Del 26: Matofferet

Image result for tabernacle meat-offering

I syndofferet ser vi Kristus når Han ofrer Seg selv for vår synd; for hva vi er i oss selv – syndige skapninger. I overtredelsesofferet ser jeg Kristus ofre Seg selv for syndene våre, våre overtredelser, fruktene og virkningene av vår syndige natur – det vi gjør. I brennofferet ser jeg Jesus mens Han presenterer disse for Faderen, for akseptering som tilbedere hvis synd Han har fjernet. I matofferet ser jeg Jesus i Hans liv, men så ren og hellig at både Gud og menneske kan få en fest ut fra Ham. I fredsofferet, som ble ofret til slutt, og ble plassert oppå brennofferet og matofferet, ser jeg det velsignede resultatet av alt Hans arbeide, og fra Hans død, fred med Gud gjennom vår Herre Jesus Kristus.

Matofferet er beskrevet i 3 Mosebok 2 som ville være lurt for leseren å lese før du går videre i denne boken.

Det var et velluktende offer og kunne derfor bli lagt på alteret som mat for Gud. Det representerte ikke Kristus i Hans død, fordi der ikke ble tatt noe liv eller utøst noe blod. Det bestod i forskjellige materialer, men de var alle sammensatt av jordens grøde; det var faktisk ganske likt Kains offer. Jeg tar det for å representere vår velsignede Jesus i livet Hans på jorden – en perfekt mann – en modell på hva alle mennesker burde bli i livene deres. Jesus viste ikke bare menneskene hvordan de skulle dø, men hvordan de skulle leve. Han åpnet en ny og levende vei gjennom døden inn til himmelen, og ved Hans hellige liv viste Han hvilken karakter og oppførsel som ville være mest akseptabel for Gud her på jorden. Alle menneskene hadde feilet, til og med de gode menneskene som hadde vært bemerkelsesverdig i forbindelse med en spesiell dyd, feilet også i dette på samme måte som andre.

Moses var bemerkelsesverdig når det gjaldt saktmodigheten hans, men han feilet også i det slik at han ikke kom inn til Kanaan (2 Mosebok 20:2-13, 5 Mosebok 32:48-51).

Abraham var bemerkelsesverdig i sin streke tro på Gud, likevel ble han overveldet av vantro slik at han løy (1 Mosebok 20:2, 11-13).

Job var bemerkelsesverdig for sin tålmodighet, men ble til slutt så utålmodig at han forbannet dagen han var blitt født (Job 3:1-13).

Alle mennesker har feilet, og der finnes intet liv som er blitt oppskrevet i Bibelen som menneskene kan se på som en perfekt modell som de kan følge. Så Gud sendte Sin Sønn, slik at når menneskene så Ham kunne de se hva Gud ønsket de skulle være, og hvordan Han ønsket at vi skulle leve.

Tabernaklet var fullt av skygger – skygger av Kristus – og i matofferet ser jeg hvordan skyggen av et perfekt Menneske glir forbi. Matofferet inneholder to skygger; men evangeliene inneholder substansen, realiteten, som er Kristus selv.

Matofferet bestod av fint mel, salt, olje og røkelse. Brød ble bakt av melet, og brød er livets stav: det gir oss næring og opprettholder livene våre. Kristus gir åndelig brød til døde sjeler, og så gir Han Seg selv til folkene Sine for å gi næring og opprettholde deres nye liv. Kroppen krever materialistisk mat, men sjelen krever åndelig mat. Den lever på ideer – på tanker.

Det forfengelige sinn mates av forfengelige tanker og blir enda mer forfengelig. Det selvopptatte sinn lever av selvopptatte tanker og blir enda mer selvopptatt. Det velvillige mennesket elsker å underholde snille og ømme tanker overfor de trengende, og hans store hjerte vil vokse seg enda større. Den sjelen som er født av Gud har en appetitt for Kristus; han elsker å tenke på Ham. Hver ny ide han får av Kristus er søt og god mat som hans sinn mates av med nytelse.

En håndfull av matofferet ble lagt på alteret og konsumert av ilden, og resten ble spist av prestene. Prestene representerer Kirken. Gud og prestene fant mat i samme matoffer, og Gud og Hans folk mates av det samme – på Kristus: Guds sinn og den kristnes sinn finner glede i Kristi velsignede skikkelse. Dette er samfunn med Gud; dette er fellesskap med Faderen. Måtte du som leser og jeg som skriver begge vite av erfaring hva et levende samfunn med den levende Gud betyr. Måtte vi finne vår hvile og glede i Jesus Kristus; ikke bare på grunn  av Hans forsonende død, men også fordi æren fra Hans person, i usigelig søthet manifesterer og lovpriser Faderen i Hans liv her nede!

Vi skal forstå matofferet bedre dersom vi tar i betraktning de andre ingrediensene. Olje ble helt over melet. Dette representerer den Hellige Ånd som ble helt over Kristus uten begrensning (Apostlenes gjerninger 10:38, Johannes 3:34, Matteus 3:16). Den samme oljen er gitt til Guds folk for å gjøre dem til matoffer framfor Herren (Lukas 24:44-49).

Så har vi saltet. Salt bevarer fra bedervelse. Der var salt i Kristi konversasjon; ordene Hans ødela aldri noen. Den Kristne burde være som Kristus; ordene hans burde være krydret med salt. Men leseren må undersøke de følgende Skriftstedene for å få et ganske godt syn av denne delen av matofferet og dets åndelige applikasjon. (3 Mosebok 2:13, Kolosserne 4:6, Markus 9:50, Lukas 14:34, Matteus 5:13, Job 6:6).

Helt til slutt var der røkelse i matofferet. Dette er et krydder som sender opp en søt lukt når det blir brent. All røkelsen skulle brennes på alteret; alt var for Gud. Det var veldig mye i ånden og livet til Jesus som ikke kan forstå eller sette pris på, men Gud forstod det og verdsatte det. Hver tanke i Hans hjerte, hvert ord og hver handling i livet Hans, og de innbyrdes motivene som alle gjerningene i livet Hans sprang ut fra ble alle forstått og satt pris på av Faderen. Alt i Hans indre liv og alt i Hans ytre liv var en søt duft for Herren.

“Han kommer osende av røkelse! Sions datter, høye prestelige Konge: Ta med Deg røkelse og krydder, alle typer parfyme. Se på gullbjellene hvor søtt de klinger! Søt er deres nådefulle lyd i Hellige ører, Og har de, sjulamitt, ingen sjarm for dine?”

Materialene som ikke var med i matofferet var honning og gjær (surdeig).

Gjær er ødeleggende; derfor var det ekskludert fa offeret som var en skygge av det perfekte Mennesket som aldri hadde noen korrupt tanke i Sitt sinn. Betydningen av gjær som et emblem vil kunne hentes fra følgende skriftsteder som du kan lese for deg selv. (2 Mosebok 12:15-19, 13:6-7, 34:25, 3 Mosebok 2:11, 6:17, 10:12, Matteus 13:33, 16:6-12, Markus 8:15-21, Lukas 12:1, 1 Korinterbrev 5:6-8, Galaterne 5:6-10).

Honning var også ekskludert fra matofferet. Honning er søt, men den vil ikke overleve ilden. Ild ødelegger honning ved å forårsake at den fermenterer (gjærer) og så blir sur. Ilden forbedrer røkelsen men ødelegger honning.

Vår gode natur er lik honning. Vi er veldig gode og hyggelige så lenge vi blir tilfredsstilt, men når vi testes av ilden som i Jakob 3:5-5, så fermenteres honningen og blir sur. Slik er det ikke med Jesus Kristus. Ilden prøvde Ham: både god ild og dårlig ild testet Ham; men prøvelsene bare viste at der ikke fantes noe i Ham som ikke kunne gå opp til Gud som en søt duftende lukt.


 

Advertisements
%d bloggers like this: