Del 7: Bedekningen

Image result for coverings of the tabernacle

Nå skal vi nærme oss “det mystiske teltet” med “dets forskjellige bedekninger og tilpassede planker”. Bedekningen av tabernaklet var i fire deler: takasskinn, værskinn farget røde, geitehår og broderte bedekninger.

Det har vært mye diskusjon om hvilket dyr takasskinn kommer fra. I den engelske Bibelen er det oversatt som “grevlingskinn”. Noen tror det var en sel, og at hele tabernaklet, unntatt den østlige enden hvor døren befant seg, var dekket av selskinn. Andre tror denne bedekningen var laget av hjort; men hva enn det var, så er det klart at den utvendige bedekningen var laget av ett hardt og slitesterkt materiale. Det var så hardt at en av og til laget sko av det samme materialet (Esekiel 16:19). Denne tildekningen var ikke vakker eller attraktiv. Jeg kan forestille meg at en mann kan ha stått på toppen av en høy bakketopp og sett ned på en lang, mørk, kisteliknende struktur og sagt “Vel, jeg har hørt mye om at tabernaklet er en veldig dyr bygning, men alt jeg ser er dette lange, mørke teltet”, men prestene som  var innenfor teltet kunne se gull og sølv og rik utsmykning der. Det var vakkert på innsiden, men grov og skjemmende på utsiden.

Disse takasskinnene viser Kristi ydmykhet når Han var på jorden blant menneskene, som, når de så Ham, sa “Foraktet var han og forlatt av mennesker, en smertens mann, vel kjent med sykdom. Han var som en som folk skuler sitt åsyn for, foraktet, og vi aktet ham for intet” (Jesaja 53:3).

Men vi vet at det var mye ved Kristus som ikke ble prissatt av menneskene generelt sett; og de som, undervist av Faderen, kjente Ham som Kristus, Sønnen til den levende Gud (Matteus 16:16-17) ble tiltrukket av Ham, fordi for dem var Han “utmerket framfor ti tusen… og alt ved ham er liflighet” (Salomos høysang 5:10, 16).

De grove takasskinnene på utsiden var like nødvendige som den vakre bedekningen på undersiden; og Kristi ydmykhet var like nødvendig for oss og for Guds ære som Hans opphøyelse. Før Han kunne dra opp til himmelen og sette seg ved Faderens høyre hånd som vår høyesteprest, så måtte Han først stige ned til jordens laveste nivå (Efeserne 4:8-10, Salme 16:10).

Han måtte ta på seg vår fattigdom før Han kunne gi oss Sin rikdom. “For dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at han for deres skyld ble fattig da han var rik, for at dere ved hans fattigdom skulle bli rike” (2 Korinterbrev 8:9).

Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det mye frukt” (Johannes 12:24).

Herren Jesus  er det hvetekornet; og Han ydmyket seg selv til døden, døden på korset; og derfor har Gud opphøyet Ham og gitt Ham et navn over alle navn (Filipperne 2:8-9).

Forløsning for hele verden! fantastisk emne; Flyt videre, dere toner, i en himmelsk strøm Av lovprisning, takksigelse, velsignelser til navnet Til Ham som sendte, til Ham som kom;”

“Kom til en verden, forurenset og skitten, Kom til å bli spottet, pisket og korsfestet. Fantastisk emne! Immanuel stønnet og døde.”

Denne bedekningen av takasskinn var tykk nok til å være en effektiv beskyttelse for regn, dugg og fin sand fra ørkenen, og ingenting kunne komme gjennom det og skitne til det fine linet, eller formørke gullet på innsiden. Dette skygger for oss en hellig bestemmelse av Kristus om å stå som trofaste og sanne vitner for Gud på jorden. Sannheten var i Ham, og Han beholdt det helt til slutten. Fristelser kan komme fra alle retninger og på mange måter, men Han var beviset mot dem alle; ikke en gang en tanke eller lyst kunne trenge inn i Hans sinn for å forurense det. Jeg tenker på Ham som ble fristet på alle måter, slik som oss, men aldri ble overvunnet. Han ga aldri etter ett øyeblikk for det onde, verken i tanke, ord eller gjerning.

“All rettferdighet oppfylte Han, Han kjent ingen synd; Han handlet aldri syndig: Hvorfor ble Han skadet slik?”


 

Advertisements
%d bloggers like this: