Del 31: Innvielsen av prestene

Image result for consecration of the priests

La oss med bønn i hjertet slå opp til 2 Mosebok 29 og 3 Mosebok 8, og etter å ha lest disse kapitlene forsiktig også lese Hebreerne 3-10. Dersom du er ute etter å få de velsignelsene jeg ønsker at du skal få del i, så vil du ikke mene at dette er for mye arbeid. Det er den flittige som oppnår rikdom, og ingen kan forvente å bli rik i sannheten som ikke er villig til å jobbe hardt i bønn mens en søker i Skriften. En må jobbe hardt for å få en skatt ut av en dyp gruve; og en må jobbe hardt for å få masser av hellig sannhet fra denne boken.

Dersom du er en som oppriktig søker sannheten, så ber jeg deg om at du ikke mister motet på grunn av ordene ovenfor, for dersom du føler et behov for å finne sannheten og søker den med ydmykhet, så vil du finne det; for “den som søker skal finne“.

Ofte tenker jeg på det skrevne Ordet som jeg gjør på Kristus, det levende Ordet. Der var mye i Kristus som ikke ble oppdaget av den vanlige mann og kvinne. Det selvgode mennesket kunne ikke se noe vakkert eller attraktivt i Ham; det stolte mennesket kunne ikke se noe beundringsverdig i Ham; men den ydmyke sjelen som har følt sin egen fattigdom og synd så alt i Jesus som kunne fullt ut tilfredsstille alle behov. Jesus avslørte Seg selv til den troende og trengende, og gjemte Seg fra de stolte og selvgode.

Slik er det også med Bibelen. Det du vil finne på disse hemmelige sidene vil avhenge av hvilken sinnstilstand du er i når du leser dem. Og dersom du du føler et dypt behov for instruksjonen som finnes i disse delene ab Bibelen som  jeg har nevnt for deg, så vil du ikke føle at det er for mye arbeid å lese dem, å søke gjennom dem på ny og på ny, slik at du kan få de velsignede skattene som de inneholder; og ved å nærme deg Ordet på denne måten vil du kunne finne all den sannheten du trenger. (Se Salomos ordspråk 2:1-5.)

Men la oss komme tilbake til emnet vårt. Mosebøkene og Hebreerbrevet er som en lås og en nøkkel; den ene låser opp og åpner den andre. Jeg tror ikke at noe menneske fullt ut kan forstå hva Kristus er, hva Han har gjort, og hva Han gjør nå, ved bare å lese Det nye testamentet; og ingen kan forstå alt han burde vite om Kristus ved å bare lese Det gamle testamentet. Vi trenger begge deler; det ene kaster lys over det andre, det ene forklarer det andre. Dette er hvorfor jeg er så oppsatt av å se nærmere på innvielsen av prestene, og at du som leser skal først ha lest i 2 Mosebok og 3 Mosebok før du slår opp i Hebreerne.

Aron var, når han stod alene, et bilde på Kristus, som igjen er den kristnes eneste Yppersteprest; men Aron og sønnene hans, når de var sammen, representerte Kristus og kirken. Jesus er den store Ypperstepresten, og folket Hans er de vanlige prestene, det åndelige avkom og brødre til Kristus. Aron var en velsignet type av Kristus, og Kristus er den typen som alle vanlige prester – alle troende – burde søke å bli. La oss alltid huske dette, og istedenfor å søke så ivrig å trå i menneskenes fotspor og snakke og handle som enkelte store menn, så burde vi ta Kristus som type og modell og forsøke å leve og snakke og gå som Ham.

Du vil kunne observere at Aron og sønnene hans ble tatt ut fra folket, avdelt fra leiren, og brakt til døren til oppholdsstedet til den Aller Høyeste Slik ar Kristus utvalgt av Gud. De vanlige prestene som tjener under Kristus, Ypperstepresten, er utvalgt i og ved Kristus. Der er et folk som har blitt oppsøkt (Jesaja 62:12), utkalt og adskilt i ånden fra verden, og må stå med Kristus, nær Gud, i lykkelig fellesskap med Faderen og Sønnen (Johannes 15:16-19, 17:8-14, Romerne 8:30, 1 Peter 1:15).

Etter at Aron og sønnene hans hadde blitt adskilt og brakt til døren til tabernaklet ble de vasket med vann. Her blir Kristus og kirken sett stående sammen som typer. “Og jeg helliger dem, for at også de skal være helliget i sannhet” (Johannes 17:19).

Dere menn! Elsk deres hustruer, likeså Kristus elsket menigheten og gav seg selv for den, for å hellige den ved å rense den ved vannbadet i ordet” (Efeserne 5:25-26).

Når menn blir brakt til Gud får de oppleve Ordets rensende effektivitet, og det skjer en reformasjon; for som vann kan fjerne urenheter fra kjødet når det blir benyttet til renselse, slik kan Ordet rense oss fra de syndene som Gud hater når det anvendes daglig, og det vil rense vår tale og våre liv. Mennesker renser seg ved å være oppmerksom på Guds Ord (Salme 119:9).

Etter at de var blitt vasket, kledde Moses på Aron og sønnene hans. Aron ble kledd med dyre og vakre klær, slik at når han stod mellom Gud og folket Hans, så kunne han i sin skjønnhet være symbolet på det som Jesus er i virkeligheten, en perfekt yppersteprest. Så snart disse klærne ble tatt på Aron, ble den salvende oljen øst over hodet hans for å salve ham og hellige ham. Alt dette ble gjort før noe blod ble utgytt.

Her ser jeg Aron som et bilde på Kristus, som Ånden ble øst over før Han ga Sitt liv, og som levde et rent og hellig liv før Han dro til korset for å dø. Moses kledde også på Arons sønner med hvite linkjortler som representerte renhet, for det fine linet er de helliges rettferdighet (Johannes åpenbaring 19:8).

Så ble syndofferet brakt fram, og Aron og sønnene hans la hendene på hodene deres sammen. På denne måten bekjente de syndene sine til Gud, og anerkjente at de fortjente å dø. Aron drepte væren og Moses tok blodet og renset alteret, og så gjøre soning på det. Her blir Kristus sett som Alteret, Presten og Offeret. Han tok Sitt folks synder og gjorde dem til Sine egne. Han bekjente dem for Gud, så led Han for dem, og på den måten la Han dem vekk.

Det er veldig instruktivt å observere at etter væren til innvielsen ble drept, at offeret som gjorde dem komplett som prester, tok Moses blod fra og strøk det på Arons høyre øre, og Arons høyre tommel, og på den høyre stortåen. Så gjorde han det samme med Arons sønner. Dette er for å vise at Guds folk er renset av blod i tillegg til vann. Det Ofrede Livet, og Guds Ord har en mektig kraft over dem. Ørene deres ble åpnet, og de nøt å lytte til Guds Ord. Veien deres og ordene deres var påvirket av Kristi blod. De håndterte Guds ting, og de vandret etter Guds vilje.

Gud har satt Sitt merke på dem. Det er et rødt merke, et blodmerke; derfor føler de at de ikke er sine egne, men de er frikjøpt eiendom. Kristus har kjøpt dem med Sitt eget blod, og Han har satt Sitt merke på dem. Derfor blir det forventet at de skal vandre, ikke etter sine egne veier eller lyster, men Hans vei. Før Kristi merke ble satt på dem kunne de si “Min vilje skje”, men nå må det si “Din vilje skje”.

Før Han kalte dem og frelste dem ved blodet kunne de høre Kristi navn misbrukt, og de reagerte ikke på det. De ville lytte til ondsinnet og dumt snakk uten sorg. Faktisk nøt de å lytte til det, og noen ganger sluttet de seg til de syndige samtalene. Men nå har de blitt forandret! De orker ikke lytte til dum og ulønnsom tale, enda mindre ta del i den, uten å føle dyp sorg i hjertet. Da hadde de intet øre for Kristus; nå er navnet Jesus musikk for dem. Snakk til dem om Jesus, så vil de fortelle at det navnet betyr mer for dem enn noe annet navn på jorden; at de fikk liv, helse og fred fra det navnet; og at det navnet er steinen de bygger på, og tilflukten de løper til. Prestene måtte ha rene hender; vannet og blodet er der, og de elsker å håndtere ting som hører Gud til.

En annen ting jeg har funnet å være ganske så instruerende er dette: Moses tok vannet og blodet og stenket det på Aron og på klærne hans og på sønnene hans og på sønnenes klær, og helliget Aron og klærne hans, og sønnene hans og klærne deres. Ånden ble gitt uten mål til Kristus. Han ble salvet med den Hellige Ånd før Han utgytte Sitt blod (Johannes 1:82, 3:34, Apostlenes gjerninger 10:38).

Og nå, siden blodet er blitt utgytt, er Ånden og blodet gitt til de åndelige prestene. De har mottatt den Hellige Ånd, “kraften fra det høye”, som Kristus sa skulle komme etter at Han hadde lidt. Dette blir kalt “den salvesen som dere fikk av ham” (1 Johannes 2:27, Lukas 24:49, Johannes 14:15-18, 26, 16:7). Som kalt, satt til side og helliget kan vi som Herrens prester komme nær og tilbe foran Ham.

Nok en gang, på slutten av 3 Mosebok 8, ser jeg at Aron og sønnene hans fester sammen foran Gud, og venter stille på den åttende dagen da en slik stor velsignelse som aldri var gitt før skulle gis til dem. Så Kristus hadde lidt for synden og fjernet den, dratt til himmelen, og sitter nå sammen med Sine hellige i lykkelig fellesskap, og de venter på at herligheten skal bli åpenbart, og at de skal være med Jesus og lik Jesus i all evighet.

Kjære leser; er du en prest? Har du blitt født inn i presteskapets familie? Har du følt blodets kraft, og vandrer du nå i kraften til den Hellige Ånd?


 

 

%d bloggers like this: