Del 10: Den vakre tildekningen

Related image

La oss nå se på de innerste gardinene som ble kalt tabernaklet, den eneste tildekningen som kunne sees av prestene når de var inne i helligdommen. De var laget av fint lin, av blått, lilla og karmosinrødt, materialer som ble arrangert til å forme vingene av kjerubene; dette ville bli en koloss av en kjerub komponert av blandede blå, lilla og rød farget ull, sydd med nål på det rene hvite linet i bakgrunnen. De brilliante og utvidede fjærene til kjeruben ville danne taket på rommet hvor prestene tjente framfor Herren.

Den ytterste bedekningen var av takasskinn. Alle kunne se den bedekningen, men det var ingen skjønnhet i de, men den innerste tildekningen som ikke kunne sees av folk på utsiden var fylt med skjønnhet. Denne bedekningen fremstiller den gjennomskuelige skjønnheten, usigelige skjønnheten, umålbare og uendelige fortreffeligheten av vår underfulle Jesus. Og som bare prestene så dette er det bare Herrens folk – de åndelige prestene – som kan se skjønnheten ved Kristi person: millionvis av mennesker kan bare se takasskinnene når de ser på Kristus; og mange av Herrens folk kan ikke se lengre enn de rødfargede værskinnene. Det er en stor velsignelse å få se så mye av Kristus, og enda større velsignelse å se Ham fremstilt med geitehår bedekning, og å kjenne Ham som vår Frikjøper, som har fjernet all synd og brakt oss til Gud.

Klare syn på Kristi arbeid vil roe samvittigheten og gi hvile til de bekymrede sinn. I bedekningene som har blitt betraktet har vi sett Kristi arbeid, men i den vakre tildekningen vi nå ser foran oss ser vi et bilde av den dyrebare personligheten til Kristus som gir hvile til hjertet. Når vi ser Ham som den vakreste og mest elskelige personen i universet blir Han det største målet for vår kjærlighet: våre beste følelser blir så plassert i Ham, og vi hviler i Kristi kjærlighet, med full godkjenning av samvittigheten, og uten noen ulemper i det hele tatt. Dette er sann lykke, som ingen ting på jorden kan forstyrre, og som fortsetter i evighet.

La en mann eller kvinne feste øynene sine på Kristus slik som Han blir fremstilt på denne tildekningen, så vil han føle at han blir løftet ut av det syvende kapittelet av Romerbrevet, hvor der er liv, men ikke frihet, og han vil bli satt ned på den grønne beitemarken i det åttende kapittelet, men “ingen fordømmelse” som de første ordene, og “ingen adskillelse” som de siste ordene i kapittelet; men hele rommet mellom første og siste verset blir fylt med den beste maten en kristen kan lyste etter. Eller, for å bruke et annet bilde, kan jeg si at riktig syn på Kristi personlighet vil ta en mann eller kvinne ut av den febrilske regionen til Predikerens bok, hvor der ikke finnes annet enn rastløshet, skuffelse og ergrelse i sjelen, og plasserer ham eller henne i hagen beskrevet i Salomos høysang, hvor en kan sitte under kjærlighetens banner, plukke frukt fra livsens tre, og drikke vin av åndelig nytelse.

Det er veldig instruktivt å observere at livkjortelen som høyesteprestene brukte var laget av samme materiale som bedekningen hadde som de hadde øynene festet på hver gang han så oppover mot taket på Guds oppholdssted. Og når den kristne ser på Kristus, så full av nåde og skjønnhet, kunne han eller hun også si “Dette er det navn ha skal kalles med: Herren, vår rettferdighet” (Jeremia 23:6, 33:16).

For jeg vet at i meg, det er i mitt kjød, bor intet godt” (Romerne 7:18), og når vi betrakter oss selv i Kristi nærvær, som er så hellig og vakker, så “angrer vi i støv og aske” (Job 42:6); men når vi blir ikledd kjortelen uten lyte, full av Hans rettferdighet, blir vi vakre og skjønne (Salomos høysang 7:6). I oss selv er vi så sorte som teltene i Kedar: men i Kristus er vi fagre som Salomos gardiner (Salomos høysang 1:5, 15).

“Jesus, vår rettferdige Herre! Du er vår ynde, vår vakre bekledning! Midt i en flammende verden kan dette sees, Med glede skal vi løfte opp hodet.”

“Denne kjortel uten lyte dukker opp, Når vår ødelagte natur synker: Ingen tid kan forandre dets glød; Kristi kjortel er alltid ny.”

Og som kjortlene med ære og skjønnhet ble påkledd Aron den dagen han ble innviet til sin tjeneste, og det kostet ham ingenting, slik koster kjortlene som pryder de kristne ingenting. Det er Guds frie gave, akkurat som klærne som Gud laget for Adam og Eva var frie gaver fra Gud til dem. Men det har kostet vår kjære Jesus mer enn englenes tunger kan uttrykke, eller en engels hjerte kan forstå. Det har kostet Ham så mye at det er forfengelig å forsøke å samle den summen. Og hva skal vi gi tilbake for hele denne manifestasjonen av Hans kjærlighet? Vi vil falle på ansiktene våre foran Ham og rope “Jesus Kristus, det troverdige vitne, den førstefødte av de døde og herskeren over kongene på jorden. Han som elske oss og løste oss fra våre synder med sitt blod, og som gjorde oss til et kongerike, til prester for Gud, sin Far – ham være æren og makten i all evighet. Amen” (Johannes åpenbaring 1:5-6).

La også den kristne huske på at Herren Jesus Kristus er en virkelig person, og i Ham har vi en levende, personlig venn; en som virkelig elsker oss og aldri glemmer oss. Å, tenk på Ham; ikke bare på gavene Hans, men på Ham som gir gavene, giveren; ikke bare på løftene, men på Han som gir løftene. Tenk på Ham, ikke som et barn i krybben, eller hengende på et kors, eller liggende død i Josefs grav, hvor dyrebare disse bildene enn er; men tenk på Ham som Den Oppstandne, evig levende – som vår egen kjære Frelser som venter på oss ved Guds høyre hånd hvor der er en fylde av lykke og glede i all evighet (Apostlenes gjerninger 7:55, Salme 16:11). La språket vårt overfor Ham være –

“Usett elsker vi Deg, holder av Ditt navn; Men når øynene våre ser, Med lykkelig undring bryter vi ut, ‘Halvparten har ikke blitt sagt!'”

Der er en ting til som kan settes i forbindelse med denne tildekningen som vi må ta i betraktning før vi forlater dette emnet: kjerubfigurene som kunne sees her og på sløret som delte det hellige fra det aller helligste. Kjerubene synes for meg å symbolisere Guds store kraft som Han oppnår både Hans nåde og dom med. De er eksekutører av Hans vilje. Om prestene så på sløret som var foran dem eller bedekningen som var over hodene deres, så møtte alltid disse symbolene på Guds store kraft øynene deres. Disse kjerubene representerer Kristus; all makt er gitt til Ham. Guds store kraft er i hendene på Ham som er vår personlige venn, og Han bruker den kraften for vårt gode. Som prestene ble beskyttet under vingene til kjeruben, slik finner også den kristne tilflukt under skyggen av Jehovas vinger (Salme 57:2).

La meg bo i ditt telt i all evighet, la meh finne ly i dine vingers skjul! Sela” (Salme 61:5).

Med sine vingefjær dekker Han deg, og under hans vinger finner du ly” (Salme 91:4).

For du har vært min hjelp, og under dine vingers skygge jubler jeg” (Salme 63:8).

Akkurat som høna samler kyllingene sine under vingene sine, slik samler Herren Jesus sine egne og dekker dem med sine fjør.

“I Deg ser vi ære, Av sikkerhet, styrke og skjønnhet; Og all vår hvile og fred skal sees Vår helligdom, Herre, i Deg.”

“Og fiender og frykter til tross, Gjemmer Du oss i Deg; Og mens vi hviler våre sjeler i Deg, Vær Du vår helligdom.”


 

%d bloggers like this: