Del 9: Geitehår bedekningen

Image result for tabernacle goatshair

Duker av geitehår, sammensatt av elleve bredder, dannet bedekningen som kalles teltet; og den ellevte bredden hang over døren til tabernaklet slik at det dekket helt krokene av gull, og de fem vakre stolpehodene på de fem sølene ved døren, fra dem som stod på utsiden, men ikke fra dem som stod på innsiden. Dette var den eneste bedekningen som var tillatt til henge over den østre enden av tabernaklet. Den ellevte bredden som hang over døren ville møte øynene til tilbederen i det øyeblikket han kom innenfor porten. Den åndelige læresetningen fra dette tror jeg har den ytterste viktighet, som vi skal se når vi forstår  hvilket bestemt aspekt ved vår velsignede Jesus denne bedekningen var designet til å gi.

Observer aller først at skinndekningen hvis blod var brakt inn til det aller helligste og stenket på nådestolen og foran nådestolen for å sone for Israels folk var en geit (3 Mosebok 16:15-16). Dette var blodet som ble stenket, noe vi leser ofte om i Bibelen. Med dette blodet i hendene kom ypperstepresten inn foran Gud en gang i året. Dette var blodet som han ofret for folkets syndige gjerninger, og som ga soning for dem. Dette var blodet som Gud så på og ble tilfredsstilt ved, og som var et bedre offer enn Abels offer. Når det ble stenket på nådestolen, som skulte lovens tavler, synes det å tale til Gud om dommen som hadde blitt båret av ett liv som var blitt ofret. Gud hørte dens stemme, og Han ble tilfredsstilt, og livene til folket ble spart.

Høyestepresten som presenterte blodet av geiten som hadde blitt slaktet som et syndoffer var begge bilder på Jesus Kristus som “gikk ikke inn i en helligdom som var gjort med hender og bare er et bilde av den sanne helligdom. Han gikk inn i  selve himmelen for nå å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld” (Hebreerne 9:24).

Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod hikk han inn i helligdommen en gang for alle, og fant en evig forløsning. For så sant blodet av bukker og okser, og asken av en kvige, helliger til kjødets renhet når det blir stenktet på dem som er urene, hvor meget mer skal da Kristi blod – han som i kraft av en evig Ånd bar seg selv fram for Gud som et lyteløst offer – rense vår samvittighet fra døde gjerninger så vi kan tjene den levende Gud!” (Hebreerne 9:12-14).

Observer på ny at dyret bar bort folkets synder ut i ødemarken, hvor de ikke kunne bli funnet igjen, var en geit. Jeg refererer til syndebukken som vi leser om i 3 Mosebok 16. Jeg håper leserne vil lese dette kapittelet om igjen og om igjen, og at han eller hun vil bli tilfredsstilt ved å se inn i det, og at han eller hun vil utforske dets dybder og finne de velsignede evangeliske sannhetene som er søtere enn honning og mer dyrebare enn gull.

Denne geiten som løp vekk med folkets synder skulle vise de utenfor tabernaklet hva blodet fra en slaktet geit hadde gjort innenfor forhenget; at den hadde tatt vekk synden og satt dem fri; og mens de betraktet dette skinnet av geitehår som hang over den østlige enden av tabernaklet synes det å forkynne evangeliet til dem og minne dem på hvordan synden deres ble fjernet på det tiende dagen i den syvende måneden. Det ville vitne om rik nåde, fortelle dem at de hadde mottatt dobbelt med nåde for alle syndene deres.

Den første bedekningen fortalte oss om Kristi ydmykhet; det neste fortalte oss om dybden på ydmykheten Hans; dette forteller oss om de velsignede resultatene av Hans lidelse og død, det at syndene til Herrens etterfølgere er fjernet langt vekk for all evighet. Det forteller oss at “Så langt som øst er fra vest, lar han våre misgjerninger være langt fra oss” (Salme 103:12).

Det forteller oss at synd, som avskjærer menneskene fra å ha fellesskap med Gud, er nå fjernet; og at levende fellesskap med Gud kan nå bli gjenopptatt. Synden hadde dannet en stor kløft mellom menneskene og Gud, men ved forløsningen som vi har gjennom Jesu blod er det bygget en bro over den store kløften; og over den broen kommer Jehova til oss og forteller oss om Hans kjærlighet og gode vilje – “forlikte verden med seg selv, så han ikke tilregnet dem deres overtredelser og la ned i oss ordet om forlikelsen” (2 Korinterbrev 5:19).

Dekket av geitehår synes å si til den trette sjelen,

Se Guds Lam! Se, tro og lev; Se det altsonende blodet, og motta livet”

“Se Guds Lam! Se Ham på treet; Selv om troens øyne er dempet, Så ser Han på deg


 

Advertisements
%d bloggers like this: