Del 20: Livkjortelen

Image result for tabernacle ephod

Livkjortelen, med brystplaten og  beltet festet til den, og plassert på Aron, konstituerte ham til å bli en tilbeder: utstyrt med dette kunne han nærme seg og tilbe i det helligste. Den ble plassert over den blå kappen og skal ha vært mye kortere enn den, og nådd litt under knærne mens den blå kappen nådde ned til føttene. Den var nær til personen som hadde den på og ble holdt på plass av et belte. Den var laget av gull, blå, lilla, kamosinrødt og fint lin. Disse materialene representerer renheten, skjønnheten og æren til Kristus som Mannen Jesus Kristus og allmektig Gud. Deb ville stråle med gull, og fargene ville være blandet så de kunne vise deres rikdom og skjønnhet på best mulig måte.

De fire materialne var de samme som forhenget var laget av, nemlig fint lin, blå, lilla og kamosinrødt, som  representerer Kristi menneskelighet i all sin fullkommenhet sådan (Hebreerne 10:19-20); men i gulltråden som kledet var brodert med (2 Mosebok 39:3) ser jeg guddommen til Herren, og de to er så sammensatt at du ikke kan ha den ene uten den andre. Jeg ser dette gjennom hele Bibelen. Dersom du vil bla opp til to eller tre skriftsteder vil du kunne se det samme.

I Jesaja 9:6 leser vi: “For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste.” Jesus er barnet som er født og sønnen som er gitt. Her ser vi Kristi menneskelighet. I samme verset er Han også kalt Veldig Gud og Evig Far; der ser jeg guddommen til Jesus Kristus.

Dersom jeg går til Johannes 1:1 leser jeg: “I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud“; der er guddommen soleklart slått fast.. I Johannes 1:14 leser jeg: “Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss”; der er menneskeligheten til Kristus. I Johannes 11 ser jeg Jesus stå ved graven til en venn, og Han gråter; der ser jeg mennesket. Noen få øyeblikk går, og så ser jeg Ham kalle den døde til live; der ser jeg Gud.

Dersom jeg blar til Markus 4 ser jeg Jesus i bak i en båt sovende på en pute; der ser jeg Jesu menneskelighet. Men disiplene vekket Ham og fortalte om den overhengende faren, og Han stor opp og befalte sjøen til å være stille; der ser jeg Jesu guddommelighet. Jeg skal ikke dvele lengre på dette poenget, men du vil bli rikt velsignet dersom du vil søke skriftene på egen hånd om dette emnet.

Baksiden og fremsiden av livkjortelen var festet over skuldrene, der de hang fra. På hvert skulderstykke var det satt en edelsten i gull – en onyx stein, en vakker hvit og halvveis gjennomsiktig stein. I disse edelsteinene var navnene til Israels tolv stammer inngravert. Aron bar navnene til de tolv stammene oppå skuldrene sine. Han presenterte dem på denne måten framfor Herren, og når Gud så ned på Aron så han navnene til folket Sitt uutslettelig inngravert i hvite steiner.

Skuldre er en plass hvor det er styrke. Kristi allmektige styrke tilhører oss. Han bærer både oss og byrdene våre på Sine skuldre (Jesaja 63:9, 40:11, 46:4, Salme 55:23). Herredømmet er på Hans skuldre, og kronen er på hodet Hans. Han er en Konge, og folket Hans må eie Ham som Herre og Mester; de må krone Ham Herre over alt.

“Den store Ypperstepresten, kledd i symboler forteller Om den som alltid lever for å megle; Hvis vakre kappe, med bjeller av gull, Sier at Faderen elsker å høre ham be; Mens på hans skuldre og hans bryst har han Navnene til dem hvis synder og sorger han bar.”

“Men hvem skal stå i det helligste? Som møter blikket, det øyes søken? Som skal nærme seg Faderen ansikt til ansikt? Som entrer hvor all plett av synd må fly? Ingen uten den mannen hvis bryst er rent, Og hvis panne Guds helligdom er sett.”


 

Advertisements
%d bloggers like this: