April

1 APRIL

Txt: Romerne 8:35-39, Filipperne 2:15

FØDSELSDAG FØRSTE APRIL

“Happy birthday to you,” sang Bjørn og Marit mens mor bar en kake bort til bordet. “Gratulerer med dagen, pappa!” Far strålte som en sol mens mor satte ned kaken, med kjempemange lys på, like foran ham.

“Blås ut lysene, pappa!” sa Bjørn.

“Og ikke glem å ønsk deg noe,” la Marit til.

“Javel!” svarte far. “La oss se…” Han lukket øynene sine og tenkte et lite øyeblikk. Så trakk han pusten dypt og blåste. Alle lysene slukket, men et lys blusset opp igjen. “Obs!” sa far. “Ser ut som jeg ikke klarte alle.” Han forsøkte å blåse en gang til, men den lille flammen kom raskt tilbake. Han prøvde en gang til, men med samme resultat. “Hei,  vent nå litt!” sa han mens Bjørn og Marit brølte av latter. Far så på kakelyset som brente fremdeles. “Det er et narrelys, ikke sant? Hvem av dere fikk ideen om å narre deres stakkars gamle far?” brummet han lekent.

“Sånn går det når du har fødselsdag første april,” ertet Bjørn. “Gratulerer med dagen, og gratulerer med første april!”

“Bjørn kjøpte det kakelyset i Morrohuset,” rapporterte Marit fnisende. “Det er et spesielt lys som ikke kan blåses ut. På esken står det at du må legge det i vann for å slukke det.”

“Jeg vedder at jeg kan blåse det ut,” sa Bjørn skråsikkert. Han prøvde, men uten å lykkes. Marit forsøkte også, og til og med mor forsøkte, men ingen klarte det.

“Det spesielle kakelyset minner meg om hva Gud har gjort for oss og alle som kjenner Jesus som sin Frelser,” sa far da mor delte opp kake og ga alle et stykke. “Hann har gitt oss det privilegium å være lys i denne verdenen. Når vi lar synd komme inn i livene våre, så blåser det mot lysene våre, og de begynner å flakke, og noen ganger kan det gjøre oss ganske ueffektive. Herren må av og til disiplinere oss, men Han tillater aldri at lysene våre slukkes helt. La oss takke Ham for det, og la oss stole på at Han vil hjelpe oss til å holde livene våre borte fra synden slik at andre vil se lysene våre mens vi skinner for Jesus.”

Hva med deg?

Er du ikke glad for at ingen ting kan skille Guds barn fra Hans kjærlighet? Undersøk livet ditt, og dersom der er en synd som ulydighet, en løgn, eller en slem handling som blåser mot “lyset” ditt – ditt vitnesbyrd for Ham – og får det til å flakke, så bekjenn det til Gud og be Ham om å tilgi deg. Takk Ham for at du alltid tilhører Ham, og stol på Ham hver dag at Han vil holde deg vekke fra synd. Med Hans hjelp kan du opprettholde et godt vitnesbyrd for Ham.

Verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet

Romerne 8:39

Dagens nøkkelord: INGEN TING KAN SKILLE DEG FRA GUDS KJÆRLIGHET

2 APRIL

Txt: Matteus 5:13-16

ET LITE LYS

“Et-tusen-og-en, et-tusen-og-to, et-tusen-og-tre, et…” Gjert talte mens lynet eksploderte oppe på den mørke himmelen. Han krympet seg litt da et voldsomt tordenbrak skar seg gjennom natten. “Jeg teller for å se hvor mange sekunder det er mellom lynet og tordenet,” forklarte Gjert søsteren sin. “Læreren min sier at du kan finne ut omtrent hvor langt borte stormen er fordi lyden beveger seg langsommere enn lynet. Hvert sekund er omtrent en halv kilometer. Så… det lynet var omtrent en og en halv kilometer vekke.”

Et sterkt lyn eksploderte plutselig, og så ut til å spjerre himmelen i to. BANG! BaBOM! Et forferdelig høyt brak fikk vinduene til å riste.Plutselig var det blekmørkt i huset. “Stormen er her,” annonserte Gjert.

“Å Gjert,” murret Malin. “Au!” Hun snublet over en krakk i mørket. “Mamma!” ropte hun. “Hvor er du? Vær så snill å komme!”

Mor kom inn i rommet og satte et stearinlys på bordet. “Lynet må ha slått ut strømmen,” sa hun. “Vi får bruke stearinlys i mellomtiden – akkurat som de gjorde for mange år siden.”

Snart var stormen over, men strømmen var fremdeles ikke tilbake. “Jeg er overrasket over hvor mye lys den ene, lille flammen gir,” sa Malin mens de betraktet den flimrende flammen fra stearinlyset.

“Du er verdens lys,” brøt Gjert ut plutselig. Han gliste. “Siste ukes minnevers på søndagsskolen bare hoppet inn i hodet på meg på grunn av det stearinlyset!”

“Jeg har lært det verset også,” sa Malin, “og det vi lærte sist uke sa vi skulle la lyset vårt skinne for menneskene. Lærerinnen vår sier at det gjør vi når vi gjør ting som gleder Gud.”

“Jeg har alltid trodd at det lille jeg kan gjøre ikke ville oppnå noe særlig,” sa Gjert, “men se hvor stor forskjell det ene, lille lyset gjør.”

“Jeg er så glad for at du har lagt merke til det,” sa mor. “De tingene vi gjør ser kanskje små ut for oss, men alt vi gjør for Jesus er viktig for Ham. Vi vet aldri hvem som kan se Jesus i oss på grunn av måten vi lever på.” Akkurat da kom lyset på igjen. “Det er bra å ha strøm igjen,” la hun til, “men jeg er glad at det forsvant for en stund. Jeg tror det minnet oss på noen viktige ting.”

Hva med deg?

Lar du lyset ditt skinne for Jesus? Føler du at det ikke er så mye du kan gjøre for å la det skinne? Det er ikke sant! Husk at du bare trenger en liten flamme for å jage vekk mørket. Å adlyde foreldre og lærere, være hjelpsom og snill, vise kjærlighet, tilgi andre, være tålmodig – dette er bare noen få måter å la lyset ditt skinne på. Alt du er i stand til å gjøre for Jesus er verdt det.

Slik skal dere la deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerninger dere gjør og prise deres Far i himmelen

Matteus 5:16

Dagens nøkkelord: ALT DU GJØR FOR JESUS ER VIKTIG

3 APRIL

Txt: Salme 104:24-31

DYR SOM LÆRERE

“Hvem liker du best, bestemor?” spurte Marit. “Hunden din eller katten din? Mor sier at jeg kan få meg en katt eller en hund, så jeg forsøker å finne ut hva jeg har mest lyst på.”

“Den må jeg tenke litt på,” sa bestemor. Hun plukket opp Andrine, katten, og satte henne ned på fanget mens hun klappet den. Andrine hoppet ned igjen med en gang.

“Jeg går ut ifra at hun ikke liker å bli klappet,” observerte Marit.

“Ikke akkurat nå, i alle fall,” sa bestemor. Hun plukket opp en tennisball viste den til den lille hunden som lå ved føttene hennes. “Dina! Hent ballen!” beordret hun mens hun rullet ballen nedover gangen. Med en gang jaget Dina etter ballen, brakte den tilbake, og la den fra seg. “Hun forsøker å gjøre det som gjør meg glad,” observerte bestemor. “Hun liker alltid å tilbringe tid sammen med meg.”

“Jeg tror jeg vil velge meg en hund da,” bestemte Marit.

“Begge dyrene har gode egenskaper,” sa bestemor. Hun smilte. “Begge to kan lære oss om oss selv og vårt forhold til Gud.”

“Så… Dina lærer oss å tilbringe tid med Gud og glede Ham, ikke sant?” spurte Marit. Akkurat da landet et nøste av grå pels i fanget til bestemor. “Hva lærer du fra Andrine?”

Bestemor rakte frem hånden sin og strøk kattens hode mens Andrine roet seg ned. “Når Andrine hopper opp på fanget mitt, er det så spesielt fordi det er hennes valg å komme til meg, og det liker jeg,” sa bestemor. Hun smilte. “Husker du de robotene vi så på den vitenskaplige messen? De gjorde akkurat det de ble kommandert til å gjøre. Ville du like å få en klem fra en slik robot?”

“Nei,” smålo Berit. “Det ville føles stivt og hardt. En klem fra en robot ville ikke bety så mye fordi en robot ikke bryr seg om meg.”

Bestemor ristet på hodet. “Gud skapte oss med en fri vilje, og Han er glad når vi kommer til Ham – ikke som roboter, men fordi vi ønsker det.”

Marit nikket.”Men jeg vet fremdels ikke hvilken du liker best,” sa hun. “Kom igjen, bestemor! Fortell meg om jeg skulle få meg en hund eller en katt!”

Bestemor lo. “Gud skapte dem begge på sin spesielle måte, og jeg liker dem begge,” sa hun. “Du må bestemme deg selv om hva du ønsker deg.”

Hva med deg?

Har du et kjæledyr, eller vet du om noen andre som har noen? Hvilken type dyr er det? Gud skapte alle dyrene, og Han lærer oss ofte leksjoner gjennom dem. Kan du komme på hva du kan lære fra en hamster? Eller en hest? Eller en løve? Elv om du ikke kan komme på hva disse dyrene kan lære deg, så kan du nyte å se dem eller å lære om de forskjellige dyrene Gud har skapt.

Meg tilhører alle dyr i skogen, dyrene på fjellene i tusentall

Salme 50:10

Dagens nøkkelord: NYT DYRENE OG LÆR FRA DEM

4 APRIL

Txt: Matteus 27:12-14, Lukas 23:34

URETTFERDIG STRAFF

“Det er urettferdig!” ropte Karen sint. “Katrine løy, og fru Edvardsen straffet meg! Hun tvang meg til å være inne i storefri, og alle barna lo. De syntes det var morsomt, men jeg ble så flau!”

“Men hva skjedde, Karen?” lurte mor.

“Katrine fortalte fru Edvardsen at det var meg som hadde skriblet på alle prøvene. Det var ikke meg, mor,” gråt Karen. “Katrine gjorde det fordi hun trodde hun hadde strøket på prøven, og hun var sinna på alle som ikke hadde strøket.”

“Er du helt sikker på at Katrine gjorde det, Karen?” spurte mor. “Hvordan vet du det?”

“Jeg henne! Fru Edvardsen var vakt ute på lekeplassen, og jeg hadde ikke gått ut enda,” forklarte Karen. “Men fru Edvardsen trodde på Katrine og ikke på meg! Hvorfor skal jeg bli straffet for det som hun har gjort?”

Mor la en arm rundt Karen og ga henne et papirlommetørkle. “Det var leit å høre, Karen.” Mor snakket ømt. Etter en stund la hun til “Når noe slikt hender meg, så tenker jeg på Jesus.”

“Jesus?” lurte Karen. “Hvorfor det?”

“Jesus gjorde ikke noe galt i hele livet sitt,” forklarte mor, “likevel tok Han straffen for syndene våre. Hvordan tror du Han følte seg?”

Karen trakk på skuldrene. “Kanskje slik som meg?”

“Kanskje,” sa mor, “men selv om Han ble gjort narr av og ikke ble behandlet rettferdig,så klaget Han aldri. Og Han tilgav dem som var så stygge mot Ham.” Mor ga Karen en klem. “Jeg har erfart at når jeg går gjennom litt av den samme behandlingen som Jesus gjorde, så hjelper det litt å forstå hva Han gikk igjennom og at Han gjorde det for meg. Det får meg til å føle meg nærmere Ham. Kan du forstå hva jeg sier, Karen?”

Karen nikket og forsøkte et smil. “Jeg føler at jeg ønsker å gjøre igjen mot Katrine, men jeg forstår at jeg ikke burde,” sa hun.

“Bibelen sier at vi skal tilgi hverandre slik som Gud tilgav oss,” la mor til, “så hvorfor ikke ta tid til å be Gud hjelpe deg å tilgi henne nå med en gang?”

“Okay,” sa Karen seg enig, så bøyde hun hodet sitt.

Hva med deg?

Har du blitt straffet for noe som ikke er din skyld? Forsøker du å ta igjen med samme mynt for å straffe den som fikk deg i trøbbel? Neste gang dette skjer, så ta en pause og tenk på Jesus. Forsøk å gjøre det som Han ville gjort. Husk på at Han tilgav dem som mishandlet Ham, og Han ber deg om å gjøre det samme. Vil du følge det Han gjør?

Vis barmhjertighet så dere tilgir hverandre, likesom Gud har tilgitt dere i Kristus!

Efeserne 4:32

Dagens nøkkelord: IKKE PRØV Å “TA IGJEN””

5 APRIL

Txt: Salme 55:17-18, 23

BØY KNÆRNE

Roger følte seg tung til sinns. Han satt henslengt på trappen mens han betraktet onkel Bjarte hjelpe med å bære møblene ut av huset. Dersom Gud brydde seg, ville Han ikke ha latt dette skje, sa Roger til seg selv. Faren hans hadde flyttet ut og søkt om skilsmisse. Nå måtte Roger og moren hans flytte til et mindre, billigere hus. Han hadde grått og bedt og rast av sinne, men ingen ting hadde forandret seg – unntatt ham selv. Roger følte seg bitter og sinna. Han ville heller ikke be lengre. Gud bryr seg ikke likevel, tenkte han med seg selv, så hvorfor bry seg med å be til Ham? Men han følte seg forferdelig ensom. Han savnet ikke bare faren sin, han savnet sin himmelske Far også.

Mor klappet Rogers skulder og smilte da hun og onkel Bjarte kom opp trappene. Hun ser ikke ut til å bry seg heller,  ellers ville hun ikke smile, tenkte Roger sint. Kanskje det er hennes skyld at far dro. Kanskje hun ba ham å dra.

“Roger,” ropte mor. “Vær så snill å hjelp oss med dette tunge klesskapet.”

Skulende og brummende gikk Roger for å hjelpe til. Da han bøyde seg over for å løfte den ene enden, utbrøt onkel Bjarte. “Nei! Nei! Det er ikke slik du løfter, Roger! Du kommer til å ødelegge ryggen på den måten. Se på meg, og gjør som jeg gjør.” Onkel Bjarte bøyde knærne og løftet opp hans ende av klesskapet, og satte den ned igjen. “Du må løfte med knærne, ikke med ryggen!”

Mor sukket dypt. “Vet du hva, Bjarte? Det er akkurat hva jeg har gjort.”

“Bra!” Onkel Bjarte nikket. “Du trenger ikke ryggsmerter i tillegg til hjertesmerter.”

Mor ga onkel Bjarte et lite smil. “Jeg snakker ikke om løfting av møbler,” sa hun. “Jeg snakker om det tunge hjertet mitt. Jeg har løftet det opp til Gud på mine knær i bønn. Det er den eneste måten jeg kan komme videre på.”

“Bra for deg, kjære søster,” sa onkel Bjarte.

“Jeg har funnet ut at det ikke er den tunge børen som skader deg, men hvordan du bærer den,” la mor til. “Jeg ønsker ikke å bli bitter. Jeg vil fortsette å stole på Gud.”

Onkel Bjarte snudde seg mot Roger. “Hva med deg, Roger?” spurte han. Han la en hånd på Rogers skulder. “Hvordan klarer du å bære hjertesorgen? Du trenger å løfte den byrden med knærne også. La din himmelske Far hjelpe deg å bære den,”

Tårene blindet Rogers øyner, men han klarte å smile. “Det vil jeg, onkel Bjarte,” lovet han. Så bøyde han knærne og løftet hans side av klesskapet.

Hva med deg?

Bærer du en tung byrde?`Ser det ut som om du har mer problemer enn andre? Har noen du er glad i forlatt deg? Er en venn eller en slektning veldig syk? Har du problemer med venner eller lekser? Samme hva problemene dine er, så trenger du ikke bære dem alene. Gå på kne og løft byrdene dine opp til Herren i bønn. Når du ser opp til Ham og stoler på Ham, så vil Han hjelpe deg å bære byrdene dine.

Kast all deres bekymring på Ham, for Han har omsorg for dere

1 Peter 5:7

Dagens nøkkelord: GI HJERTESORGEN DIN TIL GUD

6 APRIL

Txt: 4 Mosebok 5:5-7

GRUS OG SYND

“Se opp!” ropte Christina da Ole, en nabogutt, snudde sykkelen sin rett foran henne. Når Christina forsøkte å stoppe raskt, så skled hjulene hennes, og hun falt åså lang hun var på den harde grusen. Etter et kort øyeblikk med lamslått frykt, så reiste hun seg langsomt og hinket hjemover. Se på kneet mitt, mamma! Det gjør så vondt!” klynket hun mens hun forsøkte å ikke gråte mens hun fortalte mor hva som hadde skjedd.

“Jeg tror nok det gjør ganske vondt,” sympatiserte mor mens hun undersøkte kneet. “Små grus steiner har kommet inn i såret. Vi må få alt ut, ellers kan du få en infeksjon.” Hun hentet en pinsett, steriliserte dem, og plukket forsiktig grusen ut av såret. Christina krympet seg og følte øynene fylles med tårer, men hun bet sammen tennene uten å klage. “Kneet ditt vil nok være sårt i noen dager,” sa mor når såret var renset og bandasjert, “men det burde gro helt fint.”

“Jeg skal aldri leke med Ole igjen!” blåste Christina. “Alt er hans skyld!”

“Vent nå litt!” advarte mor. “Vær forsiktig! Gud liker ikke sinne og bitterhet. Ikke la sinne og bitterhet inn i hjertet ditt, Christina. De er som grus. Husker du hva som ville skje dersom grusen ikke ble fjernet fra såret ditt?”

“Du sa det ville forårsake en infeksjon,” svarte Christina.

Mor nikket. “Ja, og dersom synd – slik som sinne og bitterhet – får lov til å bli i hjertene våre, så kan det føre til trøbbel også,” sa hun. “Så hva bør vi gjøre med det?”

“Bli kvitt det ved å be Jesus om tilgivelse,” svarte Christina mutt.

“Helt riktig!” sa mor. “Vi burde også be om tilgivelse fra andre som blir skadet av synden vår.”

“Jeg burde ikke være sinna på Ole, ikke sant?” Christina så tankefull ut. “Jeg tror han ble redd – han bare skyndte seg hjem. Jeg skal gi ham beskjed om at alt er ok. Men sist lørdag, så… eh… sa jeg at jeg følte meg dårlig fordi jeg ikke hadde lyst til å hjelpe bestemor med å vaske vinduene,” tilstod Christina. “Jeg føte meg egentlig ikke dårlig, og det har plaget meg hele uken.”

“Så hvordan kan vi bli kvitt den ‘grusen’?” spurte mor varmt.

“Vel… Jeg sa til Gud at jeg var lei meg, og jeg antar… vel, jeg vet! Jeg skal ringe bestemor å be om unnskyldning for at jeg ikke hjalp henne,” sa Christina. “Og så snart jeg står opp på lørdag, skal jeg gå og vaske vinduene hennes.”

Hva med deg?

Finnes det en synd som du har latt bli igjen i hjertet ditt? Er du sinna på noen? Har du vært slem med et familiemedlem? Du kan kanskje ignorere den synden akkurat nå, men dersom du gjør det, kan du ikke bli lykkelig. Faktisk kan det forårsake en “infeksjon” – det kan forårsake mer trøbbel og ulykke. Ikke la synd kontrollere livet ditt og tankene dine. Bekjenn dem til Gud og rett opp forholdet til andre som kan ha blitt skadet av at du har tviholdt på den synden.

Gjør mine fottrinn faste ved ditt ord, og la ingen urett herske over meg!

Salme 119:133

Dagens nøkkelord: IKKE IGNORER SYND

7 APRIL

Txt: Salomos ordspråk 18:6-8, 21

DEN GLEFSENDE SKILPADDEN

Linda lå på sengen med øynene fulle av tårer. “Gå vekk!” bjeffet hun da faren banket på døren hennes.

“Har du ikke lyst til å gå på fisketur med meg?” spurte far.

“Jeg visste ikke at det var deg,” sa Linda og hoppet opp fra sengen. Hun strøk håret vekk fra ansiktet og tørket tårene. “Vent på meg! Jeg har lyst til å være med!”

Litt senere satt Linda og faren på en elvebredd mens de håpet på at fisken ville bite. “Hva er det som bekymrer deg, Linda?” spurte far. “Du har tilbrakt mye tid på rommet ditt i det siste… og jeg har ikke sett deg smile så mye heller.”

“Å, pappa,” hulket Linda. “Ingen har lyst til å være venner med meg. Når jeg spør om de andre barna vil leke med meg, så kommer de alltid med unnskyldninger. De er egoistiske og fulle av hat!”

“Alle sammen?” Far løftet øyenbrynene i overraskelse.

“Ja, alle sammen!” erklærte Linda sint. “Jeg… Å! Gå vekk! Gå vekk fra meg!” Linda slapp fiskestangen hennes og hoppet opp på beina og pekte på en stor skilpadde like i nærheten. Den stirret rett på henne og glefset rasende etter henne.

“Ikke så vennlig den karen, eller hva?” spurte far med et smil.”La ham være i fred, så vil han ikke skade deg.”

Linda grøsset. “Jeg skal med glede la han være i fred,” slo hun fast. “La oss finne en annen fiskeplass. De biter ikke her  likevel.”

“Linda,”sa far da de slo seg ned på  en ny fiskeplass. “Når den skilpadden begynte å glefse etter deg; hva gjorde vi da?”

Linda så overrasket på faren. “Hva mener du med ‘hva gjorde vi?” brummet hun. “Vi gikk kom oss vekk fra ham naturligvis.”

Far nikket. “Tror du det kan være at alle lar deg være alene fordi du har oppført deg som den skilpadden – glefse etter de som du møter?” foreslo han. Linda skulte opp på ham. “Den glefsende skilpadden var ikke så vennlig, var den?” fortsatte far. “Du er ikke så vennlig heller når du glefser etter noen som snakker til deg.”

“Vel… jeg… jeg…” Linda sukket.

“Hvorfor kan du ikke fortelle meg hva det egentlig er som gjør deg irritabel, Linda?” foreslo far. “Så kan vi sammen forsøke å finne en løsning på det, okay?” Linda nikket langsom.

Hva med deg?

Har folk unngått deg? Er det fordi du glefser etter dem? Dersom det er noe spesielt som bekymrer deg, kan du ikke diskutere det med din mor eller far eller en annen åndelig person, og be Gud hjelpe deg også. Guds ord er fullt av praktisk visdom, og en ting den lærer er at tungen din kan forårsake mange forskjellige typer trøbbel. Sjekk holdningen din – og måten du bruker tungen din på. Be Gud om å ta kontroll over det du sier. Bruk tungen din på måter som kan glede Ham.

Jeg vil vokte mine veier så jeg ikke synder med tungen. Jeg vil legge munnkurv på min munn…

Salme 39:2

Dagens nøkkelord: LA GUD KONTROLLERE TUNGEN DIN

8 APRIL

Txt: Salme 37:3-8, 39-40

TRE SMÅ KATTUNGER

Sverre kom inn i stuen bærende på Snøfugg som malte og koset seg komfortabelt i armkroken hans.  “Jeg er så glad over at dere lot meg beholde denne kattungen selv om vi allerede hadde to katter,” sa til foreldrene sine.  “Snøfnugg er den eneste som lar meg plukke henne opp og bære henne med meg hvor enn jeg går.” Han satte seg ned på sofaen, og Snøfnugg kveilte seg sammen ved siden av ham. “Ser dere? Hun bare hviler her, stille og rolig ved siden av meg, så lenge jeg ønsker.”

Mor smilte til dem. “Vel, Sverre,” sa hun. “Jeg går ut ifra at det er fordi du har vært så snill mot henne helt siden hun var liten.”

“Jeg vet det,” svarte Sverre, “men jeg behandlet Gråpus på samme måte, og dersom jeg løfter henne opp, hyler og skriker hun så lenge jeg holder henne. Hun er så skvetten og nervøs. Hun venter bare på en sjanse til å stikke av.”

Far nikket. “Hun er slik med oss alle,” sa han.

“Kanskje det er fordi hun ikke hadde noe god ‘katte-barndom’ før vi fikk henne,” foreslo mor. “Hun ble ikke behandlet bra når hun var liten, og jeg tror hun aldri har kommet over det. Vi har tatt oss godt av henne alle de årene hun har vært her, men hun har aldri lært helt å stole på oss.”

“Og Svarten!” la Sverre til. “Jeg har aldri prøvd en gang å ta ham opp! Jeg ønsker ikke å bli klort til blods!”

Far la ned avisen sin. “Disse tre kattene minner meg om måtene folk reagerer til at Gud ‘plukker dem opp’ og plasserer dem der Han ønsker dem,” sa han langsomt. “Bare tenk på det – hvilken av kattene likner du?”

Sverre kikket på Snøfnugg som fremdeles lå fredelig ved siden av ham og gliste. “Jeg håper jeg er som Snøfnugg,” bestemte han, “fornøyd med å være hvor enn Gud plasserer meg.”

Mor nikket. “Det er slik vi burde være, men jeg frykter at vi er mer lik Gråpus – nervøs for alt som skjer rundt oss. Eller som Svarten – full av våre egne planer.”

“Vi kan alle be for nåde til å være fornøyd med hvor Gud har plassert oss,” sa far med et smil. “Vi er heldige som kan stole på Ham både i gode stunder og vanskelige omstendigheter som vi kommer opp i.”

Hva med deg?

Har Gud plassert deg på et vanskelig sted – slik som et oppbrutt hjem, en ny skole, eller et fag du ikke liker? Ikke vær nervøs og urolig over omstendighetene dine, men vent på en mulighet til å skifte kurs. Og ikke vær såfull av dine egne planer at du ikke kan stole på Gud. Lær å vær fornøyd med Hans plan. Gud elsker deg, og Han vet best. Stol på Ham!

For så sier Herren Herren… I stillhet og i tillit skal skal deres styrke være

Jesaja 30:15

Dagens nøkkelord: STOL PÅ GUD I ALT

9 APRIL

Txt: 1 Mosebok 14:1-12

TYSKERNE KOMMER!

Åge og Stian lå på gulvet med to pakker soldater strødd utover.

“Fritt for å være amerikanerne!” ropte Åge.

“Da får jeg være tyskerne,” sa Stian, ikke fullt så begeistret.

De delte soldatene seg imellom. Åge hadde kommet på besøk til Stian for å leke med ham, og Stian hadde fått de to pakkene med små soldater i gave fra sin onkel. Stian sa at bordet i yttergangen og trappene kunne være fjell. Så tok Åge og la ned noen blå ark på midten av gulvet og sa at det kunne være et vann. De tok blyanter, kulepenner og fargestifter som de la ned rundt omkring så skulle være veier. Noen små esker skulle være hus.  Dessuten hadde Stian noen tanks og lastebiler de kunne bruke også. Snart var de to guttene i full gang med å leke krig i Stians yttergang.

Etter en liten stund gikk gatedøren opp. Far til Stian hadde vært ute og vasket bilen, og nå kom han inn med tomme bøtter og noen svamper.

“Hva leker dere?” spurte han med et smil da han så guttene lå utover gulvet.

“Vi leker krig,” svarte Stian. “Åge er amerikanerne, og jeg har tyskerne. Akkurat nå invaderer tyskerne amerikanerne.”

Far nikket til guttene.

“Er dere klar over at tyskerne invaderte Norge den 9. april i 1940? De kom marsjerende inn og tok hele Norge bare på et par dager – med unntak av Narvik i Nord-Norge hvor det tok lengre.”

“Var du her da tyskerne kom?” spurte Åge fasinert. Far lo så det ga gjenlyd i veggene.

“Nei, så gammel er jeg nok ikke!” Så ble han alvorlig i ansiktet. “Men min bestefar og bestemor var unge da tyskerne kom. De har mange fortellinger fra krigens dager. Mange mennesker døde på grunn av tyskerne, og flere eldre liker ikke å snakke om krigen. Krig er forferdelig for de som blir berørt av det.”

Far tok en liten pause, og ingen sa noe.

“Vi som har fred rundt oss bør takke Gud for det,” sa far tankefullt. “Bibelen sier at dersom Gud ikke passer på oss, så kan ingen av oss være trygge. Det er best å legge livene våre i Herrens hender og stole på Ham.”

Hva med deg?

Har du noen ganger vært redd? Dersom du er født og oppvokst i Norge, er du nok ukjent med krig, men vi har fått flere beboere i Norge i dag som har kommet hit til landet fordi det er krig i hjemlandet deres, og de er ikke trygge der. Krig er forferdelig, og det gjør folk redde. Samme hva som gjør oss redde er det godt å vite at Gud ønsker å beskytte oss. Når vi stoler på Ham slipper vi å leve et liv i frykt.

Dersom Herren ikke vokter byen, våker vekteren forgjeves

Salme 127:1

Dagens nøkkelord: GUD ER DEN SOM KAN HOLDE OSS TRYGGE

10 APRIL

Txt: Efeserne 1:3, 11-14

FORSEGLET MED ET LØFTE

Jørn så på mens faren hans forseglet flere brev med en embosser. “Hva gjør du på, pappa?” spurte han. Jørn følte med fingrene på seglet. “Dette seglet får alle disse papirene se viktige og offisielle ut.”

“Det er seglet til selskapet mitt, Jørn. Det er varemerket og mottoet vårt,” forklarte far.

“Har alle selskapene segl slik som dette?” spurte Jørn.

“Nei da, ikke alle, men noen,” svarte far. “Dette seglet identifiserer både eierskap og et løfte. For det første, indikerer det at disse dokumentene offisielt tilhører meg og er godkjent av meg – det viser eierskap. Det garanterer også overfor de folkene som får dette brevet at jeg vil holde de løftene jeg har gitt dem og gi dem de ressursene og privilegiene som er nevnt i dette dokumentet. Så hver gang jeg stempler et brev, så gir jeg et løfte.”

“Kult!” utbrøt Jørn.

“Visste du at Gud snakker om et spesielt segl som Han gir?” spurte far.

“Gjør han?” Jørn var overrasket. “Har Han et motto som følger med også?”

Far smilte. “Hent Bibelen din, Jørn, og slå det opp,” sa han. “Det er faktisk flere vers som refererer til det. Slå opp Efeserne 1:13 og 2 Timoteus 2:19 og finn de delene som forteller om seglet som Gud har gitt.”

Jørn hentet Bibelen sin og slo raskt opp versene. “Efeserne 1:13,” leste han. “I Ham har også dere… da dere kom til troen, fått til innsegl Den Hellige Ånd, som var lovt. Og… 2 Timoteus 2:19… Men Guds faste grunnvoll står, og har dette segl: Herren kjenner sine!”

Far nikket. “Så Bibelen sier at vi blir forseglet med Den Hellige Ånd når vi blir kristne,” sa han, “og jeg antar at det andre verset du leste gir oss ‘mottoet’ til det seglet. ‘Herren kjenner sine’.”

Jørn tenkte litt på det. “Det minner litt om seglet til selskapet ditt,” bestemte han.

“Det synes jeg også,” sa far. “Det viser eierskapet når Gud sier ‘sine’. Og i Efeserne sier at Den Hellige Ånd er garantien vår ‘som var lovt’. Han lover oss et segl.”

Jørn smilte. “Fantastisk!” sa han.

Far lo og nikket. “Mye mer fantastisk enn selskapet mitt, ikke sant?”

Hva med deg?

Har du sett et segl på et brev eller en konvolutt? Et slikt segl  kan ikke viskes bort eller forandres. Dersom du har tatt imot Jesus som din Frelser, så har du blitt “forseglet” av Den Hellige Ånd. Ingen kan noensinne ta det vekk eller forandre det. Takk Gud for det, og for at løftene Hans  om det du vil få i himmelen en dag. Til den dagen kommer, la livet ditt være et eksempel for andre mens du lever og tjener Herren.

I Ham har også dere… da dere kom til troen, fått til innsegl Den Hellige Ånd, som var lovt

Efeserne 1:13

Dagens nøkkelord: DEN HELLIGE ÅND ER VÅRT SEGL

11 APRIL

Txt: Salme 119:97-104

ELSKER, ELSKER IKKE…

“Hvordan gikk det med fru Fredriksen i dag?” spurte mor da Annelise kom tilbake fra sin ukentlige visitt til den aldrende naboen deres.

“Som vanlig,” svarte Annelise. “Hun leste Bibelen sin, slik hun alltid gjør.”

“Jeg er så glad for at hun fremdeles kan lese,” sa mor og tørket hendene sine.

“Men hvorfor leser hun alltid Bibelen?” spurte Annelise. “Jeg liker også å lese, men jeg ønsker ikke å lese samme bok hele tiden.”

“Vel, fru Fredriksen er ivrig etter å finne ut hva Gud har å si,” forklarte mor.

“Har har lest Bibelen så ofte at hun burde kunne den utenatt nå,” sa Annelise da hennes yngre søster kom inn i rommet. “Hei Kari!” hilste Annelise. “Jeg trodde du skulle være med Heidi i hele dag.” Da Kari gikk mot skapet fulgte Annelise etter henne. “Hadde Heidi hørt fra Jan? Når kommer han hjem? Er de forlovet enda? Har hun fått en ring?” spurte Annelise opprømt.

“Ja, hun har fått et brev fra ham. Han kommer hjem en gang i neste uke. Og nei, de er ikke forlovet enda, så vidt jeg vet,” svarte Kari med et glis. “Flere spørsmål?”

“Jan er ferdig med videregående nå, og jeg synes de burde forlove seg – de har gått sammen så lenge nå,” sa Annelise. “Hva sa han i brevet?”

“Det vet jeg ikke! Heidi leste det ikke opp,” svarte Kari. “Hun sa at det brevet moren hadde gitt henne var fra Jan, og så la hun det i skrivebordsskuffen sin.” Kari rynket på nesen. “Det var litt rart, ikke sant? Hun nevner ham nesten ikke med mindre jeg spør om ham.”

“Elsker hun ham ikke? Dersom hun elsker ham, hvorfor vil hun ikke lese brevet hans? Jeg ville trodd hun ville se det om igjen og om igjen!” utbrøt Anneilse. “Stakkars Jan,” sa hun. “Dersom han elsker Heidi, må det være veldig trist for ham dersom hun ikke ser ut til å bry seg om å høre fra ham.”

“Det er interessant, Annelise,” sa mor, “og jeg tror det gir svaret på hvorfor fru Fredriksen ønsker å lese Bibelen om igjen og om igjen. Det er fordi Bibelen er Guds kjærlighetsbrev til henne – og til alle mennesker, faktisk – og fru Fredriksen elsker å høre fra Gud. Vi burde elske å høre fra Gud også. Tenk deg hvordan Gud vil føle seg dersom folk ikke bryr seg om å høre fra Ham!”

Hva med deg?

Leser du Bibelen -Guds brev til deg? Det forteller deg hvor høyt Han elsker deg og at Han er villig til å hjelpe deg når som helst og hvor som helst. Det lærer deg hvordan Han ønsker at du skal leve. Dersom du er glad i Gud, hvorfor åpner du ikke Hans brev for å se hva Han har å si. Du trenger ikke lese masse hver gang, men du kan lese litt hver dag. Finn glede i de velsignelsene Han gir når du lære hvilken stor og fantastisk Gud Han er.

I mitt hjerte har jeg gjemt ditt ord for at jeg ikke skal synde mot deg

Salme 119:11

Dagens nøkkelord: LES BIBELEN – GUDS BREV TIL DEG

12 APRIL

Txt: Salme 98:1-9

SANGER AV GLEDE

“Det er godt å tro på Jesus; bare ta Ham på Hans ord…” Ordene fra sangen fløt opp trappene og invaderte søvnen til Daniel. Han gjespet og rullet over med et grynt. Bestemor sang, noe hun gjorde hver eneste morgen. Når sangen var slutt, rant en liten tåre ned Daniels kinn og dryppet ned på puten. Hvordan kunne bestemor synge? lurte han. Er hun ikke lei seg for at bestefar er død?

Da Daniel spiste frokost litt senere, spurte han bestemor om det. “Bestemor, hvordan klarer du å synge om morgenen? Jeg føler ingen lyst til å synge fordi jeg savner bestefar.”

Bestemor smilte. “Jeg savner ham også,” sa hun, “men å synge om Gud gir meg trøst. Det er som en åndelig øvelse som styrker troen min, til og med i vanskelige tider.”

“Men bestefar døde,” buste Daniel ut. “Vi hadde begravelsen i går!”

“Jeg vet det,” sa bestemor ømt, “men jeg vet at han ikke vil at jeg skal slutte å synge. Bestefars død er bare en dør inn til evigheten med hans Gud.”

Daniels mor nikket. “Akkurat nå synger sikkert bestefar fremfor Gud,” sa hun. “Vi savner ham, men vi gleder oss også i minnene vi har etter ham. Husker du hvor bestefar likte å samle oss som en familie for å synge om Gud?”

“Det stemmer! Han visste at å synge salmer og refrenger hjelper på smerten i hjertene våre,” la bestemor vist til. “Det hjelper meg å huske at Gud virkelig er god, og at Han som har kontroll. Han gjør alt vel. Jeg sørger fordi jeg føler meg ensom og savner bestefar. Å synge hjelper meg til å fokusere på at Gud er fremdeles med meg, så jeg er aldri alene.”

Daniel skubbet seg bort fra bordet. “Jeg trenger å ta meg en tur. Jeg trenger tenke på det du sa, bestemor.” Før han gikk ut, ga både mor og bestemor ham en klem.

Senere den morgenen, satt Daniel ute på marken på bestefars traktor. “Når vi samle i himlen,” sang han mykt, “hvilken glede og jubel det skal bli…” Tårene strømmet ned kinnene, men han følte seg ikke ikke fullt så trist. “Kjære Gud!” ba han høyt. “Vær så snill å fortelle bestefar at jeg synger fremdeles.”

Hva med deg?

Er du trist? Bekymret? Redd? Utilfreds?Har du forsøkt å synge?  Det er mulig at du ikke føler at du har lyst til å synge, men forsøk. Når du synger til Herren, blir Han glad, og du vil føle deg bedre. Det vil trøste deg, styrke hjertet ditt, og gi deg glede mens du fokuserer på ordene til salmene og sangene og innser at til tross for vanskelighetene dine er Gud god og har full kontroll.

Syng for Herren en ny sang! For underfulle ting har Han gjort.

Salme 98:1

Dagens nøkkelord: SYNG TIL HERREN

13 APRIL

Txt: Efeserne 5:15-17

FULLT OPP

“Mor! Vet du hva? Band øvelsen er avlyst i dag,” annonserte Julia en lørdag. “Kan jeg dra til svømmehallen og øve for neste svømmestevne?”

Mor ristet på hodet. “Hva med å hjelpe bestefar med hagen?” foreslo hun. Så Julia dro til  bestefar istedenfor å dra til svømmehallen.

Julia tørket pannen med hånden da hun fulgte bestefar ut i hagen. “Rosene og kaprifolen lukter så godt!” utbrøt hun. “Husker du hvordan jeg pleide å plukke buketter til deg og mor?”

Bestefar smilte og nikket. “Det husker jeg veldig godt,” sa han.

Julia sukket. “Jeg har dårlig samvittighet for at jeg ikke har gjort det på lenge,” sa hun. “Det er bare det at jeg er så travelt opptatt! Jeg har skole, og bandet mitt, og Bibel klubben, og svømming, og korøvelse, og quizz laget som kirken arrangerer. Og nå ønsker vennene mine at jeg skal melde meg inn i dramaklubben!” Julia rynket pannen. “Mor sier at jeg ikke tilbringer nok tid med å hjelpe til i huset eller til å besøke de menneskene jeg bryr meg om, og hun har helt rett!”

“Synes du at du burde kutte ned på aktivitetene dine?” spurte bestefar mens han knelte ved siden av en rekke med små planter. “Kanskje kutte ut noen av dem?”

Julia dro på skuldrene. “De er alle gode for meg” protesterte hun mens bestefar begynte å luke rundt plantene som stod tett sammen. “Hva er feil med de plantene du tar ut?” spurte hun.

“Ingen ting. De vokser for tett sammen,” forklarte bestefar. Han smilte til Julia. “Plantene får problemer når de vokser for tett sammen, og mennesker kan også få problemer når de er tett sammen over lang tid,” la han forsiktig til.

Julia bet leppen sin, “Mener du… at aktivitetene mine er slik som de tettvoksende plantene?” spurte hun. “Det er ikke noe galt med dem, men livet mitt er så fullt at jeg ikke kan gjøre noe av dem så godt som jeg burde, ikke sant?”

Bestefar nikket. “Gud sier vi skal gjøre alt til Hans ære,” påminte han henne. “Vi burde bruke den tiden Han har gitt oss fornuftig.”

Julia sukket. “Jeg tror det er på tide å ‘luke ut’ noen av aktivitetene mine slik at jeg har tid til det som er viktigst – som skolearbeid og å tilbringe tid med familie og venner,” bestemte hun. Hun følte seg bedre allerede. “Og,” sa hun, “jeg skal plukke blomster til både deg og mor i dag!”

Hva med deg?

Er livet ditt for fullt med aktiviteter? Finner du at du ikke har tid for ting som virkelig er viktige? Til og med gode aktiviteter kan ta for mye tid. Sjekk ut om du burde “tynne ut” litt for å få tid til familie, venner, skolearbeid, eller tid med Gud. Be Ham om å hjelpe deg så du vet hvilke ting vil gi mest ære til Ham.

Enten dere eter eller drikker, eller hva dere gjør, så gjør det til Guds ære

1 Korinterne 10:31

Dagens nøkkelord: GJØR ALT TIL GUDS ÆRE

14 APRIL

Txt: Salme 19:8-12

UBEGRENSEDE SKATTER

“Å, mamma, hva er det som lukter så godt?” spurte Cathrine da hun la skolebøkene ned på kjøkkenbordet. “Det lukter som…” Hun sniffet luften. “… som bestemors hage når syrinene blomstrer.”

Mor smilte. “Du har helt rett, Cathrine,” sa hun. “Tante Lisa ga meg en flaske perfyme til fødselsdagen min. Den heter Syrenenes Kjærlighet. Den står der borte på bordet.”

Cathrine plukket opp flasken. “Kan jeg få litt?”

“Så klart!” sa mor, så Cathrine tok av korken og sprayet litt på armen sin.

Av og til, i ukene som fulgte, luktet Cathrine syrener og visste at moren hadde brukt perfymen. “Det lukter så godt!” bemerket Cathrie ofte. “Kan jeg også bruke littegranne?”

“Bare forsyn deg,” svarte mor med et smil.

Når Cathrine og moren hennes handlet på handlesenteret en dag, så gikk de forbi perfyme disken. “Se mamma!” utbrøt Cathrine. “Der er en flaske med Syrenenes Kjærlighet. Den er akkurat lik din.” Da de stoppet og så på utstillingen, gispet hun. “Å, se på dette!” utbrøt Cathrine og pekte på prislappen. “Det er dyrt! Tante Lisa må ha fått det med rabatt siden onkel John jobber hos kosmetikk selskapet. Jeg vedder på at du ikke visste at det var så dyrt.”

“Nei, det gjorde jeg virkelig ikke! Jeg har brukt den nesten hver eneste dag, og nå er den nesten oppbrukt!” utbrøt mor forferdet. “Hadde jeg visst hvor dyr den var, ville jeg ha spart på den til spesielle arrangementer.”

Cathrine smilte.  “Det er akkurat hva søndagsskole læreren min sa om Bibelen,” kommenterte hun.

“Bibelen?” sa mor overrasket. “Hva sa læreren din?”

“Hun sa at de fleste mennesker har en Bibel, og den er full av skatter. Men mange mennesker forstår ikke hvor verdifull den er,” svarte Cathrine. “Skjønner du? Det er akkurat som deg og den perfymen! Og det fantastiske med Bibelen er at selv om vi bruker den som vi burde – hver eneste dag – så vil vi aldri gå tom for skattene som er inni den!”

Hva med deg?

Er du klar over hvor verdifull Bibelen er? Den forklarer hvordan du kan få evig liv. Den gir deg retningslinjer for livet ditt slik at du kan leve et lykkelig liv. Den forteller om Guds verdifulle løfter, Hans konstante omsorg for deg, og den perfekte freden Han tilbyr deg. Folk refererer ofte til Bibelen som “Den Gode Boken”, men de fatter ikke at den er Guds inspirerte ord. Finn mange av skattene den inneholder mens du studerer den og lever etter den.

Din munns lov er bedre for meg enn tusen stykker gull og sølv

Salme 119:72

Dagens nøkkelord:  BIBELEN ER VERDIFULL

15 APRIL

Txt: Johannes 1:1-2, 1 Johannes 5:5-9

IKKE UMULIG

“Hva tenker du på, Adam?” spurte moren. “Du ser så alvorlig ut!”

Adam sukket. Læreren min i Bibel klubben sier at Gud er tre personer i en person,” svarte han. “Hun forsøkte å forklare det, men jeg forstår det fremdeles ikke. Hun sier det er Gud Faderen, Gud Sønnen, og Gud Den Hellige Ånd, og de er alle adskilte, men likevel bare en Gud. Hvordan kan dette stemme?”

“Jeg vet det kan virke umulig for oss,” sa mor, “men det er det Bibelen lærer. Telefonen ringte, og mor gikk for å svare den. “Det var din far,” sa hun da hun la på telefonen litt etterpå. “Han vil at jeg skal levere dressen hans på rens før de stenger.”

Mens mor snakket, ringte telefonen igjen. Denne gangen svarte Adam telefonen. Etter å ha snakket et par minutter, ga han røret til sin mor. “Det er bestemor,” sa han. “Hun ønsker å snakke med deg.”

Mor tok telefonen. “Hei mor!” Hun lyttet et øyeblikk. “Jada, jeg kan kjøre deg. Det er ikke noe problem,” sa hun. “Okay, jeg skal være der klokken tre. Ser deg da.”

Adam smilte til sin mor. “Vil bestemor ha hjelp også?”

Mor nikket. “Jeg kommer til å få en travel dag,” sa hun.”Bestemor må til legen, og jeg må stoppe hos tante Jenny også. Jeg lovet  passe babyen hennes i ettermiddag.”

“Jøss! Hva tror folk du er? spurte Adam. “Trillinger?”

Mor lo. “Av og til virker det slik, men jeg har ikke noe imot det,” sa hun med et smil. “Jeg er din fars kone, så han ber meg om å gjøre ting for ham. Jeg er bestemors datter, så hun spør om jeg kan hjelpe henne. Jeg er tante Jennys søster, så hun ber meg om å være søsterlig.”

“Du er en kone, en datter, og en søster – likevel er du bare en person,” sa Adam etter en stund. “Det er litt likt at Gud er mer enn en person, men likevel bare en Gud.”

“Godt observert, Adam,” svarte mor, “selv om det ikke finnes noe perfekt eksempel på treenigheten. Vi tror enkelte ting bare fordi Bibelen sier at det er sant – ikke fordi vi forstår alt sammen. Det er tro.”

“Okay, mor,” sa Adam seg enig, “men dette hjelper meg med å forstå det littegranne.”

Hva med deg?

Er treenigheten en helt ny idé for deg? Bibelen er Guds ord. Det den sier er sant, og den sier at Gud er en treenighet – Han er tre i en. Hver person innen treenigheten er fullt Gud. Det er en av de tingene du ikke kan forstå fullstendig. Det er fordi du tenker med et menneskes hjerne, men Gud er så mye større enn det. Så selv om du ikke kan forstå det helt, så kan du tro på det fordi Gud sa det.

For de er tre som vitner

1 Johannes 5:7

Dagens nøkkelord: GUD ER EN TREENIGHET – TRE I EN

16 APRIL

Txt: Salme 107:8-9, 1 Timoteus 6:6-8

JARLES LISTE

Jarle sukket mens han klatret opp trappa, låste opp døren, og gikk inn i leiligheten. Han så på beskjeden moren hans hadde hengt på kjøleskapsdøren. “Vær så snill å tøm oppvaskmaskinen og dekk bordet før middag. Og ikke glem å gjøre leksene dine,” leste han. Jarle dumpet bøkene sine ned på bordet. “Jeg hater å være alene!” mumlet han. Livet hadde virkelig vært vanskelig siden hans far hadde forlatt familien. Mor hadde begynt å jobbe lange skift, og likevel var det vanskelig å få betalt alle regningene! Jarle fortsatte å knurre mens han gjorde arbeidsoppgavene sine.

Snart hørte han mor i døren. “Hei, Jarle, hvordan gikk det på skolen?” så snart hun hadde kommet inn i rommet. Han hørte at hun sukket og snudde seg rundt og så at hun gnidde pannen sin. I det øyeblikket forstod han at livet var vanskelig for henne også.

Jarle nølte. “Går det bra med deg?” spurte han. “Har du hodeverk?”

Mor forsøkte å smile. “Det går bra med meg. Det har bare vært en vanskelig dag,” forklarte hun. “Livet virker så komplisert av og til. Jeg er redd at jeg blir litt overveldet av og til, og da begynner jeg å føle meg sinna og synes synd på meg selv.”

“Jeg følte meg ganske sinna også,” sa Jarle. “Jeg hater å være alene. Jeg hater at far forlot oss. Jeg hater at du må arbeide så hardt.”

Plutselig begynte mor å le. “Vi høres så ynkelige ut,” sa hun. “Jeg tror vi trenger å forandre innstillingen vår.” Hun tok et ark fra Jarles notatbok og pennen hans. “Kanskje vi burde begynne å tenke på ting vi er takknemlige for. La oss skrive en liste for å minne oss selv på Guds velsignelser.” Hun begynte å skrive.  “Jeg er takknemlig for… oppvaskmaskinen.”

“Det er fordi jeg alltid tømmer den,” mumlet Jarle.

“Jeg er takknemlig for at jeg har et sted å bo, og at jeg har en jobb,” fortsatte mor.

Jeg er glad for mikrobølgeovnen. Kan vi spise nå?” spurte Jarle.

Mor lo, så sa hun alvorlig, “Jeg er takknemlig for at du og jeg har en himmelsk Far som aldri vil forlate oss.”

“Jeg også, mor,” hvisket Jarle. “Unnskyld for at jeg klaget. Jeg antar at jeg hadde glemt at Gud hadde tatt vare på oss. Vi har egentlig alt vi trenger.”

Mor ga Jarle en klem. “De vanskelige omstendighetene fikk oss begge til å glemme,” tilstod hun. “Jeg er takknemlig for at vi har hverandre. Vi kan oppmuntre hverandre til å telle velsignelsene våre.”

Hva med deg?

Føler du deg oppgitt, ensom,eller sint over ting i livet ditt? Glemmer du å takke for alle de gode tingene du har? Istedenfor å klage over de vanskelige omstendighetene som du må hanskes med, forsøk å skrive en liste over alle velsignelsene Gud har gitt deg. Det kan være at du oppdager at du har mer å takke for enn du har innsett.

Takk for alt! For dette er Guds vilje for dere i Kristus Jesus.

1 Tessalonikerne 5:18

Dagens nøkkelord: TELL VELSIGNELSENE DINE

17 APRIL

Txt: 1 Tessalonikerbrev 5:11, 14-15

STARTKABLER

“Jeg er så lei av Jon Samulesen!” knurret Nils en kveld. “Han låner alltid papir, blyanter, kulepenner – hva som helst – og så gir han det aldri tilbake”

“Kanskje du burde bare be ham om å få dem tilbake istedenfor å bli sinna om det,” foreslo far.

“Vel, i tillegg til det,” la Nils til, “så er han veldig hardhendt når han leker. Men dersom noen bumper inn i ham, så sladrer han. Vennene mine og jeg skal slutte å  være med ham.”

Far rynket pannen og så alvorlig ut. “Jeg tror du er klar over at Jons far ikke bor hjemme lengre, ikke sant?” spurte han. Nils nikket. “Og jeg tror at hans mor er nødt til  å jobbe lange skift på jobben sin,” fortsatte far. “De må ha det virkelig tøft akkurat nå.”

“Og ikke glem… Jon er nyfrelt,” la mor til.

Nils skulte. “Hvorfor forsvarer dere ham?” grublet han.

Det ringte på døren, og diskusjonen deres ble avbrutt. Det var naboen, herr Carlsen. “Beklager å forstyrre dere, men bilen min vil ikke starte,” sa han. “Batteriet er ikke helt dødt, men det er svakt og er ikke sterkt nok til starte motoren. Kan dere hjelpe meg?”

Far gikk for å hente startkablene. Han kjørte bort til naboen, og Nils så på mens faren først festet kablene til batteriet under sitt eget panser før han festet dem til batteriet i herr Carlsens bil, Herr Carlsen forsøkte å starte sin egen bil igjen,  og alle jublet da motoren våknet til live.

Far la hånden sin på Nils sin skulder da de returnerte hjem og gikk inn i huset. “Nils, klassekameraten din, Jon, er akkurat som herr Carlsens batteri,” sa far. “Jon er en kristen, men han blir tappet for krefter både følelsesmessig og åndelig av hjemmesituasjonen sin. Han trenger at noen gir ham et løft – han er for svak til å fungere på egenhånd. Bibelen forteller oss at vi burde bære byrdene for de svake og oppmuntre dem. Med andre ord burde kristne hjelpe hverandre.”

Nils så misfornøyd ut. “Så… du  sier at jeg og de andre guttene skulle komme på noen måter vi kan hjelpe Jon på, ikke sant?”

Far nikket. “Det vil ikke være så lett som å starte en bil,” sa han, “men jeg er sikker på at dere kan komme på noe som kan hjelpe Jon med å bære byrden hans.”

Hva med deg?

Er du irritert av noen kristne du kjenner? Føler du at du ikke har lyst til å leke mer med dem? Ikke vær for rask med å “forkaste” dem. Forsøk istedenfor å finne en måte du kan hjelpe på. Kanskje de trenger noen som er villig til å lytte, litt hjelp med skolearbeidet, eller et vennlig smil for å starte opp de åndelige batteriene deres. Kanskje du kan komme på andre måter å gi oppmuntring på. Det blir kanskje lettere dersom du husker på at det ofte kan være deg som trenger hjelp.

Bær hverandres byrder, og oppfyll på den måten Kristi lov

Galaterne 6:2

Dagens nøkkelord: HJELP DE SVAKE

18 APRIL

Txt: Matteus 7:21-27

SKIKKELIG IDENTIFIKASJON

“Skal vi gå og se om pappa har det travelt?” foreslo Siri da hun og broren hennes begynte på hjemveien fraa skolen. Faren deres var portvakt ved en fabrikk i byen hvor de bodde.  Birk nikket, så tok de en vei hjem som gikk forbi plassen hvor faren arbeidet.

Far så at de kom, og hilste dem da de kom bort til ham. “Beklager, men dere kan ikke komme inn uten et id-kort,” sa han strengt.

Siri fniste. “Pappa, slutt å erte,” protesterte hun.

“Sant alle trenger et id-kort før du kan slippe dem inn til fabrikken?” spurte Birk. Han smilte. “Kanskje unntatt herr Sandvik som eier dette stedet.”

Siri lo. “Hvorfor trenger folk id-kort?” lurte hun. “Alle fabrikkene har vel ikke id-kort, har de?”

“Nei, men vi har noe i denne bugningen som er hemmelig, så det er strenge regler om at alle som skal inn må ha et id-kort for å vise at de har lov til å komme inn,” svarte far. “Det hindrer at folk utenfra skal stoppe produksjonen vår, og det beskytter dem også – det hindrer at de blir skadet ved å tilfeldigvis vandre inn på feil sted.”

“Hender det at noen forsøker å komme inn uten kort?” spurte Birk.

Far nikket. “Av og til,” sa han. “Jeg har blitt kjent med mange som jobber her, men ikke alle. Når jeg ser id-kortene deres, vet jeg at det er ok å slippe dem inn. Dersom de ikke har et kort, finner jeg ut hvorfor de har kommet. Jeg gir dem et besøkskort dersom de har noe å gjøre her, men hvis ikke… vel, da må jeg skuffe dem.” Han smilte mens han la til, “Her kommer noen folk nå, så jeg skal sjekke hva de vil. Jeg ser dere til middag.”

“Okay, ha det pappa!” sa Siri, og hun og Birk gikk hjem.

Etter middag den kvelden strakte far seg etter Bibelen og leste fra 1 Johannes brev (se under). “Dette minner meg om diskusjonen vår om id-kort,” sa han når han var ferdig. “På en måte trenger vi et ‘id-kort’ for å komme inn til himmelen også. Vet dere hva det er?”

“Vi må  ha Jesus,” sa Birk bestemt. “Vi må ha tro på Ham.”

“Bra!” Far nikket. “Folk vil forsøke å komme til himmelen ved å gjøre gode gjerninger, eller de påstår at Gud kjenner dem, men de vil ikke komme inn. Å motta Jesus er eneste måten å komme til himmelen.

Hva med deg?

Har du lyst til å komme til himmelen? Du kan komme der, men du kan ikke komme der ved å gjøre gode gjerninger. Dagens Bibel-vers refererer til folk som tror de kan komme til himmelen på grunn av gode ting de har gjort – og de har til og med gjort det i Jesu navn – men Han sier “Jeg har aldri kjent dere”. De stolte på hva de gjorde istedenfor å stole på Jesus. Stoler du på Jesus som din personlige Frelser? Ta imot Ham og stol på Ham.

Den som har Sønnen, har livet. Den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet.

1 Johannes 5:12

Dagens nøkkelord: DU MÅ HA JESUS FOR Å KOMME TIL HIMMELEN

19 APRIL

Txt: 1 Timoteus 6:6-11

DOBBEL BETALING

Med bare tre uker igjen før klasseturen til Kristiansand var Bjarne bekymret. Han visste at foreldrene ikke hadde penger til turen. Men da han kom inn fra skolen en dag, møtte hans mor ham med et smil. “Herr Vang som bor ved siden av ønsker at du skal ta vare på hundene hans,” sa hun. “Han skal til sykehuset for å ha en operasjon.” Hun ga Bjarne noen penger. “Han betaler på forhånd.” Når Bjarne talte pengene, slapp han ut et skrik av glede. Han var halvveis til Kristiansand!

En uke senere fikk Bjarnes familie den triste beskjeden at herr Vang hadde dødd. Sønnen hans kom og hentet hundene og tok dem med til gården sin.

Bjarne forsøkte å finne en annen jobb så han kunne tjene resten av pengene han trengte for klasseturen, men lyktes ikke. Så, bare noen få dager før de skulle dra til Kristiansand, kom det et brev til Bjarne. “Se mor!” hylte han da en sjekk falt ut av konvolutten. “Det er fra herr Vangs sønn. Han sier han beklager at han glemte å betale meg da han hentet hundene.”

“Men herr Vang hadde allerede betalt deg,” minnet mor ham på.

“Jeg antar at sønnen hans ikke visste det,” svarte Bjarne. “Nå har jeg penger til å dra til Kristiansand.”

“Skal du beholde pengene?” spurte mor stillferdig.

Bjarne stirret i gulvet. “Vel, jeg ba Gud om å gi meg penger slik at jeg kunne dra,” sa han, “og her er de!”

“Tror du oppriktig talt at Gud sendte dem til deg, Bjarne?” spurte mor. “Synes du ikke det ville være uærlig å beholde herr Vangs penger?”

Tårene fylte Bjarnes øyner, og han nikket. “Jo, jeg antar det ville være uærlig,” tilstod han. “Jeg må gi sjekken tilbake.”

Mor ga ham en klem. “Jeg vet det er vanskelig, Bjarne,” sa hun, “men du vet at penger som du får på en uærlig måte kan ikke gi deg lykke. Du taper aldri på å være ærlig.”

Bjarne følte seg litt trist da han våknet opp om morgenen og klassen hans dro avgårde på klasseturen. Men ettersom dagen gikk, ble han overrasket over freden og fornøyelsen han følte i hjertet sitt til tross for den store skuffelsen. Der ville bli andre turer til Kristiansand, og da kunne han glede seg med en ren samvittighet.

Hva med deg?

Har du av og til hatt lyst til å beholde noe som ikke tilhører deg? Små ting kan være viktige elementer av fremtiden din. Et galt valg, en løgn, en ting stjålet fra butikken kan få deg til å starte på en vei som du ikke burde gå på. På en annen side kan et riktig valg resultere i fred og tilfredsstillelse. Vær alltid ærlig – det er hva Gud befaler.

Dere skal gjøre det gode

2 Korinterbrev 13:7

Dagens nøkkelord: VÆR ÆRLIG

20 APRIL

Txt: 1 Korinterbrev 13:4-7

FINNE VENNER PÅ GUDS MÅTE

Sølvi kom grinende hjem. “Jeg har fremdeles ingen venner på skolen,” gren hun. “Jeg skulle ønske vi aldri hadde flyttet her!”

“Jeg beklager, Sølvi,” sympatiserte mor. “Jeg vet du savner de gamle vennene dine, og jeg har bedt om problemet. La oss snakke om hva vi kan gjøre for å forandre det.”

“Jeg kan ikke gjøre noe som helst! Alle bare stirrer på meg og går rett forbi,” hulket Sølvi. “Jeg er så ensom!”

Døren ble revet opp, og Sølvis bror Tom fløy inn som en orkan. “Hei, mor, er det okay at jeg går over til Jostein i noen timer?” spurte han. “Han trenger min hjelp til et skoleprosjekt.

Mor nikket. “Bareckom hjem innen halv seks,” sa hun.

“Okay!” sa Tom, og døren smalt igjen bak ham.

Sølvi pusset nesen som om hun blåste i en trombone. “Du og far og Tom ser ut til å kjenne masse folk allerede. Hvorfor er de ikke like vennlige til meg som de er til dere?”

Mor rynket pannen. “Sølvi, du har lett etter en venn uten å finne noen. Men Tom og far og jeg har funnet folk som trenger en venn. Slutt å lete etter en venn, og forsøk å være en istedenfor.”

“Men jeg vet ikke hvordan,” mumlet Sølvi.

“Vel, hva med å sette andre først og gjøre hva du kan for å gjøre noe bra for dem?” foreslo mor. “Sist måned lærte vi alle kjærlighets kapitlet utenatt – 1 Korinterbrev 13, ikke sant? Vi snakket om hva det betydde.” Mor ga Sølvi en klem, så plukket hun opp en kasserolle. Hun ga den til Sølvi. “Mens du tenker på hvordan du kan praktisere det vi har lært, så vil jeg at du skal ta denne med til naboen vår, fru Mortensen. Hun kom hjem fra sykehuset i dag,” la mor til “Når du kommer tilbake, kan vi snakke videre.”Sølvi sukket, men tok kasserollen og gikk.

En halv time senere kom Sølvi dansende inn i leiligheten. “Gjett hva, mor!” Hun strålte. “Jeg fant noen som trenger en venn. Hun heter Trude, og hun er fru Mortensens barnebarn. Kan jeg gå tilbake der detter middag og hjelpe henne med å rengjøre bestemorens leilighet?”

Hva med deg?

Er du ensom?  Slutt å se på deg selv og se rundt deg. Det finnes mange ensomme mennesker – også ensomme barn. Det er mulig at du ser noen av dem hver eneste dag. Guds måte for å finne venner er å være en. Dersom du legger merke til at noen ofte er alene, så snakk med den personen. Dersom du ser noen som har problemer med leksene, se om du kan hjelpe. Når du ser barn på lekeplassen, smil til dem. Prøv å få venner på Guds måte. Det fungerer!

En venn elsker alltid

Salomos Ordspråk 17:17

Dagens nøkkelord: FOR Å HA VENNER, MÅ DU VÆRE EN VENN

21 APRIL

Txt: Salme 119:11-16

LYS I MØRKET

Mens hun satt sammen med bestemor på den gamle gyngesofaen som stod på verandaen, så Rakel på de første stjernene som dukket opp på nattehimmelen. “Jeg elsker å tilbringe helgen her,” sa Rakel.

Bestemor smilte. “Jeg er så glad at du liker deg her,” sa hun. “Jeg setter pris på å få besøk av deg. Om en liten stund kan vi gå inn og lage oss litt varm sjokolade og ha en Bibel historie.

Rakel rynket nesen. “Jeg liker Bibel historier,” sa hun, “men mamma får meg til å lære mange Bibel vers, og det liker jeg ikke. Hvorfor må jeg lære så mange?”

“Å lære Guds ord utenatt gir deg en kilde til visdom, oppmuntring, og styrke til å klare dine daglige problemer og utfordringer,” forklarte bestemor. “Det hjelper deg så du vet hvordan du kan glede Gud og ta de rette avgjørelsene.”

Rakel sukket. “Jeg synes fremdeles at det opptar for mye tid,” insisterte hun.

Da Rakel la seg den kvelden, tenkte hun på hva bestemor hadde sagt. Jeg skjønner ikke hvordan å kunne alle de versene kan være så bra for meg, tenkte hun.

Litt etter hun hadde sovnet, ble Rakel vekket av Muffe, bestemors katt, som mjauet utenfor døren. Muffe må ha vært ute da bestemor gikk til sengs, tenkte Rakel. Jeg får gå og slippe ham inn. Hun krøp stille ut av sengen og inn i den mørke hallen. Hun følte seg vei langsmed veggen til hun sparket tåen sin mot stumtjeneren. “Au!” ropte hun. Rakel holdt fremdeles tåen sin da bestemor åpnet døren sin og slo på lyset. “Å, bestemor!” sa Rakel. “Muffy mjauet for å komme inn. Jeg skulle forsøke å ikke vekke deg, men jeg stumpet tåen min!”

“Jeg beklager, kjær deg,” sa bestemor. “Jeg skal slippe inn Muffy. Men går det bra med deg?” Rakel nikket.

Etter frokost neste morgen plukket bestemor opp Bibelen sin. “Vi skal lære et vers i dag,” annonserte hun med glimt i øyet. “Det er Salme 119 vers 105. Kanskje du kan det allerede, men det kan være bra og repetere det likevel. Bestemor leste verset høyt.

Rakel lo. “Okay, bestemor!” sa hun. “Jeg kan det verset allerede, men jeg vet hvorfor du valgte det, og jeg har skjønt hva du forsøket å si.” Hun strøk den såre tåen hennes. “Jeg har funnet ut hvor smertefullt det kan være å snuble i mørket, så jeg skal huske at Guds ord er som en lampe som viser meg veien jeg skal gå i livet mitt. Jeg skal gjøre mitt beste for å lære andre vers utenatt også.”

Hva med deg?

Er det å lære Guds ord utenatt en prioritet i livet ditt? De versene du lærer vil hjelpe deg når fristelsen banker på. De vil trøste deg i vanskelige tider. De vil minne deg på hvordan du kan glede Gud i ditt daglige liv. De er som et lys på et mørkt sted. La Guds ord skinne for deg så du kan finne veien i mørket som finnes rundt oss i vår modene tid.

Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti

Salme 119:105

Dagens nøkkelord: LÆR BIBELVERS UTENATT

22 APRIL

Txt: Salme 4:3-5

AMALIE OG OLIVER

“Mor har aldri tid til meg lengre,” klaget Amalie lavt da hun og broren hennes, Jørgen, dekket av bordet.  “Det gjør meg så sinna!”

“Vel, hun har måttet jobbe lange skift siden far døde,” sa Jørgen..

“Jeg vet det,” innrømmet Amalie, “men jeg synes hun kunne tilbringe litt mer tid sammen med oss.”

“Hvorfor forteller du ikke henne hvordan du føler deg?” foreslo Jørgen. “Fortell henne hva du ønsker at hun skal hjelpe deg med eller gjøre med deg. Se om hun kan finne en løsning på det.”

Amalie ristet på hodet mens hun la en fisk som var igjen etter middagen på et fat og ga den til Oliver, katten. “Dersom hun virkelig elsket meg, ville hun vite det uten at jeg måtte ha gjort det klart for henne.”

Senere den kvelden la Amalie merke til at katten hennes lagde noen harkende lyder og skrapte febrilsk mot fjeset sitt. “Mor!” ropte hun med en gang. “Noe er galt med Oliver! Kom fort!” Stemmen hennes var nesten kvelt av gråt.

Mor skyndte seg å undersøke. “Det ser ut som om han har fått noe i halsen,” sa hun. “Vi får få ham til dyrlegen med en gang. La oss gå!” Snart var de på vei.

Omtrent en time senere kom de hjem igjen. Oliver hadde fått et fiskebein i halsen, Veterinæren hadde klart å fiske det ut og sa at katten ville bli bra, men Amalie var fremdeles oppbragt. “Det er min feil,” sa hun full av tårer. “Det var jeg som ga ham fiskebein.”

“Det er helt i orden, Amalie,” trøstet mor. “Du kunne ikke vite hva som var galt med Oliver. Jeg er sikker på at han vet at du er glad i ham og ikke mente at han skulle bli skadet.” Mor så på klokken sin. “Jeg tror dere to burde gå til sengs,” la hun til. “Det er sent, og dere har skole i morgen tidlig.”

Ved døren til rommet sitt nølte Jørgen. “Amalie, husker du at du sa at dersom mor virkelig elsker deg,  så ville hun kunne føle hvordan du føler deg uten at du må forklare det til henne?” spurte han. “Vel, du er veldig glad i Oliver, men du visste ikke hvordan han følte seg fordi han ikke kunne fortelle deg det. Hvorfaor er mor så forskjellig fra deg?”

Amalie stod stille. “Kanskje du har rett,” sa hun tankefullt. “Olli kunne ikke fortelle meg hva som var galt, men siden jeg kan fortelle mor om problemet  mitt, så burde jeg gjøre det.” Hun snudde seg mot stuen igjen. “God natt, Jørgen!” sa hun. “Jeg skal gå og snakke med mor.”

Hva med deg?

Er du opprørt over noen? Det er naturlig å bli sinna av og til, og det er til og med tider da sinne kan forsvares. Men Bibelen sier du ikke skal synde ved å la solen gå ned mens du er sint. Ikke bær nag – nag blir oftest verre og verre og blir ofte til hat dersom du ikke får stoppet det. Følg Guds bud om å snakke om problemene før du legger deg.

Bli vred, men synd ikke! La ikke solen gå ned over deres vrede.

Efeserne 4:26

Dagens nøkkelord: IKKE BÆR NAG

23 APRIL

Txt: Lukas 11:5-10

GI DEM TID

“Pål, du glemte å be for Cato i dag,” sa Lise etter at hennes eldre bror var ferdig med å be for frokosten.

“Du burde ikke kritisere andres bønner,” knurret Pål. “Uansett, så har jeg gitt opp å be for Cato. Det funket ikke. Han er ikke interessert i å komme til søndagsskole eller Bibel klubb er noe som helst.”.

Lise så på broren sin mens mor puttet brød i brødristeren. “Du ba bare for Cato i tre dager,” sa hun anklagende.

“Hva så? Gud kunne frelst ham på tre sekunder dersom Han ønsket det,” svarte Pål selvtilfreds. “Husker du historien om Saulus? Gud kom til ham i et blendende lys, og han angret med en gang!” Mor rynket pannen da Pål snakket. Så lente hun over og poppet brødet ut av brødristeren. “Er skivene mine ristet allerede?” spurte Pål.

Mor tok en skive og holdt den opp. Den var like lys som da den gikk inn i brødristeren. “Det ser ikke ut som om brødristeren virker, gjør det vel?” spurte hun.

“Du lot den ikke være inni lenge nok,” klaget Pål. “Det tar lengre tid!”

Lise smilte til ham. “Det samme gjelder bønn,” fortalte hun ham. “Ikke sant mor?”

Mor nikket. “Av og til… men du har rett om en ting, Pål,” sa hun. “Gud kan frelse Cato på ett sekund – og det vil Han så snart Cato svarer på invitasjonen Hans.” Hun holdt opp den bleke brødskiven. “Dersom denne skiven var syltynn, ville den bli ristet fort. Om den var frossent, ville den ta lengre tid. Vi må la den stå i brødristeren så lenge det tar for den skal bli så mørk som vi ønsker den. Dersom den ikke blir brun nok første gangen vi setter den inn, så setter vi den inn igjen.” Hun tok en pause mens hun satte brødskivene tilbake i brødristeren. “Det er en illustrasjon på hvordan vi trenger å be for folk.”

“Fordi noen mennesker ikke responderer like raskt som andre?” mumlet Pål.

“Helt riktig,” sa mor. “Jobben vår er å be igjen og igjen og igjen dersom vi ikke får resultater med en gang.” Mens hun snakket, spratt brødskivene opp av brødristeren.

Lise tok seg en skive med ristet brød. “Nå er den ferdig.” Hun smilte til broren sin. “Ser du? Det lønner seg å være tålmodig – både når du lager ristet brød, og når du ber.”

Snart spiste de alle varme, brune ristede brødskiver… og Pål la Cato til bønnelisten sin igjen.

Hva med deg? 

Har du bedt for noen som ikke kjenner Gud? Virker det som om ingenting skjer? Fortsett å be likevel. Alle mennesker er forskjellige. Av og til kan du få bønnesvar raskt. Andre ganger kan det ta lang tid – til og med årevis – før en ser noe resultat. Men Gud hører hver eneste bønn, og Han svarer trofast – i Hans egen tid.

Be uten opphold!

1 Tessalonikerbrev 5:17

Dagens nøkkelord: FORTSETT Å BE

24 APRIL

Txt: Romerne 10:12-15

NY MISJONSMARK

Adrian var ikke i noe særlig godt humør. Faren hans hadde akkurat kommet hjem med de nyhetene Adrian fryktet mest. De måtte flytte igjen. “Vet ikke hæren at vi har flyttet nok?” klaget han.

“Jeg skjønner hvordan du føler deg,” sa mor. “Jeg pleide å føle akkurat det samme som deg om å måtte flytte så ofte.”

“Men ikke nå lengre?” spurte Adrian. “Liker du å flytte nå?” Ansiktet hans indikerte at han absolutt ikke likte det.

Mor ristet på hodet. “Nei, jeg kan ikke akkurat si at jeg liker å flytte så ofte, men far og meg har bestemt oss at hver gang vi flytter, så kommer vi til en ny misjonsmark.”

“En misjonsmark?” spurte Adrian. “Det virker for meg at det å flytte bare betyr å miste vennene mine og måtte forsøke å finne nye venner og gå til en ny skole og ny kirke og ikke kjenne noen i det hele tatt – og slike ting.”

Mor nikket. “Jeg vet det… det betyr alt det, og det er den delen av å flytte som jeg fremdeles ikke liker. Men husker du da flyttet hit og fru Evensen besøkte oss allerede den dagen vi flyttet inn??” Adrian husket det… først og fremst fordi hun hadde tatt med seg et stort fat med sjokoladekaker. “Når jeg ble bedre kjent med henne, kunne jeg invitere henne med til kirken og senere lede henne til Herren. Adrian husket det også. Hele familien Evensen gikk til kirke nå.

Etter en liten stund, la mor forsiktig til. “Nå ser det ut som om Gud skal sende oss til et annet arbeidssted. Jeg lurer på hvem Han vil sende oss denne gangen.”

Da Adrian tenkte på hans mors ord, husket han en misjonskonferanse når han hadde sagt til Gud at han ønsket å tjene Ham hvor enn Han skulle sende ham. Men på en måte hadde det alltid virket som om det gjaldt et eller annet fremtidig arbeid Gud ville ha for ham. Nå satte han seg tilbake i stolen og tenkte på alle de gangene han hadde flyttet i fortiden. Kanskje Gud sender meg fra sted til sted for å gjøre meg klar til å tjene Ham, tenkte han. Jeg burde begynne å betrakte hvert nytt sted som en ny misjonsmark også! Kanskje det å flytte ikke er så gale når alt kommer til alt.

Hva med deg?

Tror du at Gud ønsker å bruke deg som misjonær en gang i fremtiden? Hva med akkurat nå? Har du tenkt på skolen din og nabolaget ditt som misjonsmarker? Menneskene der trenger Jesus også! Kanskje Gud ønsker at du skal være den som forteller dem om Ham. La Gud bruke deg hvor enn du er – på skolen. i kirken, på lekeplassen eller hjemme. Vitne for Ham ved å leve et liv som gleder Ham og ved å fortelle andre om Ham også.

Dere skal være mine vitner… like til verdens ende

Apostlenes gjerninger 1:8

Dagens nøkkelord: VITNE FOR JESUS DER DU ER

25 APRIL

Txt: 1 Korinterbrev 9:16-23

VENNLIGST SEND ERTENE

“Jeg vet du ikke liker erter, Jarl, men resten av oss gjør det, så jeg ønsker at du skal ta noen også,” sa mor og sendte skålen til ham. Jarl skar en grimase og dumpet noen få erter motvillig på tallerkenen sin. Han visste bedre enn å krangle.

“Lat som om de er noe annet,” foreslo Synnøve. “Lat som om du er en misjonær – som i den boken jeg leser. Forestill deg at de innfødte har invitert deg til middag.  De har satt den maten forran deg. Du har aldri sett den maten før, men dersom du ønsker at de skal akseptere deg, så må du spise den . Ellers vil du såre følelsene deres.”

“Mener du at de ikke har erter i noen lans? Da drar jeg dit!” Jarl gliste bredt og ble med på leken. “Hva skal jeg late som dette er dersom de ikke er erter?”

Synnøve lo. “Biller!” sa hun. Da Jarl gjorde en grimase, snudde hun seg mot moren sin. “Mor, kan vi ikke noen dager late som om vi er misjonærer i landene hvor kirken vår har misjonærer? foreslo hun. “Slik som Japan. Vi kunne sitte på golvet og spise med pinner.”

“Ja!”  nikket Jarl. “Bare at jeg stemme på Italia. Vi kunne ha pizza!”

“Jeg liker den ideen!” samstemte far. “La oss velge et land hver måned. Vi kunne finne ut om klimaet i det landet, og hvilken myntenhet de bruker.”

“Okay,” sa mor. “Jeg har en internasjonal kokebok. Synnøve og jeg kan lage menyen og lage maten. ”

“Du vil vel ikke få oss til å spise biller, vel?” spurte lillebror Dan bekymret.

Synnølve lo. “Ingen biller,” lovet hun. “Du kan dekorere matbrikkene, Dan.”

“Jeg kan hjelpe deg,” tilbød Jarl. “Jeg kan tegne et kart på en og bilder som viser landets produkter og trær eller blomster på andre. Du kan fargelegge dem, okay?”

Far lente seg tilbake i stolen sin. “Og jeg kan finne ut hva misjonærene våre gjør der – om det er starte kirker, jobbe på sykehus, oversette Bibelen, eller hva som helst. Hvorfor ikke ha vår første ‘misjons middag’ en uke fra i dag.”

“Bra!” sa mor. “Nå, Jarl, siden du fremdeles er i Norge, trenger du å spise opp ertene dine” Jarl nikket mens han spiddet en enkelt ert med gaffelen sin og puttet den i munnen sin.

Hva med deg?

Kunne familien din ha en “misjonær kveld”? Dersom å tilberede en fremmed middag virker for vanskelig, kanskje mor lage en spesiell rett eller dessert. Dere kan likevel finne ut hvor misjonærene fra kirken din bor og hvilken type misjonærer de er. Lær noe om landene de er i. Å gjøre dette vil gjøre det lettere å be for misjonærene dere støtter.

For dem alle er jeg blitt alt, for i alle fall å frelse noen

1 Krinterbrev 9:22

Dagens nøkkelord: LÆR OM MISJONÆRENE DERES

26 APRIL

Txt: 1 Peter 3:3-6

PÅ INNSIDEN

Randi snublet inn i huset til tanten hennes og kollapset på sofaen mens hun hulket. Tante Karen knelte ved siden av henne. “Hva er i veien, Randi?”

“Jeg er så feit og stygg,” jamret Randi. “De andre barna kaller meg Bolla.” Hun fikk knapt ordene ut på grunn av den store klumpen i halsen.

Tante Karen følte en smerte inne i brystet hennes. “Jeg vet akkurat hvordan du føler deg, Randi!” sa hun alvorlig. “De andre barna pleide å kalle meg Slepebåt.”

Randi kikket overrasket på sin vakre, slanke tante. “Deg? Men tante Karen! Hvorfor kalte de deg det?”

Tante Karen smilte. “Når jeg var på din alder, så var jeg overvektig også,” sa hun. “Tid og en velbalansert diett har gjort mange forandringer – men det skjedde ikke over natten.”

Randi satt opp mens ttante Karen fortsatte. “Jeg følte meg ofte såret når klassekammeratene ertet meg. Så oppdaget jeg en dag at det ikke var det som er på utsiden som er viktigst. Det var det som var på innsiden som var viktigst.”

“Du høres ut som min mor,” sa Randi. “Hun sier alltid at der vakre er på innsiden.”

“Det er helt sant!” Tante Karen nikket. “Jeg bestemte meg for å gjøre hva jeg kunne for å bli vakker på utsiden, men selv om jeg ikke lykkes med det, så skulle jeg være vakker på innsiden.”

“Hvordan gjorde du det?” spurte Randi.

“Jeg ba mye om det, og Gud hjalp meg,” svarte tante Karen. “Han viste meg at det styggeste inni meg var selvopptatthet. Så jeg bestemte meg for å slutte å tenke så mye på meg selv. Det gjorde jeg, og en dag kom en venn opp til meg og sa: ‘Karen, du har forandret deg i det siste. Du smiler mye mer enn du pleide, og øynene dine stråler. Du blir vakrere dag for dag.’ Jeg ble så glad!”

Tante Karen stod opp. “Det er viktig å ta godt vare på kroppene Gud ga oss,” sa hun, “og dersom du ønsker det, kan jeg hjelpe deg å finne en god diett og et treningsprogram du kan følge. Jeg vet at din mor vil hjelpe deg også. Men dersom du vil være virkelig vakker, Randi, så må du la Jesu kjærlighet skinne gjennom deg. Det er sann skjønnhet!”

Hva med deg?

Er du misfornøyd med utseendet ditt? Lev sunt. Lær deg å nyte sunne måltider, og gi resten av kroppen det den trenger. Hold deg ren og sunn, forsøk å se så bra ut som du kan. Slutt å bekymre deg over vekten, fjeset eller håret ditt. Tenk mindre på deg selv og mer på Gud og på andre. Spør Gud om å hjelpe deg til å bli kvitt styggheten inne i deg og fylle deg med Hans glede. Snart vil Jesu skjønnhet skinne gjennom deg!

Ynde svikter og skjønnhet forgår, men en kvinne som frykter Herren, hun skal roses.

Salomos ordspråk 31:30

Dagens nøkkelord: SANN SKJØNNHET ER PÅ INNSIDEN

27. APRIL

Txt: Salme 103:8-12

SYMPTOMER

Jan-Erik kastet skolebøkene sine på disken, tok et eple fra fruktskålen, og kikket bort i hjørnet hvor en liten hund lå i en kurv. “Hvordan går det med Andromeda, mor?” spurte han. Andromeda var en liten hund som liknet på en mopp uten skaft, og hun hadde utviklet noen foruroligende symptomer. Først hadde hun begynt å hoste, så mistet hun apetitten, så fikk hun en klump på halsen, og til slutt et stygt sår.

“Jeg tok henne til vetrenæren,” sa mor. “Han ga meg litt medisin til såret – men han sa at han ikke visste hva som hadde forårsaket det. Vi må ta henne med tilbake dersom hun ikke blir bedre. Da vil han ta røntgen av nakken hennes for å se hva som skjer der.”

Noen få dager senere gjorde Jan-Erik lekser på rommet mens moren hans jobbet på kjøkkenet. “Jan-Erik!” ropte mor. “Andromeda klorer seg på nakken, og jeg vil sjekke det. Kan du komme her og holde henne i ro for meg?” Jan-Erik skyndte seg for å hjelpe, og noen få minutter senere ble han overrasket over å se moren hans dra ut en synål fra nakken til Andromeda. “Andromeda må ha svelget denne nålen, og så har den kilt seg fast i halsen hennes,” sa mor. “Det er bra at den kom ut, ellers kunne det ha drept henne!”

“Så det var det som forårsaket symptomene!” sa Jan-Erik mens han varsomt klappet den klynkende hunden. “Nå skal du bli bedre, Andromeda,” sa han oppmuntrende til hunden.

Det tok ikke mange dager før Andromeda hadde kommet seg helt. “Den hunden minner meg om mennesker,” sa far mens han betraktet Andromeda leke i bakgården. “Alle de symptomene var ikke det virkelige problemet. Nålen var problemet hennes. Når den ble fjernet, ble hun bra igjen.”

Jan-Erik så på faren sin. “Og hvorfor minner det deg om mennesker?” spurte han nysgjerrig.

Far smilte. “Mennesker har også symptomer,” svarte han. “Symptomer som stolthet, misunnelse, og sinne – og alt er resultatet av en hjerte fullt av synd. Menneskene forsøker ofte å dekke symptomene sine med gode gjerninger, men det eneste som kan helbrede symptomene, er å ta vekk problemet – å fjerne synden fra hjertene deres. Og den eneste måten det kan gjøres, er gjennom Jesus Kristus.”

Hva med deg?

Er livet ditt fylt med symptomene fra synd? Slike ting som nevnt i historien ovenfor? Eller kanskje slike ting som utilfredshet, manglende evne til å oppføre seg skikkelig, en kritisk holdning, eller mangel på vennlighet? Vet du hva som kan kurere det? Det finnes i Guds “medisinske oppslagsbok” – Hans ord. Kom til Jesus og la Ham ta vekk synden din. Det er den som er årsaken til symptomene dine.

Så langt som øst er fra vest, lar Han våre misgjerninger være langt fra oss.

Salme 103:12

Dagens nøkkelord: LA JESUS TA VEKK SYNDEN DIN

28 APRIL

Txt: Salme 7:4-12

BARE EN TEST

“Her er 200 kroner,” sa mor mens hun la penger og en handleliste i hånden til Gunnar. “Det er litt mer penger enn hva det vil koste. Kjøp alt på listen, så kan du få de pengene som er igjen.”

“Tusen takk!” ropte Gunnar. Han tok pengene og gikk til butikken. Han kjøpte alt som moren hadde skrevet på handlelisten og betalte for det. Han ble glad da han hørte at det var 57 kroner igjen som han kunne beholde.

Da Gunnar startet på hjemveien tok han pengene ut av lommen. Jøss! tenkte han. Jeg har 107 kroner! Kassereren ga meg en 100 krone lapp istedenfor en 50 lapp. Kjempe! Jeg kan kjøpe litt snop og spare resten til lørdag når jeg skal på tivoli med Sverre. Gunnar følte seg litt ukomfortabel med avgjørelsen sin. Han visste at omtrent halvparten av pengene egentlig ikke tilhørte ham, men han nølte bare et øyeblikk før han gikk mot snopebutikken.

Etter at Gunnar kom hjem, arbeidet han med modellbilen sin mens moren hans skrelte poteter og hørte på en preken på radioen.

“Jeg vil avslutte prekenen min i dag med en sann historie om viktigheten av ærlighet,” sa radiopredikanten. Så fortalte han om en prest som la merke til at han hadde fått for mye vekslepenger fra en bussjåfør. Da bussturen startet var presten fristet til å putte de ekstra pengene i lommeboken sin uten å si noe, men han visste det ville være galt. “Da presten forlot bussen, returnerte han de pengene som ikke tilhørte ham til bussjåføren,” fortsatte taleren. ‘Du gjorde en feil med vekslepengene,’ sa presten til sjåføren.

“Bussjåføren ristet på hodet. ‘Det var ingen feil’, svarte han. ‘Det var en test. Du skjønner det, jeg besøkte kirken din sist søndag da du talte om ærlighet, og jeg ønsket å finne ut om du praktiserte det som du lærte. Jeg tror jeg skal komme tilbake og høre på deg igjen.”

Å-å-å-å! tenkte Gunnar. Kanskje Gud ga meg en test også! Han reiste seg opp og gikk og hentet pengene. Han var sikker på at moren ville gi ham lov til å gå å returnere pengene med en gang.

Hva med deg?

Har du tenkt at ingen vil vite om du er uærlig? Ikke glem at Gud alltid ser og vet alt, og dessuten vet du aldri hvem som ser deg – kanskje til og med  tester deg. Når du jukser, lyver, ikke gjør arbeidsoppgavene dine eller gjør noe annet galt som gjør Gud lei, så er du et dårlig vitne for Ham.

Døm meg, Herre, etter min rettferdighet og etter min uskyld, som er hos meg.

Salme 7:9

Dagens nøkkelord: VÆR ALLTID ÆRLIG

29 APRIL

Txt: Salme 119:1-7

EN MANN MED PRINSIPPER

“Hei Steffen! Hvor mange lodd trenger du” spurte Lasse da guttene gikk hjem fra skolen.

“Ingen!” svarte Steffen. “Jeg kjøper ikke lodd!”

“Jeg mente ikke hvor mange du ville kjøpe,” sa Lasse. “Jeg mente; hvor mange tror du du kan selge?”

“Ingen!” gjentok Steffen.

“Hva mener du; ingen?” protesterte Lasse. “Vi må alle selge dem for å tjene penger til klasseprosjektet vårt. Dersom du ikke selger noen, så gjør du ikke din del av arbeidet!”

“Det virker ikke riktig å selge dem til andre når du synes selv at det er galt,” sa Steffen. Når Lasse skulte på ham, lurte Steffen på om han skulle ha gitt opp og bare solgt de dumme billettene. Det virker ikke som om det plager de andre kristne barna i klassen min, så kanskje det ikke skulle plage meg heller, tenkte han. Når alt kommer til alt, så har kanskje David rett når han sier at jeg burde gjøre min del av arbeidet. Men jeg tror far har rett også… at å kjøpe lodd er som gambling, og det er ikke bra.

Den kvelden spurte Steffen sin far om hva han burde gjøre. “Vel…har du hørt om Eric Liddell?” spurte far etter en liten stund. Steffen ristet på hodet. “Eric var favoritt til å vinne gull medalje på 100 meteren i OL i 1924,” sa far, “men da han fant ut at løpet skulle være på søndag, så nektet han å løpe. Han følte at det var viktig å ære Gud ved å holde en dag av spesielt for Ham – viktigere enn å vinne et løp. Senere fikk han løpe 400 meteren hvor han vant gull medalje.” Far smilte. “Mange sportsutøvere løp i de Olympiske Lekene og vant medaljer, men Eric var den ene som blir husket av de fleste i dag – ikke for å løpe et løp, men for å være en mann med prinsipper. Det betyr at han var en mann som gjorde det som han trodde var rett.”

Steffen nikket langsomt. “Jeg har virkelig ikke lyst til å selge de billettene,” sa han,”men jeg har lyst til å gjøre min del for klassen min. Kanskje… jeg kunne tjene penger for prosjektet vårt på en annen måte – som for eksempel vaske biler hjemme istedenfor å selge lodd. Jeg skal spørre læreren min om det går bra.”

Far smilte. “Folk vil kanskje ikke forstå deg fordi prinsippene deres ikke er de samme som dine,” sa han, “men du må gjøre det som du mener er rett.”

Hva med deg?

Nekter du å la andre overtale deg til å gjøre noe du synes er galt – slik som lytte til bestemte typer musikk, se tv programmer du ikke får lov av foreldrene dine å se, eller noe annet som er imot hva du tror er rett? Mange har sine egne oppfattelser av hva som er rett og galt. Noen tror det er en synd å spille kort, noen mener at jenter ikke burde gå i bukser. La folk få ha sine prinsipper uten å gjøre narr av dem. Forsøk å finne ut hvordan du tror Gud ønsker at du skal leve, og lev på akkurat den måten. Vær en person med prinsipper – Guds prinsipper – og hold deg til dem.

Alt som ikke er av tro, er synd.

Romerne 14:23

Dagens nøkkelord: LEV ETTER GUDS PRINSIPPER

30 APRIL

Txt: Kolosserne 3:17, 23-24

GI OG FÅ

“Hvordan gikk det på Bibel klubben?” spurte mor da Petter og Mikkel kom hjem.

“Jeg er med i arrangementskommitéen for festen vi skal ha om noen uker,” svarte Mikkel. “Etter at jeg har lært minneverset for neste gang, skal jeg jakte etter leker vi kan ha.” Han gikk mot rommet sitt.

Mor så på Petter mens han slo på fjernsynet. “Hadde du det gøy også?” spurte hun. “Hvilket emne hadde dere i dag?”

Petter så opp. “Å… eh… noe om en eller annen dronning. Jeg var helt bakerst, så jeg hørte det ikke så godt.” Han rettet igjen oppmerksomheten mot fjernsynet.

“Er du med i festkommitéen også?” spurte mor.

“Næ. De ville jeg skulle hjelpe med dekorasjonene, men jeg er ikke interessert i slikt,” mumlet Petter. “Jeg antar at jeg ikke liker Bibel klubben like mye som Mikkel gjør.” Han slo av fjernsynet og reiste seg opp. “Kan jeg dra bort til Kurt?”

“Jeg tror det,” sa mor, “med mindre du også har et minnevers å lære.”

Petter dro på skuldrene. “Jeg kan lære det senere.” Han tok på seg ytterjakken og så på seg selv i speilet i yttergangen. Moren så på ham mens han tippet litt på hoset og smilte. Refleksjonen hans smilte tilbake til ham. Da skar han en grimase, og refleksjonen gjorde det samme tilbake. Han lagde et morsomt ansikt, så lo han da han så det samme i speilet. Når Petter la merke til at hans mor så på ham, smilte han til henne.

Mor smilte tilbake.”Livet er som et speil,” sa hun.

Petters øyenbryn skjøt opp. “Hvordan det?”

“Akkurat som et speil, så gir livet tilbake det du gir det,” forklarte mor. “Dersom du gir lite i livet ditt, så får du lite ut av det. Dersom du gir mer i livets aktiviteter, så vil du finne at du vil nyte dem mer og få mer ut av dem også.” Hun pekte på Bibelen hans som lå på bordet. “Ta Bibel klubben for eksempel,” la hun til, “og koret og fotballtreningen og kirken og…”

“Og alt sammen,” avbrøt Petter. Han plukket opp Bibelen sin. “Okay, jeg forstår hva du mener,” sa han tankefullt. “Du  sier at jeg ville like Bibel klubben bedre dersom jeg lærte meg minneversene som vi fikk i hjemmelekse… og jeg vedder på at jeg ville like festen bedre dersom jeg hjalp til med det også. Ikke sant?”

“Helt riktig!” sa mor seg enig. “Absolutt helt rett!”

Hva med deg?

Gir du ditt beste i de aktivitetene du er involvert i?  Eller foretrekker du å gjøre så lite som mulig – akkurat nok til å bare å komme deg litt videre i livet.  Dagens Bibelvers sier at vi burde gjøre alt helhjertet, som om vi gjorde det for Herren. Deltar du på den måten? Når du gjør det, så tjener du Gud. Du vil også oppdage at du får mer glede ut av aktivitetene dine enn når du bare deltar halvhjertet.

Alt det din hånd er i stand til å gjøre, gjør det med all din kraft!

Predikanten 9:10

Dagens nøkkelord: GJØR ALT SOM OM DU GJØR DET TIL HERREN

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: