Del 32: Loven om spedalskhet

Image result for the law of leprosy

Etter å ha sett på loven om helliggjørelse av prestene, la oss nå rette oppmerksomheten vår mot loven om spedalskhet. Instruksjonen som ble gitt til Moses om dette står nedskrevet i 3 Mosebok 13 og 14.

Den spedalske var et bilde på en ufrelst synder, og en renset spedalsk var et bilde på en frelst synder. Spedalskhet var en forferdelig og ekkel sykdom. Det samme er tilfelle med synd (Jesaja 1:5-6). Der finnes ingen ting som Herren misliker og avskyr like mye; Han hater det. Han hater imidlertid ikke synderen; Han elsker ham med ren kjærlighet. Men Gud hater og avskyr menneskenes synd, og synden må fjernes, ellers må synderen kastes ut fra Herrens åsyn. Denne sykdommen må kureres, ellers må sjelen stenges ute av himmelen for evig (Salme 9:18, Lukas 16:23, Matteus 25:41).

Spedalskheten ekskluderte den lidende personen fra alle de privilegier som forsamlingen hadde, og det fikk ham til å bli kastet ut fra leiren (4 Mosebok 5:2-4). En uren spedalsk kunne ikke ha fellesskap med andre av Guds folk; han kunne aldri gå sammen med de hellige opp til Guds hus; og den urene synderen er fremmed for gledene og velsignelsene fra huset og tilbedeølsen av Gud.

En mann kunne komme til stedet for tilbedelse, og aldri entre stedet for tilbedelse i ånden. Bare rensede sjeler kan gjøre det; en mann må være frelst før han kan tilbe. Bare Gud kunne kurere spedalskhet; intet menneske kunne på denne tiden helbrede denne stygge sykdommen. Ingen andre enn Gud kan frelse fra synd. Når Kristus var på jorden og spedalske kom til Ham, så helbredet Han dem. Slik er det nå også. Gud er i Kristus, og de åndelige spedalske kan nå komme til Jesus som frelser folket Hans fra syndene deres.

Dersom de ikke ble helbredet, så endte spedalskheten alltid med døden; slik er det også med synden. Dersom vi ikke blir frelst fra synden kan vi heller ikke bli frelst fra døden og helvete! Synd er veien – helvete er slutten av veien. En mann må forsake den veien, ellers vil han ikke unngå fallgruven ved enden. Denne enden på synden er døden; syndens lønn er døden; synden resulterer ved slutten i død; men sjelen som løper til Jesus får livet, og unnslipper den kommende vreden.

Synes du som leser at syndene dine er for store, og at synden  har gjort sjelen din motbydelig og sjofel? Da bør du slå opp på 3 Mosebok 13:13-14, så kan du finne noen ord som gjelder akkurat deg. Så snart spedalskheten dekket alt kjødet, slik at der ikke fantes en eneste ren flekk på ham, så måtte presten erklære ham ren; men så lenge der var litt rått kjød på ham var han uren. La den stakkars skjelvende synderen tenke på dette, og bli oppmuntret til å komme til Jesus. La ham ikke vente på å bli bedre, men komme med en gang – komme som han er, full av skyld og synd. Si til Jesus at du er full av synd, intet annet enn synd; bekjenn det – del alt.

Jesus er den store Ypperstepresten; Han vil fjerne det, og helbrede alle sårene dine. Det er fattigdom som hos en mann som har havnet på fattigkassen; det er sykdom som hos en mann som er havnet på sykehus; det er synd som hos en som kommer til Kristus, Han som kom inn i denne verden for å frelse syndere, og Kristus gjør at folk kan komme til himmelen. Den fortapte sønnen sa ikke “Så snart jeg kan skaffe meg noen bedre klær vil jeg dra til min far”. Dersom han hadde ventet på bedre klær ville han ikke ha kommet i det hele tatt. Han kom som han var, dekket med filler og skitt. Faren hans møtte ham med nåde, gråt over ham og kysset ham i de fillene; så kledde han ham, pyntet ham og førte ham inn i huset for å spise gjøkalven. Dette er akkurat hva Gud gjør til fattige, skyldige syndere nå; Han vasker dem, kler dem, mater dem og får den til å juble foran Ham .

Jeg leste i Lukas 18 om to menn som kom foran Gud; den ene var fariseer og den andre var en toller. Fariseeren stod og pekte på seg selv, skrøt av alle de gode flekkene hans, sammenliknet seg selv med den stakkarslige, syndige og avskyelige skatteinnkreveren, og sa “Gud, jeg takker deg fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarer – eller som denne tolleren.” Denne mannen returnerte til huset sitt som han kom, en ufrelst mann. Men tolleren følte at han var spedalsk over det hele, en synder fra øverst til nederst; han var avskyelig, og han avskydde seg selv: men Gud frelste ham, og han sendte ham hjem til huset hans som en rettferdiggjort or renset .

Når den spedalske skulle renses, hvor fant du ham? Utenfor leiren. Presten gikk ut for å møte ham. Syndofferet ble plassert utenfor leiren, på et sted utenfor, som derfor var ødemarkens Golgata. Et bilde på korset var der. Og når de stakkars synderne først møter Kristus, så er det der, på Golgata, og på korset. Et menneske må først føle at han er utenfor før han kan bli brakt inn; han må være syk, og han må føle sykdommen sin før han vil ønske at Kristus skal komme og helbrede ham.

Så snart presten hadde sett på mannen og erklært ham ren, så ga han beskjed om at to små fugler skulle hentes, og en av dem skulle bli drept i et leirkar, fylt, eller nesten fylt, med rennende vann – vann som rant fra steinen som ble slått, hvis stein var Kristus. Så tok han den levende fuglen, spredde vingene på den, og bandt den til et stykke sedertre og isop med karmosinrød ull, og så, mens han tok fatt i den ene enden på trebiten, dyppet han den levende fuglen i blodet av hans drepte kompanjong, og i vannet fra den slåtte steinen, og stenket den spedalske syv ganger med blod og vann, og proklamerte at han var ren, og lot den levende fuglen slippe fri.

Opp til nå har den spedalske ikke gjort noen ting selv, men på dette stadium begynner han å gjøre noe. Først vasker han klærne sine, så barberer han av alt håret, og vasker seg i vannet, og blir på denne måten ren. Slik renser Herren oss først, og så begynner vi å rense oss selv. Han putter livet inn i oss, og så begynner vi å gå ved dette livets kraft.

Lasarus kunne ligge stille nok i graven, så lenge han var en død mann; men så snart han følte livet inni seg begynte han å streve med å komme vekk fra dødens sted. Og så snart et menneske føler kraften fra et nytt og hellig liv inni seg, så begynner han å fjerne seg fra døden. Han kan ikke lengre føle seg hjemme blant vennene hans som er døde i synd, eller være glad over døde gjerninger. Han har kanskje ikke frihet, men han har liv, og han søker å komme seg vekk fra døden – han lengter etter friheten.

Ved å vaske kjødet hans og klærne hans så har den spedalske forandret utseendet sitt. Med vann fra steinen har han fjernet skitten fra hans egen person og klærne hans; og med barberhøvelen har han kuttet av det som naturen har produsert, og som en jøde var meget stolt over.

Slik er det også med menneskene nå; Gud bruker først Sitt Ord og blodet til hjertets samvittighet; så begynner vi å å bruke Ordets vann for å dømme og rette på våre feilaktige doktriner, og vaner, og levesett; og vi bruker det også en kniv eller den skarpe barberhøvelen til å kutte av de dype røttene og de syndige vanene som vi har skrytt av i våre syndige dager.

Etter at alt dette har blitt gjort, så drepte presten et lam som skyldoffer, og tok litt av blodet dens og smurte det på mannens høyre øre, på tommelen på hans høyre hånd, og på stortåen på hans høyre fot; så tok presten olje og dyppet den høyre fingeren i den, og smurte det på øret, tommelen og tåen til den spedalske, oppå blodet fra skyldofferet, og resten av oljen helte presten på hodet til den som ble renset. Så drepte presten syndofferet og gjorde soning for den spedalske, og etterpå (ikke før syndofferet hadde blitt drept og ofret til Gud) så skulle han drepe brennofferet, slik at den rensede og frelste mannen kunne komme inn til forgården i tabernaklet med en følelse av at Gud hadde akseptert og frelst ham.

De var ikke alle spedalske i Israels leir, men alle mennesker er åndelig spedalske og trenger den helbredelsen som bare Gud kan gi. La meg så, kjære leser, spørre deg om du har følt syndens spedalskhet. Har den stengt deg ute fra tilbedelsen av Gud, og føler du at dersom Gud ikke helbreder deg, så må du gå fortapt for alltid? Føler du at du er dekket med spedalskhet fra hodet og ned til føttene, og at åndelig sett ser Gud ikke noen sunnhet eller helse i deg? Dersom du føler det slik er jeg sikker på at du snart vil motta et besøk fra Jesus, Ypperstepresten, og at Han vil være for deg alt det de to fuglene var bilde på, og dyrene som ble ofret  som offer for den spedalske. Han vil smøre blodet på øret ditt, tommelen din og stortåen din, og det blodet vil være bra for deg. Så vil han helle olje på det.

I blodet ser jeg det ofrede livet til Kristus; og i oljen ser jeg kraften og nåden til den Hellige Ånd. Så godt at vår Gud gir oss alt vi trenger – blodet, det underbare Jesu blod som soning og rensing av synden vår, og den Hellige Ånd som “underviser oss i alt” og “tar Kristi ting og viser dem for oss”. Sannelig vil språket til våre takknemlige sjeler være lovprisning og tilbedelse, og tjeneste i et hellig liv.


 

%d bloggers like this: