Del 2: Forhenget til forgården

Bilderesultat for tabernacle courtyard

Etter å ha kikket raskt på tabernaklets generelle utseende vil jeg fortelle litt om forgården som omringet tabernaklet. Den var uten tak, og derfor åpen under himmelen, var omringet med fint tvunnet lin som hang fra seksti søyler med likt mellomrom rundt hele området; de var omtrent 2,7 m høy, var plasserte på messing og var pyntet med sølv rundt toppen – krokene var også av sølv. “Linet er de helliges rettferdige gjerninger” (Johannes åpenbaring 19:8). Det som fremstiller menneskelig rettferdighet blir her sett rundt Guds hellige bosted, for å betegne renheten av stedet Han er på. La oss stå her å beskue det rene linet med håp om at vi kan lære noe om Jesus. I livet og karakteren til Jesus Kristus, den hellige boplassen til Gud, ser vi lin av plettfri renhet; og ettersom man kunne se linet på alle sidene, så kan vi på alle områder se Ham som den Plettfrie; på intet område har Jesu karakter fått en eneste flekk. Både blant venner og fiender, hjemme eller borte, så er Han den samme.

“Livet Hans var rent, uten lyte, og hele Hans natur er renhet…”

Det er trolig at de forhengene ville være løse, og at folkene ville kunne se gjennom lin-gjerdet og se hva som skjedde innenfor. Dette ville kunne avspeile ærligheten i Kristi karakter. Han var ingen bedrager; det var intet svik på Hans lepper. Han levde i en veldig hul tidsalder når svik var hverdagskost; men Han var en gjennomsiktig Mann, en uselvisk Mann, en perfekt Mann.

Ved den østlige enden av forgården var det et forheng som ble kalt Porten (avbildet ovenfor). Grunnlaget for denne porten ville være det samme fine linet som i andre deler av forgården, og maskene ville være nesten fulle av blått, lilla og karmosinrød ull. Denne porten er Kristus, den ene porten, den eneste veien til Gud og til lykken i dette livet, eller i livet som skal komme.

De hvite forhengene ble hengt fra rette søyler som hadde et fundament av messing. Søylene var sterke nok til å holde oppe vekten av forhengene, og de var høye nok til å hindre at linet berørte bakken, eller ble skitten på noen måte. På samme måte var vår Herre Jesus opprettholdt i Sin hellige atferd i hver del av livet Hans av de oppreiste prinsippene som Han hadde i Sin hellige natur. Hvor jublende det er å tenke på at vår velsignede Frelser aldri gjorde noe galt i hele Hans jordiske liv. Livet Hans er av ett slag, og det er rent, uten lyte i noen del; Han sa ingenting som burde ha forblitt usagt; Han gjorde ingenting som burde forblitt ugjort. Han står her som vårt eksempel. En kristen er Guds bolig, kroppen hans er Den Hellige Ånds tempel; det burde bli holdt rent, og menneskene utefor skulle se en kristen lik fint lin av rettferdighet (1 Korinterbrev 6:19-20). Men før der kan være den renheten i livet som vi her snakker om, så må der finnes oppreiste søyler med hellige prinsipper, plantet i sjelen av Den Hellige Ånd. Disse vil holde oppe et menneske under fristelse utenfra. Søylene ble satt opp først, så ble forhengene hengt opp; slik må der være gode prinsipper først, så vil god oppførsel følge; – prinsipper kommer før handlinger, og handlingene følger prinsippene.

Det fine linet kom fra jorden. Det hadde grodd fra frø som hadde blitt kastet på bakken, så hadde det dødd der, og etterpå kom det liv fra døden: der var død og oppstandelse. Etter dette gikk det gjennom mange forskjellige prosesser før det ble sett rundt Guds bolig. Slik ha også den kristne lært død og oppstandelse. Vi må dø, og så bli gjort levende, og så må vi gjennom noen smertefulle prosesser; Satan selv får av og til lov til å sikte og vri oss, og han er røff med sjelen vår; men det er alt nødvendig for å gjøre oss til det fine tvunnede linet som Gud ønsker at vi skulle være. Alle ting er for vårt gode dersom de hjelper oss til å omstille oss til Kristi bilde (Romerne 8:28-29).

“Jeg lengter etter å være lik Jesus, myk, elskende, ydmyk, mild, Jeg lengter etter å være lik Jesus, Faderens hellige barn, Jeg lengter etter å være med Jesus, blant himmelens himmelske trengsel, Å synge Hans pris med de hellige, og lære englenes sang…”


 

%d bloggers like this: