virker som et paradoks at en skal ta av seg et åk bare for å ta på seg et annet. Hvordan skulle vi da kunne finne hvile? Dette er imidlertid bare et tegn på underkastelse. Enten tjener vi Gud eller så tjener vi synden. Dessuten er det et fint blide å se på åkene som ofte ble brukt i Midtøsten. Der var det ofte to okser som gikk med felles åk og kvernet korn. Om vi ser for oss et slikt åk, så se for deg at vi er på ene siden


11 SEPTEMBER

Mens han ennå talte til folkemengden, kom moren og søsknene hans. De sto utenfor og ville gjerne snakke med ham. Da var det en som sa til ham: «Din mor og dine søsken står utenfor og vil gjerne snakke med deg.» Men Jesus svarte ham: «Hvem er min mor, og hvem er mine søsken?» Og han rakte ut hånden mot disiplene sine og sa: «Se, her er min mor og mine søsken! For den som gjør min himmelske Fars vilje, er min bror og søster og mor.»

Matteus 12:46-50

ÅNDELIG FAMILIE

Her fortelles det om at Jesu kjødelige mor, Maria, og brødrene Hans kom for å snakke med Ham. Det greske ordet “adelphos” indikerer at disse brødrene har blitt til i samme livmor, men ettersom de hadde forskjellig far var de egentlig Jesu halvbrødre. En av dem var Jakob som vi tror har skrevet Jakobs brev. Han ble også forstander for menigheten i Jerusalem.

Det kan se ut som om Jesus var midt inne i en alvorlig tale til folket  og at dette var en upassende tid å bli avbrutt på. Jesus elsker alle mennesker, og dette inkluderer absolutt Maria og halvbrødrene Hans. Her kommer ikke Jesus med en direkte irettesettelse, men Han bruker anledningen til å demonstrere et faktum som mange kristne i dag har funnet å være sann. Du har ikke bare en kjødelig familie, men du har også en åndelig familie. Og dersom din kjødelige familie ikke er født på ny, så føler vi oss ofte nærere knyttet til vår åndelige familie enn vår kjødelige familie.

Vi kan lese disse versene i dag og vite at vi som er født på ny er ikke bare Guds barn, men vi er også Jesu brødre og søstre. Vi har en stor familie som har et felles mål: å bringe Jesu budskap ut til hele verden, budskapet om Jesu død og oppstandelse, og Hans kjærlighet til alle mennesker. Hans ønske er at så mange som mulig vil bli medlemmer i Hans familie.


12 SEPTEMBER

Da kom disiplene til ham og spurte: «Hvorfor taler du til dem i lignelser?» Han svarte: «Dere er det gitt å kjenne himmelrikets hemmeligheter, men dem er det ikke gitt. For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.

Matteus 13:10-12

FÅ ELLER BLI FRATATT

I innledningen til vår hovedtekst i dag, 13:12, så sier Jesus at Han snakker i liknelser fordi det ikke er gitt andre å forstå himmelens hemmeligheter. Vi hører ofte at Jesus talte i liknelser slik at folk skulle forstå Ham, men disse ordene her indikerer at det er bare dem som tilhører Kristus som har åndelig forstand til å forstå hva Jesus sier til dem. Det finnes belegg for dette flere andre steder i Bibelen.

Men så ankommer vi dagens tekst. “Den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.” Dette er da også en del av himmelrikets hemmeligheter. Noen reduserer disse ordene til bare å gjelde våre liv her på jorden, og da går de glipp av viktig kunnskap. Det er sant at de som er rike ser ut til å få enda mer, og mange gir dem ytterligere gaver for å holde seg inne med dem, og da blir de enda rikere. I motsetning strever den fattige å overleve, og problemer med å betale lån gjør at de ofte mister til og med de få eiendelene som de har.

Men dersom du ser dette verset i sammenheng med de foregående synes det klart at denne for mange harde og uforståelige uttalelsen har en dypere mening. Den som har troen få Guds belønninger, av og til her på jorden, men alltid når de kommer til himmelen. Da skal de belønnes for alt de har gjort for Herren og få de kransene som ligger klare for dem. På toppen av alt får de evig liv sammen med Jesus Kristus. De som ikke har troen vil miste alt de har hatt i livet her. De er fattige åndelig sett selv om de skulle ha stor materiell rikdom. De kan ikke ta med seg til dødsriket det som de har her, og de har mistet det viktigste av alt; evig liv. Istedenfor har de evig fordømmelse i et helvete, adskilt fra Kristus. Dersom 13:12 snakker om en slik åndelig rikdom eller fattigdom, så passer det fint med de foregående versene.


13 SEPTEMBER

Og de ble forarget og avviste ham. Men Jesus sa til dem: «En profet blir ikke foraktet noe annet sted enn på hjemstedet og i sitt eget hus.» Og han gjorde ikke mange mektige gjerninger der på grunn av vantroen deres.

Matteus 13:57-58

MANGEL PÅ TRO

I versene som leder opp til dagens tekst leser vi at Jesus hadde kommet hjem til hjembyen sin, Nasaret. Han lærte dem i synagogen der, men de kjente Ham som tømmermannens sønn og kunne ikke forstå hvordan Han hadde fått slik visdom og kunne uføre slike kraftfulle gjerninger. De nevner også navnene på fire av halvbrødrene Hans (Matteus 13:55). “De tok anstøt av Ham” (13:57, 1988 oversettelsen. Det greske ordet “skandalizo” forteller oss at de syntes det var en “skandale” at Jesus, sønn av en tømmermann, lærte dem i synagogen.

Jesus sa så noe som misjonærer og forstandere verden over har erfart; en profet blir foraktet på hjemstedet sitt. De som har sett noen vokse opp finner det vanskelig å godta at denne personen har blitt misjonær eller forstander i en menighet. De vet tross alt hva denne personen har gjort før de ble kristen. De ser denne personen som deres like. Hvorfor skulle de stole på det som denne personen sier? Hvorfor der denne personens ord viktigere enn deres egne ord? Derfor blir noen sjelden effektive i Guds tjeneste med mindre de er villige til å dra et annet sted enn der de er oppvokst. Der vil de med en gang bli kjent som misjonær, forstander e.l.

Jesus gjorde ikke så mang gjerninger på grunn av deres vantro. “Apistia” betyr “mangel på tro” eller “vantro”. De kunne ikke tro at denne Jesus som hadde vokst opp iblant dem var den lovede Messias. Før har vi sett at Jesus ga folk synet fordi de trodde. Her som folk ikke trodde kunne Han ikke gjøre så mye. Vi må huske på det samme i våre liv. Bare når vi har tro kan Gud gjøre store ting igjennom oss. Når vi er svake i troen oppnår vi lite, og det er lett for oss å snuble.


14 SEPTEMBER

” Da sa Peter til ham: «Herre, er det deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.» «Kom!» sa Jesus. Peter steg ut av båten og gikk på vannet bort til Jesus. Men da han så hvor hardt det blåste, ble han redd. Han begynte å synke, og ropte: «Herre, berg meg!»

Matteus 14:28-30

PETER SYNKER

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har referert til denne hendelsen fra talerstolen. Her er vi ute på Genesaretsjøen “i den fjerde nattevakt” (Matteus 14:25), det vil si den tiden som begynner klokken 3 om morgenen. Jødene delte natten inn i tre nattevakter, men de raskt begynte å bruke den romerske modellen som hadde fire nattevakter. Når de ser Jesus komme gående på vannet, tror de at det er en “phantasma“, en ånd, en åpenbaring av en uvirkelig person, som vi i dag ville kalle spøkelse (14:26).

De må likevel ha gjenkjent hvem det var, for Peter ropte ut: “Herre, er det deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet“. Peter var alltid den første som åpnet munnen og den første som handlet. Han var en god leder, og hadde ingenting imot å gå først.

Jesus svarer bare “Kom!” og Peter hopper ut av båten og begynner å gå mot Jesus. Først etter at han har begynt å gå går det opp for ham hva han  egentlig gjør. Han tar øynene sine vekk fra Jesus og festet dem istedenfor på omstendighetene rundt ham. Den sterke vinden må også ha forårsaket en del bølger. Jeg ville ikke ha vært overrasket om Peter sa til seg selv “Hva er det jeg gjør? Jeg kan jo ikke gå på vannet! Bare Jesus kan gjøre det!” Da tvilen kom, begynte Peter å synke, men Jesus var da nær ham og reddet ham.

Ordene som sikkert ga gjenklang i Peters hode, var det som Jesus så sa: “Du lite troende! Hvorfor tvilte du?” Gang på gang får vi illustrert av vår Herre Jesus hvor viktig troen er. Tro kan flytte fjell, tro kan gjenopprette helsen din, tro kan få deg til å gå på vannet. Det er fristende å sitere Joda i Star Wars: The empire strikes back. Når Luke Skywalker sa at han ikke trodde hva han så da Joda løftet opp X-vingen fra gjørmen, så sa Joda “Det er derfor du feilet!” Det samme gjelder oss. Vi kan ikke gå på vannet fordi fornuften vår sier at det er umulig for oss å gjøre det.


15 SEPTEMBER

En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom da og ba ham: «Bli ferdig med henne, hun roper etter oss.» Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.»

Matteus 15:22-24

JESUS SENDT TIL ISRAEL

Denne kanaaneiske kvinnen blir ytterligere beskrevet i Markus 7:26. Der leser vi: “Hun var en hedningekvinne, av syro-fønesisk ætt“. Dette betød at hun var en greker bosatt i Kanaan. Hun kalte Jesus for “Davids sønn”, noe som er identisk med å kalle Ham Messias, ettersom det henviste til profetien om Davids sønn (d.v.s. etterkommer) som skulle komme for å redde Israel. På denne måten viser denne “hedenske” kvinnen at hun har mer tro enn de fleste jødene hadde.

Denne kvinnen trengte Jesu hjelp. Hun hadde en datter som “var hardt plaget av en ond ånd“. Hele denne setningen kommer fra ordet “daimonizomai” som brukes om dem som var besatte av onde ånder. Dette er egentlig et verb som sier at folk var “demonisert”, en mer korrekt oversettelse, men en som gjerne ikke passer den norske ordlyden så godt.

Grunnen til at Jesus først ikke ville svare kvinnen var fordi at Han var sendt til Israel. Dette var viktig fordi Messias var lovet Israel. Han skulle bringe Guds rike, og Han skulle lede Israel og styre jorden fra Jerusalem. Den Messias som kom var ikke den store lederen som jødene hadde forestilt seg. En grunn til dette er et profetisk problem. I Gamle Testamentet ble jødene lovet at Messias skulle komme. Det ruvet som et stort fjell i fremtiden som jødene så frem til. Så, i evangeliene, fikk vi vite at Jesus kommer to ganger; en gang i stallen og en gang senere i skyene. Dette er to forskjellige hendelser, ofte kalt Jesu første komme og Jesu andre komme. Så i epistlene og Johannes åpenbaring får vi vite at Jesu andre komme også er inndelt. Han kommer i skyene, og Han kommer tilbake med de hellige frelste fra himmelen. Det er som om denne profetiske fjelltoppen får flere bakketopper dess nærmere vi kommer, og vi kan se dem klarere når vi nærmer oss.

Jesus måtte først komme til jødene slik at de kunne forkaste Ham. Dette kulminerte i korsfestelsen hvor jødene sa at Jesu blod skulle komme over dem. På grunn av jødenes fornektelse av Jesus ble så Ordet om frelsen sendt videre til alle hedenske nasjoner. Men det var nødvendig at jødene først forkastet Jesus og Hans budskap (see Apostlenes gjerninger 13:46).


16 SEPTEMBER

Jesus tok til orde og sa: «Salig er du, Simon, sønn av Jona. For dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min Far i himmelen. Og jeg sier deg: Du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler; det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.»

Matteus 16:17-19

KLIPPER PETER?

Dagens tekst er meget populær blant katolikkene. De peker på versene overfor og sier at Peter er klippen som Jesus skulle bygge Sin kirke, og Peter var derfor den aller først paven. Det er imidlertid ikke noe historisk belegg for dette. Kirke og stat ble ikke forent før keiser Konstantin ble omvendt i år 312 da han skal ha sett et brennende kors på himmelen og forente kirken med staten. Dette har vært den virkelige starten på den katolske kirken. Den katolske kirken ble splittet i 1054 til den Romersk Katolske kirken og den Gresk Ortodokse kirken.

I Matteus 16 overfor leker Jesus med ordene. På gresk er “Peter” “petros“, og det betyr en liten stein, mens “klippen” er “petra”, som betyr en stor masse steiner, solide og ubevegelige. Selv om Jesus snakket på arameisk her, så har den gudsinspirerte oversettelsen til gresk fått med forskjellen mellom disse to ordene. Den massive steinformasjonen som Jesus skulle bygge kirken sin på var Peters bekjennelse av Jesus som skaper og Sønn av den levende Gud (16:16), og alle som ville komme med den samme bekjennelsen ville bli en levende stein i kirken som bøle bygget på grunnlaget av en slik bekjennelse (1 Peter 2:5, Efeserne 2:19-22).

Dette er det første skriftstedet hvor vi finner ordet kirke (“ekklesia“) på gresk, eller “utkalt forsamling”. Denne kirken, bygget av Kristus, består av alle som føyer seg etter Peters stor bekjennelse. Dette er ikke en stor, usynlig kirke, for den består av virkelige mennesker, heller ikke en universell kirke over hele jorden, men alltid en “liten hjord” (Lukas 12:32). Kirken kan ikke samles som en universell kirke før etter bortrykkelsen (Hebreerne 12:23). Den blir imidlertid her representert som lokale menigheter “hvor to eller tre er samlet i Mitt navn” (Matteus 18:20).


17 SEPTEMBER

Da disiplene ble alene med Jesus, spurte de ham: «Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?» «Fordi dere har så lite tro», svarte han. «Sannelig, jeg sier dere: Om dere har tro som et sennepsfrø, kan dere si til dette fjellet: ‘Flytt deg herfra og dit!’ – og det skal flytte seg, og ingenting skal være umulig for dere. Men dette slaget drives bare ut ved bønn og faste.»

Matteus 17:19-21

TRO KAN FLYTTE FJELL

Av og til kan det se så enkelt ut når Jesus gjør noe. Han hadde all makt i himmel og på jord. Da disiplene ikke klarte å drive ut onde ånder slik som Jesus gjorde, ble de fortvilet og forvirret. De kom til Jesus med sin fortvilelse når de var kommet alene med Ham. De lurte på hvorfor de ikke kunne gjøre det som Han gjorde hele tiden.

Svaret til Jesus må ha vært vondt å høre. Det var på grunn av deres mangel på tro. Vi ser mange steder i Bibelen at tro er nødvendig for at Guds vilje skal kunne skje. Det er da at Jesus sa noe som har blitt lagt merke til av troende jorden rundt. “Om dere har tro som et sennepsfrø, kan dere si til dette fjellet: ‘Flytt deg herfra og dit!’ – og det skal flytte seg, og ingenting skal være umulig for dere.” Et sennepsfrø er et veldig lite frø som gir noen svære planter. Selv med så lite tro sier Jesus at de kunne flytte “dette fjellet“, det vil si fjellet hvor Jesus ble herliggjort i begynnelsen av kapittelet – antakeligvis Hermon-fjellet ettersom Tabor-fjellet på den tiden var bebodd med et fort og en by. Hermon-fjellet kunne sees fra mesteparten av Palestina.

Du har gjerne hørt det før – at tro kan flytte fjell. Men å flytte fjell er ikke bare bare. Jeg kommer fra Bergen, byen med de syv fjell. Det ville ikke være lett å flytte noen av disse fjellene, og dersom en gjorde det, så ville det ikke være mange steder du kunne sette dem fra deg. Spøk til side – dette handler selvsagt ikke om fjell, men om tro. Tror du at du kan flytte fjell? Sannsynligvis ikke! Fjell er store og tunge. De virker like uslåelige som kjempen Goliat virket for den israelske hæren. Men David stolte på Herren. Han felte kjempen med slyngen sin og Guds hjelp. Hvilke fjell eller kjemper har du i livet ditt? Har du store utfordringer som synes uoverkommelige for deg? Det er da du trenger troen. Når du ber for noen – tror du at Gud kan frelse dem? Dersom du ikke tror at Gud kan gjøre det de ber om, så vil det ikke skje. Vi trenger tro – om den enn er så liten som et sennepsfrø. Det viktige er at vi bruker den lille troen vi har, så kan vi oppnå store ting i Herrens navn.


18 SEPTEMBER

Nettopp da kom disiplene og spurte Jesus: «Hvem er den største i himmelriket?» Da kalte han til seg et lite barn, stilte det midt iblant dem og sa: «Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket. Den som gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket.

Matteus 18:1-4

TRO SOM ET BARN

I sin mangel på forståelse av Jesu tidslinje trodde disiplene at Jesus allerede var kommet for å etablere sitt kongerike på jorde. Han hadde jo tross alt sent dem ut for å forkynne at Guds rike var nær. I den forbindelse hadde noen av disiplene begynt å diskutere, muligens krangle, om hvem av dem som skulle være den høyeste herskeren og styre flest folk. Derfor kom de og spurte hvem som skulle være den største i det opphøyde riket. Ordene som er oversatt som “himmelriket” kan også bety et opphøyd rike. Ordet for “himmel” (eller “opphøyd”) kan være forbundet med ordet som ble brukt for å beskrive Hermon-fjellet og dets høyde i det forgående kapittelet.

Svaret til Jesus må ha overrasket dem. Han påkalte et barn for å eksemplifisere og prompte det Han hadde å lære dem. Den som vil inn i Guds rike må omvende seg og bli som et barn. Dette betyr ikke at vi må være barnslige, men tro som et barn. Jo mer voksen vi blir, dess hardere blir vi sementert i vår måte å oppføre oss på, og dess vanskeligere blir vi å overtale når vi allerede har en bestemt oppfatning. Når vi får noe nytt presentert for oss, begynner vi ofte å krangle og diskutere fordi ve mener at vi vet best. Et barn, derimot, godtar som oftest det han blir fortalt. Dersom foreldrene oppdrar et barn på en bestemt måte, så er det vanskelig å forandre dette barnet.

Vi burde være som et barn. Vi burde alle ta imot evangeliet med tro. Vi burde ikke krangle når Bibelen påstår at Gud skapte hele universet på seks dager. Vi burde ikke krangle når legen Lukas og tolleren Matteus forteller om jomfrufødselen. Når vi leser noe i Bibelen burde vi godta det, ikke forsøke å bortforklare det. Og har du hørt at “like barn leker best”? Dette stemmer ikke med det jeg har erfart i de årene jeg har jobbet i barnehage. Barn bryr seg ikke om hvilken hudfarge du har med mindre foreldrene har oppdratt dem til å se ned på mennesker med en annerledes hudfarge enn dem selv. Vi har alle mye å lære av barna våre.


19 SEPTEMBER

” Da tok Peter til orde og sa: «Hva med oss? Vi har forlatt alt og fulgt deg. Hva skal vi få?» Jesus sa til dem: «Sannelig, jeg sier dere: Når alt blir født på ny og Menneskesønnen sitter på tronen i sin herlighet, da skal også dere som har fulgt meg, sitte på tolv troner som dommere over Israels tolv stammer.

Matteus 19:27-28

DISIPLENES TRONER

Nok en gang ser vi at disiplene var opptatte om hvem som skulle være den største i Guds rike. Peter spør her “Se, vi har blitt sendt ut og har lagt alt bak oss og fulgt deg på din vei. Hvor mye skal vi få på grunn av dette?” Jeg tror ikke at disiplene dro ut som misjonærer i verden fordi de ville legge seg opp en stor fortjeneste, men de var på denne tiden ikke ferdig utlærte. De ønsket å tilbringe tid sammen med Frelseren, men på dette tidspunktet synes de det bare var rett og rimelig at de fikk noe igjen for det.

Jesus kan ikke ha tatt spørsmålet ille opp, ellers hadde Han sikkert irettesatt dem, slik som Han hadde gjort tidligere da Han beskyldte dem for å ha liten tro. “Når alt blir født på ny“, eller “gjenfødelsen”, peker her mot når Messias skal opprette Sitt rike på jorden. Disiplene trodde at det skulle skje i løpet av Jesu første komme, men Jesus pekte fremover mot tusenårsriket som fremdeles er fremtid for oss. Før tusenårsriket kommer skal menigheten rykkes bort, og det skal være en forferdelig tid på jorden hvor store katastrofer skal skje i løpet av en periode på syv år – vi kaller dette “trengselsperioden”.

Når Menneskesønnen, Jesus Kristus, sitter på tronen sin i Jerusalem i tusenårsriket, så skal de 12 disiplene herske sammen med Ham på 12 troner. Dette gjelder bare i tusenårsriket når de skal dømme de 12 stammene i Israel, men de har ingen del i dommen på den store hvite tronen. Den tilhører Gud alene hvor Han skal avgjøre hvor alle mennesker skal tilbringe evigheten.

Til slutt sier Jesus at de som har lagt alt bak seg for Jesu skyld skal få hundrefold igjen, og arve evig liv. Det er viktig å innse at belønningen vår som kristne vil bli gitt senere, etter at våre liv her på jorden er ferdig. Den største gevinsten vi har fått er imidlertid evig liv. Sett i forhold til dette er enhver belønning helt uviktig.


20 SEPTEMBER

Men Jesus kalte dem til seg og sa: «Dere vet at folkenes fyrster undertrykker dem, og stormennene deres styrer med hard hånd. Men slik skal det ikke være blant dere. Den som vil bli stor blant dere, skal være tjeneren deres, og den som vil være først blant dere, skal være slaven deres. Slik er heller ikke Menneskesønnen kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.»

Matteus 20:25-28

TJENER ELLER SLAVE

Nok en gang har disiplene vært i disput om hvem som skal være størst i Guds rike. Dette forårsaket murring disiplene imellom. Denne gangen var det mor til Sebedeus-sønnene (Jakob og Johannes) som startet det hele. I Markus evangelium står det at det var Jakob og Johannes som spurte. Antakelig har de fått sin mor til å spørre på deres vegne.

Det kan virke som om disiplene var treige til å forstå det som Jesus sa. Denne gangen kommer Han med motspørsmål, og svarene som disiplene gir viser klart at de ikke helt forstod hva Jesus var kommet til jorden for å gjøre. I dagens tekst sammenlikner Jesus verdens herskere med de som skal herske i Hans rike. I denne verden blir folk undertrykket og styrt med en har hånd. Dette er ikke slik Jesus ønsker at jorden skal styres, men med kjærlighet.

Så sier Jesus at den som ønsker å være størst iblant dem, må være alles “diakonos“, tjener. Det greske ordet “diako” betyr å løpe ærender. Det kan brukes om mange fra en kelner som serverer mat på en restaurant til en som er har en ledende stilling i en menighet. Men når Jesus gjentar denne setningen, bytter Han ut “diakonos” med “doulos“. Dette ordet betyr “slave”. Det var samme ordet Paulus brukte i Romerne 1:1 da han sa at han var Kristi tjener, egentlig “Kristi slave”. Paulus ga hele livet sitt til Kristus og holdt ingenting tilbake. Men gjorde dette frivillig og i glede. Til og med Jesus kom for å tjene menneskene her på jorden. Ja, Han var til og med villig til å lide og dø for oss.

Vi burde tenke alvorlig over disse ordene i dagens tekst. Er vi villige til å være en slave for Kristus? Er vi villige til å gi hele livet vårt til Ham? Er det Ham vi ønsker å tjene, og ikke sette oss selv øverst i våre liv?


21 SEPTEMBER

Dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som er talt gjennom profeten: Si til datter Sion: Se, din konge kommer til deg, ydmyk er han og rir på et esel og på trekkdyrets fole. Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde sagt, og hentet eselet og folen. Så la de kappene sine på dem, og han satte seg opp.

Matteus 21:4-7

ESELET OG FOLEN

Mange steder i Matteus evangelium ser vi det står at det skjedde for at de gamle profetiene skulle oppfylles. Dette var hovedsakelig av to grunner: 1) for å vise sannheten i de gamle profetiene som er nedskrevet i Gamle Testamentet, og 2) for å vise at Jesus var den lovede Messias. Akkurat denne profetien var nedskrevet i Sakarias 9:9.

Profetien som Sakarias skrev ned ble i sannhet oppfylt like foran øynene på disiplene og beboerne i Jerusalem på Palmesøndag. Jesus valgte å komme ridende inn til Jerusalem på kanskje det mest ydmyke dyret som fantes. Profetien hadde tre viktige deler. For det første måtte dyret være lånt. For det andre red Jesus uten sadel og på lånte klær. For det tredje var dette et esel som ikke hadde blitt ridd før. “Folen” var et ungt esel som enda ikke hadde blitt ridd. Markus 11:7 og Johannes 12:14 sier at det var på dette unge eselet Han faktisk red.

Disiplene gjorde som de fikk beskjed om. De hentet eselet og folen som Jesus hadde spurt om. De hadde sikkert mange spørsmål, men de de fulgte det som Jesus sa. Av og til kan det virke som om Gud ber oss gjøre noe rart, men dersom Herren har sagt det, så er det bare å godta det. Det er tross alt Han som vet alt.

Denne dagen red Jesus inn i Jerusalem, hyllet som en konge. De var klar over profetien og visste hva det betydde. De trodde imidlertid at Jesus skulle bli en jordisk konge og lede Israel ut fra romernes åk. Det tok ikke lang tid før jubelen stilnet, og man ønsket å ta livet av Ham.


22 SEPTEMBER

Men da kongen kom inn for å hilse på gjestene, fikk han øye på en som ikke hadde på seg bryllupsklær. Han spurte ham: ‘Min venn, hvordan er du kommet hit inn uten bryllupsklær?’ Men han tidde. Da sa kongen til tjenerne: ‘Bind ham på hender og føtter og kast ham ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.’ For mange er kalt, men få er utvalgt.»

Matteus 22:11-14

BRYLLUPSKLÆR PÅ

Dagens tekst er hentet fra liknelsen om kongesønnens bryllup. I vers 2 leser vi “Himmelriket kan sammenlignes med en konge som skulle holde bryllup for sønnen sin“. Liknelsen var derfor viktig for å fortelle hvem som kan komme til himmelen. Kongen sendte tjenerne sine for å hente inn gjestene (jødene, Guds utvalgte folk), men de ville ikke komme. De var opptatt med sitt eget.

Kongen ville ikke at all maten skulle gå til spille, så han sendte så tjenerne ut for å invitere alle de kunne finne, et bilde på at Ordet om frelse gikk ut til hedningene etter at jødene hadde forkastet evangeliet, “og bryllupssalen ble full av gjester” (vers 10). Jesus Kristus, som  jødene forkastet, har blitt tatt imot av mennesker fra alle mulige nasjoner under himmelen, og alle disse skal i følge Kristi liknelse komme til himmelen.

Så var der en som hadde kommet inn uten bryllupsklær på. Det kan virke hardt at denne personen skulle bindes og kastes ut i mørket utenfor, men bryllupsklærne er et viktig bilde på omvendelsen. Når vi blir frelst, blir vi ikledd Jesus slik at når Faderen ser på oss ser Han ikke syndene våre, men Jesus. Dersom vi ikke har blitt ikledd Jesus gjennom omvendelse og frelse, så har vi ingenting å gjøre i himmelen. Selv jødene kan bare komme til himmelen dersom de har tatt imot Jesus. Løftene deres er sentrert på jorden, ikke i himmelen.

Det at “mange er kalt, men få er utvalgt” (vers 14) har en enkel betydning: Jesus døde for alle mennesker på hele jorden og har med det kalt alle inn til bryllupet – det vil si himmelen – men ikke alle har sagt “ja” til invitasjonen. Vil du være med til himmelen? Da må du ta imot Jesus Kristus som personlig Frelser og følge Ham, så vil Han vise vei for deg til himmelen.


23 SEPTEMBER

Vis meg mynten som skatten betales med!» De rakte ham en denar, og han spurte: «Hvem har bildet og navnet sitt her?» «Keiseren», svarte de. Da sa han til dem: «Så gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.»

Matteus 22:19-21

KEISERENS ELLER GUDS?

Fariseerne ønsket å narre Jesus til å si noe de kunne bruke mot Ham (vers 15). Når de kom foran Ham roste de Ham med vennlige ord og sa “Mester, vi vet at du alltid holder deg til sannheten og lærer sant om Guds vei. Du bryr deg ikke om hva andre synes, for du ser ikke på person eller rang” (vers 16). Så kom de med spørsmålet som var ment å lure Ham; “Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke?” (vers 17). Jesus, som er den allvitende Gud i menneskeform, så intensjonene deres. Det var derfor Han sa “Dere hyklere, hvorfor setter dere meg på prøve?” (vers 18).

Svarte til Jesus var genialt. “Hvem har bildet og navnet sitt her?” Det er en enkel sannhet at noe tilhører Gud, og noe ikke. Du kan ikke tjene Gud om Mammon (Matteus 6:24, Lukas 16:13). Penger i seg selv ikke roten til alt ondt, men kjærlighet til penger er (1 Timoteus 6:10). Vi kan ikke ha to herrer over livene våre, bare en. Vi må “gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.”

Vi som er kristne er dyrebart kjøpt. Gud har kjøpt oss, kropp og sjel, med Jesu blod. Når vi blir kristne blir vi frikjøpt fra synden, og Gud eier oss, ikke djevelen. Det er en bibelske sannhet at den som ikke tilhører Gud, tilhører denne verdens gud som er djevelen. Når Gud kjøper oss frie fra synden, setter han sitt merke på oss, den Hellige Ånd, og vi skal i all evighet tilhøre Ham. Dersom du ikke har tatt imot Kristus som din Frelser, så er du ikke frikjøpt. Da har du ikke Guds bilde på deg, men “keiserens bilde“, og du tilhører denne verden istedenfor å være en kommende innbygger i Guds rike, i himmelen.


24 SEPTEMBER

Da han satt på Oljeberget og disiplene var alene med ham, kom de og spurte: «Si oss: Når skal dette skje, og hva er tegnet på ditt komme og verdens ende?»

Matteus 24:3

JESU ANDRE BERGPREKEN

Matteus 5:1-7:28 kaller vi “Jesu bergpreken” eller bare “Bergprekenen”. Dette fordi Jesus satt på et fjellberg og lærte folket en av de mest fremtredende talene i hele Bibelen. Antakelig var dette på Hattins Horn, et fjell omtrent syv engelske mil sør for Kapernaum. I Matteus 24-25 så sitter Jesus igjen på et fjell, men denne gangen på Oljeberget i Jerusalem. Viktigheten av disse to kapitlene har gjort at mange har kalt dette “Jesu andre bergpreken”.

Det er viktig for å få forståelse for disse kapitlene ved å ha det rette profetiske perspektivet på hva Kristus sier her. For det første så er det viktig å innse at disiplene her stiller tre forskjellige spørsmål:

  1. Når skal dette skje?” Dette” peker tilbake på Jesu uttalelse om at tempelet skulle rives ned, noe som skjedde 40 år senere.
  2. Hva er tegnet på ditt komme?» Dette vil si, Jesu andre komme når Han kommer for å rykke bort menigheten.
  3. Hva er tegnet på verdens ende?” Dette er ikke en korrekt oversettelse av det greske ordet “aion”, som betyr “tidsalder”. Spørsmålet blir derfor “Hva er tegnet på enden av denne tidsalderen?”

Jesus svarer disiplene i disse to kapitlene, men det er viktig å huske på at menigheten har andre løfter enn nasjonen Israel har, og disse to har forskjellige fremtider beskrevet i endetiden. Det er også en del diskusjon om spørsmål 3 gjelder “tidsalder” eller “tidshusholdning” som kan defineres forskjellig. Det er imidlertid viktig å innse at Jesu komme og tidsalderens ende ikke er på samme tid.


25 SEPTEMBER

Da kan himmelriket sammenlignes med ti brudepiker som tok oljelampene sine og gikk ut for å møte brudgommen. Fem av dem var uforstandige, og fem var kloke. De uforstandige tok med seg lampene sine, men ikke olje. Men de kloke tok med seg kanner med olje sammen med lampene.

Matteus 25:1-4

DE TI JOMFRUENE

Når det gjelder profetier og liknelser som omhandler endetiden finnes det ofte flere teorier. Det kan ofte være vanskelig å få rett perspektiv når det gjelder Hvem, Hva, Hvor og Når. Vi må vite hvem profetien gjelder, hva som skal skje, hvor det skal skje og når det skal skje.

Så hvem er de ti jomfruene med lampene? Vi legger merke til at dette bryllupet er et bilde på himmelriket, noe som ville tilsi at jomfruene er kristne som venter på sin brudgom, Jesus Kristus. Det at de er jomfruer vitner om at de fremstår som rene og ikke tilskitnet av denne verdens synd. Alle hadde lamper, og olje er i flere sammenhenger sammenliknet med den Hellige Ånd. De ventet alle på at brudgommen skulle komme og hente sin brud. I jødiske bryllup kom brudgommen på kvelden eller natten for å hente bruden og føre henne til brudgommens hus hvor bryllupsfesten var. Så langt, så bra.

Men så går lampene til fem av jomfruene tomme for olje. De må løpe og kjøpe mer olje slik at de kan tenne opp lampene sine igjen, men i mellomtiden kom brudgommen og hentet de fem vise jomfruene som fremdeles hadde olje i lampene sine og tok dem med til bryllupet. Ikke bare det, men når de fem uforstandige jomfruene kom og baket på døren til bryllupsfesten ble de sendt vekk med ordene “Jeg kjenner dere ikke!” (vers 12). Betyr dette at de kristne kan risikere å ikke komme inn til himmelen til tross for at de hadde olje (den Hellige Ånd)?

Ikke tenk så komplisert! Menigheten er bruden til Kristus, ikke brudepikene Hans. Jødene, derimot, er ikke del av menigheten. Og tenk om olje i denne liknelsen bare enkelt og greit betyr olje. Matteus 25:13 sier jo at Jesus enkelt og greit ville at folk skulle være klare for Hans komme. Noen vil være klar til å dra til himmelen av jødene, de som er gjenfødte i Kristi navn, de andre må vente på Guds kløfter til dem om et rike på jorden.


26 SEPTEMBER

Han gikk fram et lite stykke, kastet seg ned med ansiktet mot jorden og ba: «Min Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»

Matteus 26:39

“IKKE SOM JEG VIL, MEN SOM DU VIL”

Jesus, Menneskesønnen til Gud Faderen, ble født i en stall selv om Han var kongenes Konge. Han kom til jorden med et bestemt oppdrag. Han visste at Han måtte dø på korset for at Han ved sitt blod kunne kjøpe fri alle sjeler fra syndens lenker som vi alle har vært slaver for. Jesus var ikke bare 100% Gud, Han var også 100% menneske. Da dødens time nærmet seg var Jesus redd. Han ba til Faderen om å slippe lidelsen, smerten og latterliggjøringen som lå foran Ham.

Men Jesus avsluttet bønnen sin med disse velvalgte ordene: “Men ikke som jeg vil, bare som du vil.” Begeret Han nevnte var ofte brukt i Skriftene som å være fult med sorg, lidelse, skrekk og død, men alt dette var Jesus villig til å lide på grunn av Hans kjærlighet for oss. Eksempelet Hans viser den perfekte tro når Herren Jesus var villig til å lide alt dette til tross for at Han som menneske gjerne ville slippe det. Dette er vårt skinnende eksempel som vi må forsøke å følge etter.

Ofte kan det være vanskelig å leve som en kristen i denne verden som er så gjennomsyret av synd at vi føler oss helt omringet. Jesus ydmyket seg selv og var lydig helt til døden (Filipperne 2:8), og den som elsker noen så høyt gir det ultimate offer for dem. Spørsmålet for oss er hvor høyt vi elsker Gud. Er vi villige til å drikke det begeret som blir gitt oss? Er vi villige til å lide i dette livet slik at vi kan samle oss skatter i det neste livet? Paulus sa det slik: “Jeg mener at det vi må lide her i tiden, ikke er for noe å regne mot den herlighet som en gang skal åpenbares og bli vår» (Romerne 8:18). 


27 SEPTEMBER

Over hodet hans hadde de satt opp en innskrift med anklagen mot ham: «Dette er Jesus, jødenes konge.»

Matteus 27:37

I.N.R.I.

Hva stod på korset til Jesus? Alle evangelistene har nevnt skiltet som Pontius Pilatus satte på korset over hodet på Jesus. Noen sier at det stod I.N.R.I., men dette er bare forkortelser. Antakelig stod det følgende på korset: “Iesvs Nazarenvs Rex Iaeorvm” som kan oversettes “Jesus Nasareeren, kongen av jødene”. De forskjellige versjonene i de fire evangeliene er bare litt forskjellig fokus på skriften. Noen fokuserte på forskjellige deler av skriften. Matteus, for eksempel, hadde ikke med “Nasareeren” eller “fra Nasaret” i Matteus 27:37.

Alle visste at Jesus var fra Nasaret. Det som var anklagen mot Jesus var at Han ble kalt “jødenes konge“. Som Gud var Jesus ikke bare jødenes konge, men kongenes Konge, konge over hele varden. Han var den lovede Messias, og bare en uke før, på Palmesøndag, hadde Jesus blitt hyllet som konge da han red inn til Jerusalem på en eselfole. Jødene ønsket at Messias skulle komme, men de forventet en konge og en leder som ville fri den fra det romerske tyranniet. Jesus syntes ikke å være denne lovede kongen. Han snakket om nestekjærlighet og oppofrelse, et budskap som jødene ikke ville høre på denne tiden.

Det er imidlertid viktig å poengtere at Jesus vil komme tilbake til jorden som seiersherre og styre hele jorden fra Jerusalem i en periode på 1000 år. Da vil Han være den kongen som jødene ønsket Han skulle være. Jødene ville ha Ham korsfestet siden Han påstod at Han var den Messias som skulle komme. De sa “La blodet hans komme over oss og våre barn”, og derfor har mange beskyldt jødene for å forkaste Jesus. Dette var imidlertid nødvendig for at frelsen skulle komme hedningene til del.


28 SEPTEMBER

Da revnet forhenget i tempelet i to, fra øverst til nederst. Jorden skalv, og klippene slo sprekker. Gravene åpnet seg, og kroppene til mange hellige som var sovnet inn, ble reist opp.

Matteus 27:51-52

FORHENGET SOM REVNET I TO

Det var flere ting som skjedde da Jesus døde på korset. Jorden skalv i et jordskjelv så voldsomt at offiseren og folkene hans som passet på ble overbevist om at Jesus var Guds Sønn (Matteus 27:54). Dette var noe som alle merket. Klippene slo sprekker og gravene åpnet seg. Det greske ordet “egeiro” betyr “å våkne opp”. Det betyr at de døde ikke bare ble “reist opp” på grunn av jordskjelvet som beveget klippene og gravene, men ved et Guds mirakel ble de levende igjen. Flere av disse gikk ut i byen Jerusalem og ble sett av mange vitner. Dette var et viktig bilde for oss at de døde kan bli levende igjen når Jesus kommer tilbake for å hente oss.

Det er ikke sikkert om forhenget i tempelet revnet før jordskjelvet (det er nevnt før jordskjelvet i 27:51) eller om det var et resultat av jordskjelvet. Begge deler er mulig, og det spiller ikke noen rolle. Forhenget i tempelet hang foran det aller helligste hvor bare øverstepresten kunne komme inn og ofre syndoffer på vegne av alle jødene. Da Jesus døde kom Han inn for Faderen som vår perfekte øversteprest. Skillet som hindret vanlige folk å komme til Gud ble nå fjernet, og vi trenger ikke lengre å gå via en prest for å komme til Gud. Vi kan be til Faderen i Sønnens navn. Før Jesus døde på korset kunne bare prestene komme frem for Gud i det aller helligste i tempelet. Jesus har tatt vekk synden som skiller oss fra Gud. Vi kan komme til Ham og få evig liv på grunn av korset og oppstandelsen.


29 SEPTEMBER

Mens kvinnene var underveis, kom noen av vaktmannskapet inn til byen og fortalte overprestene alt som hadde hendt. Overprestene og de eldste kom da sammen og ble enige om hva de skulle gjøre. De ga soldatene en stor sum penger og sa: «Si at disiplene hans kom om natten og stjal ham mens dere sov. Skulle landshøvdingen få høre det, skal vi snakke med ham, så dere kan være trygge.» De tok imot pengene og gjorde som de fikk beskjed om. Og dette ryktet spredte seg blant jødene og har holdt seg til denne dag.

Matteus 28:11-15

VAKTENE VED GRAVEN

I Matteus 27:62-66 leser vi “Neste dag, dagen etter forberedelsesdagen, gikk overprestene og fariseerne sammen til Pilatus og sa: «Herre, vi er kommet til å tenke på hva denne bedrageren sa da han ennå levde: ‘Etter tre dager blir jeg reist opp.’ Gi derfor ordre om at graven blir godt sikret til den tredje dagen, så ikke disiplene hans skal komme og stjele ham og si til folket at han er stått opp fra de døde. Da ville vi få et nytt bedrag, verre enn det første.» Pilatus svarte: «Her har dere vaktmannskap. Gå så og sørg for vakthold slik dere finner det best.» Da gikk de av sted og sikret graven, både med segl som de satte på steinen, og med vaktmannskap.”

Når vi leser dette skulle en tro at graven var sikret. Englene som kom skremte imidlertid vekk disse stolte, sterke romerske soldatene, og de måtte finne en løsning. Det kan virke som en enkel forklaring, men de måtte bestikkes med penger for å gjøre det. Dersom en romersk soldat sovnet på vakt, ble han dømt til døden. Derfor var det nødvendig at disse soldatene måtte “føle seg trygge“. Dessuten, hvordan kunne de bevitne det som hadde skjedd mens de sov? Forklaringen deres hadde flere huller, men likevel har denne løgnen blitt stående som forklaring på hvordan Jesus forsvant fra graven.


30 SEPTEMBER

Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»

Matteus 28:18-20

MISJONSBEFALINGEN

De siste ordene i Matteus evangelium er velkjente for kristne verden over. Vi kaller dem “misjonsbefalingen”, og den finnes også i Markus 16:15 og Apostlenes gjerninger 1:8. Dette var det siste Jesus sa til disiplene sine før Han dro opp til himmelen. Som i mange tilfeller var det viktige ord som måtte meddeles før Han måtte dra, akkurat som foreldre gir sine siste instruksjoner til barna sine like før de skal dra og forlate barna hjemme.

Jesus sier at Han har fått all makt i himmel og på jord. Det er ikke noe som er for vanskelig for Ham. Han er i stand til å gi oss det vi trenger for å gå ut i Jesu navn og vitne for Ham. Vi har fått i oppgave å gå ut til hele verden og gjøre folk til disipler, “matheteuo“, som betyr å bli elever som studerer Jesu lære. Etter at de har blitt disipler (blitt frelst), så skal de døpes i den treenige Guds navn. Dette er ikke det som frelser dem, men det er et offentlig vitnesbyrd på Jesu død og oppstandelse, og at de har begynt et nytt liv, et liv sammen med Jesus Kristus.

Etter dåpen følger en opplæring i troen av de nye disiplene. Mange ber Jesus komme inn i hjertene sine og frelse dem, og så blir de stående der og unders “hva nå?”. En grundig opplæring i troen er helt nødvendig ettersom djevelen er ute etter å hviske løgner i ørene deres slik at de ikke kan vokse åndelig eller gjøre Guds vilje. Til slutt lover Jesus at Han skal være med både nye og gamle disipler “til slutten av denne tidsalderen”, eller hva mange kaller jordens ende. Dette gjeler åpenbart til Jesu andre komme da Han skal komme å “rykke opp” de som tror på Ham.


 

Advertisements
%d bloggers like this: