Del 13: Bordet med utstillingsbrødet

Image result for table of showbread

På den nordlige siden av det hellige stod gullbordet (2 Mosebok 40:22-23). Det var ca. 50 cm bredt, 101 cm langt og 76 cm høyt (2 Mosebok 25:23). Instruksjoner om hvordan brødet skulle ligge ble gitt i 3 Mosebok 24:5-9.

Brødet var laget av fint mel og var usyret. Det ble plassert på bordet på sabbat morgenen og ble liggende der foran Herren til neste sabbat da det ble fjernet og lagt i en kurv som Aron og sønnene hans kunne spise fra, men de måtte spise det i det hellige. Så kom man med tolv nye brød og lagt i to bunker på det rene bordet.

Brødet representerer Kristus “det levende brød som er kommet ned fra himmelen” (Johannes 6:51). “Brødet som vi bryter, er det ikke samfunn med Kristi legeme?” (1 Korinterbrev 10:16).

Tabernaklet var oppholdsstedet for Israels største konge. Prestene var tjenerne Hans som tjente i det huset. Og Jehova hadde et bord for tjenerne Sine; eller: Han mettet dem fra Sitt eget bord.

Dette brødet var laget av fint mel. Fint mel er brødkorn som har blitt forslått til det er glatt og jevnt. Kristus er brødkornet som ble forslått, og i Ham er der ingen røffhet eller ujevnheter. I oss er der mye ujevnheter; we er myke og glatte en dag, og forandret og ujevn neste dag. Men slik var det ikke med Kristus. Omstendighetene Han ble plassert i forandret seg hele tiden, likevel forble Han alltid den samme – uforandret og uforanderlig.

Surdeig er bildet på det onde; det er korrupt og en ødeleggende ting (Matteus 16:6-12, Markus 8:15, Lukas 12:1, 1 Korinterbrev 5:6-8, Galaterne 5:9). Kristus var foran Gud hele livet Hans, akkurat som brødet var foran Gud i tabernaklet i syv dager. Nummer syv er bilde på fullkommenhet; det er en komplett periode. Og akkurat som Gud ikke fant noe gjør i brødet når det lå foran Ham på bordet, så fant Han intet ondt i Jesus gjennom Hans liv på jorden; og akkurat som brødet ble tatt fra bordet og gitt til prestene, slik ble Kristus gitt til de troende, de åndelige prestene, slik at de komme leve ved Ham.

Han er vår mat, vårt daglige Brød. Og akkurat som vi må ha brød hver dag på bordene våre, samme hvilken søt eller salt mat vi har i tillegg, så må vi på samme måten fores på Kristus hver dag. Vi kan ha mye annet og mange andre venner, men vi kan ikke klare oss uten Kristus.

Kristus er mat for troen vår; for vår tro er sterkest og renest når vi tenker minsttroen vår og mest på Jesus, Forfatteren og Behandleren og vår gjenstand for tro. Kristus er maten for håpet vårt; for kan ikke ha noe håp om himmelen uten Ham. Han er maten for gleden vår; “For det er vi som er de omskårne, vi som tjener Gud i hans Ånd og roser oss (gleder oss) i Kristus Jesus”, “Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere!” (Filipperne 3:3, 4:4). Vil du ha glede? Da må du ha Kristus. Når Han kommer inn i hjertet bringer Han med Seg nok glede til en fest både for Ham og for sjelen (Johannes åpenbaring 3:20).

“Let gjennom hele skaperverket, Glede uten Kristus finnes ei.”

Kristus er mat for kjærligheten vår. Jeg kunne aldri ha elsket Gud dersom jeg ikke hadde sett Ham i Kristus. Kristus er beviset og uttrykket for Guds store kjærlighet for menneskene; og når jeg ser dette, fungerer troen min av kjærlighet og drar meg mot Gud, og jeg synger “Jeg elsker Ham fordi Han først elsket meg!” Dess mer jeg mediterer på Kristus, dess varmere og renere blir min kjærlighet til Gud. Jeg kan ikke elske Gud ved å forsøke å elske Ham, men når jeg ser og føler at Gud elsker meg, syndig som jeg er, og det som sett i Kristus for Hamn er den mest elskelige og elskbare vesenet i hele universet, så føler jeg kjærlighet, glede og fred velle opp inni hjertet mitt, og jeg finner hvile med en gang.

Ingen kan være sunne og sterke dersom de ikke får mat; og ingen sjel kan være virkelig sunn som ikke mates med Jesus Kristus. Å spise en bok er å betrakte den grundig, og ete kjødet og drikke blodet til Kristus er å betrakte Ham med tro og kjærlighet; det er å motta Ham i hjertene våre. Dette er forfriskende for sjelen, tilfredsstillende for sjelen, og uforgjengelig føde fra Faderens hus. Å mates av denne velsignede maten vil hindre oss å lengte etter slapset som grisene spiser. I Kristus har Gud forsørget et fest for svake og sultne sjeler; og sultne sjeler mottar Ham med takknemlighet, men de andre snur seg vekk.

Bare prestene kunne spise dette Brødet (Matteus 12:4, Markus 2:26). On en mann må i dag være en prest før han kan entre inn i det sanne tabernaklet og ete maten i Faderens hus. Prestene kunne ikke spise utstillingsbrødet utenfor tabernaklet; de måtte spise det inne i det hellige (3 Mosebok 24:9). Så en mann måtte være hellig for å kunnefinne full fornøyelse i Kristus. Glede og hellighet er tvillingsøstre, og de går side ved side: de blir aldri adskilt, så du kan ikke ha det ene uten det andre. Dess mer vi fester med dette himmelske brødet, dess helligere og lykkeligere blir vi. Å forsømme denne daglige maten vil gjøre oss mindre lykkelig og mindre hellig.

Dette brødet kostet ikke prestene noe; alt de måtte gjøre var å motta det og spise det: slik er Kristus også Guds frie gave. Han er maten som den store Faderen har besørget for Sine barn. De skal ikke betale for det; de ganske enkelt nærmer seg bordet som deres elskede Far har dekket for dem, og de spiser mens de takker Gud. Men selv om maten ikke koster oss noe, så må vi aldri glemme at det kostet Faderen en stor sum. Vi dekker bordet for våre barn, og vi ønsker dem velkommen til bordet, men de har ingen tanker for omsorgen og problemene foreldrene har hatt når de har ordnet dette for dem. Og vi er tilbøyelige til å glemme at det som var en gratis gave til oss har kostet Faderen veldig mye.

Spise og drikke er handlinger som vi ikke kan gjøre for hverandre. Det kan hende at maten er veldig god, men det gir oss ikke styrke og næring for kroppen før vi spiser det; ved å gjøre dette blir maten min. På samme måte må vi ta imot Kristus ved tro og motta Ham for oss selv. “Sannelig, sannelig sier jeg dere: Dersom dere ikke eter Menneskesønnens kjød og drikker hans blod, har dere ikke liv i dere!” (Johannes 6:53).

“Hyll Deg, Livets Brød! Du er Guds rikeste gave. Her, langt borte fra bråk og stri, Til Deg løfter vi våre hjerter.”

“Hyll Jesus, Guds Lam! Ditt kjød er sannelig føde; Hyll Deg, slåtte Stein! Fra Deg fløt det En strøm for alle trengende.”


 

%d bloggers like this: