Del 24: Ofringene

Related image

Bibelen er stappfull av Kristus, og vi trenger alle disse delene for å kunne se hele Kristus. Det er hele Kristus vi trenger – Kristus i Hans stilling, Hans karakter og Hans person – Kristus i den forbindelsen Han hadde til Gud og til mennesker – Kristus som dro til Faderen på menneskenes vegne, og ga Faderen alt Han hadde krevd fra menneskeheten, og så mottatt fra Gud alt som menneskene trengte for å bli lykkelige på en perfekt måte – Kristus i Sin ydmykelse og Sin opphøyelse – Kristus på jordens laveste steder, og Kristus opphøyet til Faderens høyre hånd, og gjort høyere enn himlene.

Bibelen er det store speilet hvor Kristus kan bli sett i alle de forskjellige aspektene som Gud Faderen ønsker at vi skal se Ham. Guds store formål med å gi oss Bibelen er å avsløre Kristus for oss – Kristus som Frelseren, Guds egen kjærlighetsgave; og formålet med å lese i Skriftene burde være å finne Kristus i dem. I 2 Mosebok ser vi innløsningen ved Jesus Kristus, og i 3 Mosebok finner vi adgangen til Gud via Jesus Kristus etter innløsningen er kjentgjort og feiret. Kristus sees her som Offeret, Den som ofrer, og som Presten. Han tilfredsstiller alle Guds hellige krav, og så møter Han menneskene med Sine dype begjær som ikke noe på jorden kan tilfredsstille, og Han forsyner alt vi trenger og fjerner all frykt, og gir glede og fred.

Israelittene var på mange måter et typisk folk. Historien deres har vært typisk i alle detaljer, og alle forordningene deres har i alle detaljer hatt en typisk mening, og krever en spesiell åndelig applikasjon. Nå vender vi oss mot ofringene eller de offer som hebreerne ble beordret å ofre til Gud. Å, at vi ville være i stand til å undersøke dem med øyet renset med åndelig øyesalve! Da vil vi se deres fulle åndelige skjønnhet, forstå deres dype og åndelige betydning, og velsignet føle deres åndelige applikasjon, og innse at Moses virkelig skrev om Kristus, og at mye sann åndelig sannhet kan finnes i disse liknelsene i Gamle Testamentet.

Apostelen Paulus ønsket oppriktig at sønnen hans Timoteus ville være i stand til å riktig dele sannhetens Ord (2 Timoteus 2:15); og det er aller viktigst når vi leser om ofringene at vi er i stand til å dele dem inn i sine respektive inndelinger, eller at vi burde se og innse hvordan Herren har inndelt dem. Få kristne legger merke til dette prinsippet i tilstrekkelig grad, og det er hvorfor så mange leser Skriftene uten å få den nytten de ønsker. Husmoren går ikke til spisskammerset for å finne en kjole, eller til garderoben for å finne brød, og likevel leser mange kristne Skriftene som om hva som helst kan bli funnet i den ene boken så vel som i en annen. Vi burde være så familiær med Bibelen vår at vi vet hvilken sannhet hver bok inneholder, og hvilket bestemt aspekt av sannhet vi får i hvert kapittel, både i Gamle Testamentet og i Nye Testamentet. Vi burde så lese Skriftene slik at vi kan få mest mulig ut av dem, fordi når vi plukker opp Bibelen vår burde vi spørre oss selv hvilken bestemt sannhet vi trenger mest i det bestemte tidspunktet; og så burde vi gå direkte til det stedet hvor den trengte sannheten kan bli funnet.

La oss komme tilbake til ofringene. De er inndelt i to grupper; de velluktende ofringene er en gruppe, og de som ikke er velluktende ofringer er en annen gruppe. Brennofferet, matofferet og fredsofferet tilhører den velluktende gruppen. Syndofferet og troløshetsofferet er ikke velluktende offer. I syndeofferet og troløshetsofferet gjaldt det synd. Synd ble tilregnet alle mennesker, derfor kunne offergavene deres brennes på messingalteret som var Guds bord. Fettet fra syndofferet ble brent på alteret, og blodet ble helt utover bunnen av alteret; men kjøtt og  bein o.s.v. ble bært ut av leiren og brent til aske på bakken som Gud hadde forbannet på grunn av menneskenes synd (1 Mosebok 3:17, 3 Mosebok 4:11-12, 16:27). Dersom noe ikke ble brent måtte det spises av prestene i det helligste. Ikke noe av kjøttet kunne bli lagt på alteret eller Guds bord (3 Mosebok 6:26, 29, 7:6, 10:16-20).

I disse forskjellige ofringene får vi se så mange aspekter av Kristi ene offer. Alle ofrene stod for personene som ofret dem. Kristus ga seg Selv for oss. Han er det sore Offeret som frelser sjeler – “Guds lam, som bærer verdens synhd” (Johannes 1:29, 36). Han ble gjort til synd, eller et syndoffer, for oss (2 Korinterbrev 5:21). Hva enn syndofferet var, om det var brennoffer eller syndoffer, så stod det for den som ofret. Han ble sett i det, og det var foran Guds åsyn på samme måte som offeret var. Dersom han kom til alteret med en geit til et syndoffer, sa han ved denne gjerningen “Jeg er en synder; jeg fortjener å dø og bli forbannet av Gud.” Den geiten stod i hans sted, og synden og skyldfølelsen hans ble gat oppå den, og den ble kastet ut og brent som en forbannet ting. Bålet utenfor leiren, på stedet som har blitt kalt “Ødemarkens Golgata”, var et uttrykk for det sinne Gud hadde overfor synd. Guds vrede falt over den, og den ble ikke spart. Flammene var umettelige så lenge et stykke kjøtt eller bein eller muskler forble ufortært. Geiten ble gjort til synd ved imputasjon. Den hadde ikke begått noen synd; den visste ikke en gang hva synd var; men syndene til en annen ble lagt oppå den, og den døde for de syndene, mens den virkelige synderen gikk fri.

På samme måte leser vi “Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at han ble en forbannelse for oss” (Galaterne 3:13), og “For også Kristus led en gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss fram til Gud, han som led døden i kjødet, men ble levendegjort i Ånden” (1 Petersbrev 3:18). Videre står det i Hebreerne 13:10-12Vi har et alter som de ikke har rett til å ete av, de som tjener ved teltet. For offerdyrenes blod blir båret inn i helligdommen av ypperstepresten til soning for synd, men deres kropper blir oppbrent utenfor leiren. Derfor led også Jesus utenfor porten, for å hellige folket ved sitt eget blod.

Jesus, vårt store Syndoffer, kjente ingen synd, likevel ble Han tilregnet mange synder, og Han led for dem og fjernet dem for oss. Se her hvor mye Gud hater synd, for når Han så det på Sin egen kjære Sønn, sparte Han Ham ikke, men slo Ham og gjorde Ham til skamme (Jesaja 53 – les hele kapittelet). Se her Guds store kjærlighet for syndere. Han elsket syndere, men Han hatet synden. Kjærlighet og nåde ville redde synderen, men rettferdighet og hellighet kunne ikke la synden gå ustraffet, så Gud tok menneskenes synd og la det på Jesus, Hans kjære Sønn, og straffet Ham slik at Han kunne redde menneskene og tilfredsstille både rettferdighet og nåde.

Når en mann kom med et skikkelig syndoffer ble ham alltid kvitt synden sin; og når en mann kommer til Gud med syndofferet sitt, så får han tilgivelse og fred: han er frelst fra syndene sine. “Derfor skal dere vite, brødre, at ved ham forkynnes syndenes forlatelse for dere. Og fra alt det som dere ikke kunne rettferdiggjøres fra ved Mose lov, rettferdiggjøres i ham enhver som tror ” (Apostlenes gjerninger 13:38-39).

“Selv om alle dyrene som lever og spiser Blødde på tusen bakketopper, Selv om alt blodet deres rant ut, Ville offeret være forgjeves, Syndens merke ville gjenstå; Synden fjernes ikke slik.”

“Et bedre offer enn disse Trengs for å tilfredsstille samvittigheten, Eller tilfredsstille Herren: Intet blod kan sone For menneskenes skyld uten Hans, Hvis tittel er ‘Guds Ord’.”

“Jesus – Hans navn på jorden: Kristus – Han kom i kjærlighet for syndere Og bukket Sitt hode og døde: Full soning ble nå gjort, Løsepengene betalt av Hans død, Og rettferdigheten tilfredsstilt.”

“At syndere kan nærme seg Ham, Var Guds plan og ordning, Og fant også løsepenger. La oss synge Løskjøperens pris, Mens endeløse tidsaldre flyr.”


 

%d bloggers like this: