Del 1: Generell beskrivelse av tabernaklet

Bilderesultat for tabernaklet

De som ønsker å forstå den bokstavelige meningen med tabernaklet og dets forskjellige tjenester burde lese gjennom Mosebøkene fra og med 2 Mosebok 25, og de som ønsker å forstå både den bokstavelige og den billedlige betydningen og ønsker å føle den åndelige betydningen av disse tjenestene burde lese Hebreerbrevet i tillegg til Mosebøkene, ettersom Hebreerne er den Hellige Ånds kommentar til tabernaklet og dets tjenester. Uten det brevet kan ingen forstå den åndelige betydningen av mye av det som Moses skrev: det er nøkkelen til Pentateuken (Mosebøkene) og store deler av det Gamle Testamentet.

Tabernaklet var et telt; det var en kostbar bygning, men likevel et telt; det var Guds telt hvor Han bodde og vandret med Sitt folk i ødemarken (2 Mosebok 25:8, 4 Mosebok 9:15, 2 Samuel 7:6, Apostlenes gjerninger 7:38-50). Ettersom Guds folk bodde i telt, så ville også Gud ha et telt og bo blant dm som deres Guide, Far og Konge; men etterpå, når de hadde slått seg ned i Kanaan og bodde i hus med takstein på, så tillot Han at de bygget Ham et hus i Jerusalem, som Han da fylte med Sitt nærvær akkurat som Han tidligere hadde fylt tabernaklet.

Da Gud bodde i tabernaklet, og etterpå i tempelet, og menneskene måtte komme til tabernaklet eller tempelet for å komme til Gud. Slik bodde Gud i Kristus (2 Korinterbrev 5:19), og alle som ville komme til Gud måtte komme til Kristus: for det finnes ingen annen vei til Gud (Johannes 14:6, 6:37). “Og Ordet ble menneske og tok bolig,” eller ‘tabernakel’ “iblant oss” (Johannes 1:14). “Jesus svarte dem: «Riv ned dette tempelet, og jeg skal reise det opp igjen på tre dager.»… Men det tempelet han talte om, var hans egen kropp” (Johannes 2:19, 21) Disse skriftstedene viser oss klart at Kristi legeme var Guds bolig. Og vi burde alltid huske på at der var bare ett tabernakel, så der er bare en Kristus, og ingen kan bli frelst fra den kommende vreden foruten dem som kommer til Ham; og at en mann måtte komme ut av leiren for å komme til tabernaklet, akkurat som en mann må komme ut fra verden og være adskilt i ånden før han kan virkelig være i Kristus. Det er en Satans løgn å tro at en mann kan være i verden og i Kristus samtidig; eller at en kan komme til Kristus uten å forlate verden i ånden for å komme til Kristus, for når en kommer til Kristus legger en verden bak seg. “Hadde dere vært av verden, hadde verden elsket sitt eget. Men dere er ikke av verden. Jeg har jo utvalgt dere fra verden, og derfor hater verden dere” (Johannes 15:19).

Alt ved tabernaklet peker mot Jesus Kristus: leseren av denne boken må derfor forvente å finne mye om Ham på disse sidene, Han som er gleden av Faderens store hjerte, og fryden og æren av Hans folk. Dersom leseren elsker navnet Jesus vil han finne stor glede ved å lese denne boken jeg nå begynner å skrive; men dersom Kristus ikke er dyrebar for leseren, er det ikke sikkert at han vil finne noen trøst i å lese denne boken, og han kan like gjerne legge bort denne boken. Men som forfatter forventer jeg at mesteparten av de som leser denne boken vil elske det fantastiske Jesunavnet mer enn noe annet navn de noensinne har hørt; og jeg inviterer dere til å bli med på en reise gjennom tabernaklet og tabernaklets forgård, og dere blir tilbudt tjenester på denne reisen hvor få personer har gått tidligere. Her gis ingen sannhet som ikke har blitt oppdaget og testet av meg først, og dere vil ikke bli ledet et sted hvor Kristus ikke har ledet meg først. Studien av tabernaklet har vært en slik stor glede at det håpes at leserne vil erfare like stor glede.

La oss først stå på utsiden av tabernaklet og betrakte skyen som hviler oppå tabernaklet. “For Herrens sky lå over boligen om dagen, og om natten lyste den som ild for øynene på hele Israels hus, så lenge vandringen varte” (2 Mosebok 40:38). Dette var ikke bare en røyksøyle som steg opp fra teltet, men den var spredd utover hele leiren slik at den kunne beskytte dem fra solen skadelige stråler (Salme 105:39). Fra denne skyen guidet Jehova Sitt folk gjennom ødemarken (2 Mosebok 13:21, Salme 78:14, se også 4 Mosebok 9:15-23, 5 Mosebok 1:29-33, 3 Mosebok 16:2, 2 Mosebok 16:7-10). Dette representerer Guds Ord som Han bruker til å guide Sitt folk gjennom verdens ødemark hvor Han gir lys til sorgens mørke. Ved Hans Ord regulerer Han bevegelsene til det sanne Israel; ved dette uttrykker Han Sin glede og Sin misnøye til dem og deres handlinger. Akkurat som de ofte ville stirre inn i skyen, så skulle vi ofte stirre inn i Ordet og søke å bli styrt Dets retningslinjer. En mann kunne vite veien til tabernaklet fra hvor som helst i leiren på grunn av denne ildsøylen, og dersom han var guidet av den ville han være sikker på at han kunne finne Guds bosted. Så dersom en mann ønsker å finne Herren, så la ham søke Skriftene, så vil de lede ham til Jesus; akkurat som Bunyans Kristen lot seg fylle med dette lyset, og snart vil han finne porten – som er Jesus…


 

%d bloggers like this: