Der finnes et kart for det

Image result for starmap

Illustrasjon: Stjernekart

Menneskene liker å lage kart. Vi har kartlagt stjernene, havene og kontinentene. Kartene viser oss hvor vi sksl, og hvordan vi kan komme oss dit.

Nå har medisinske forskere lansert et av de mest ambisiøse kartleggingsprosjektene noen sinne – kartet over den menneskelige celle. Dette prosjektet, som startet i 2016, er forventet å kreve et tiår for å få ferdigstilt. Det er ikke bare et yndlingsprosjekt til en gruppe hvitfrakkede teknikere, men dette celle atlaset har også signifikante implikasjoner for fremtidig forskning og behandling av lidelser fra kreft til den hverdagslige forkjølelsen.

Så langt vi har kommet siden 1600-tallet da Robert Hooke først laget uttrykket celle mens han betraktet en svamp under et mikroskop. For ham så de ut som små rom – celler – funnet i et kloster. I to århundrer har vitenskapsmenn ikke tenkt noe særlig på cellene og trodd de alle var like.

Nå vet vi at en stor prosent av vår kropps 30 til 40 billioner celler er forskjellige. Hver celle kan identifiseres av unike markører (proteiner og karbohydrater) på overflaten. For å gi bedre legehjelp og målrettet behandling, trenger i å forstå hvor forskjellige de individuelle cellene er.

Dette er hvor det menneskelige celle atlaset kommer inn. Laboratorier verden over vil kartlegge hver celle i hvert organ. De som står bak dette internasjonale tiltaket håper å gi leger og forskere med et fantastisk nytt hjelpemiddel slik at vi kan bedre forstå menneskekroppen og hvordan vi kan behandle den.

Vitenskapsmenn har lenge visst at der finnes 200 forskjellige typer celler. Men de har startet å forstå at disse brede typene igjen er inndelt i tusenvis eller hundretusenvis av undergrupper av forskjellige undertyper.

Dette spiller stor rolle når en behandler lidelser – vi trenger å vite presis hvilke av disse cellene som har en feil i – og hvorfor. For eksempel, en gang trodde vi at den sentrale cellen som kontrollerer immunforsvaret var T cellen. Nå ser det ut som at der er hundrevis av forskjellige T celler, og sykdom kan relateres til et problem med en hvilken som helst type celle.

Det blir enda mer innviklet, men bare for å gi deg en forsmak på kompleksiteten, så finnes det også en T hjelpecelle og noe som kalles en T cytotoksisk celle .T hjelpecellene “kjører” immunsystemet mens de cytotoksiske cellene ødelegger kreftceller og fremmedlegemer som invaderer kroppen. Men det finnes også er tredje type T celler, kaltregulatorceller, som holder antallet T hjelpere og T cytotoksiske celler under kontroll. Og innen disse tre kategoriene finnes der mange spesialistceller. Denne kompliserte og velorkestrerte inndelingen av arbeid ville bringe ydmykelse til en hvilken som helst handelsbørs.

En av de ledende vitenskapsmennene for dette prosjektet, Sarah Teichmann, bruker en enkel analogi for å beskrive kartleggingsoppgaven: “Det er omtrent som vi forsøker å finne ut alle de forskjellige fargene av legobrikkene vi har i kroppene våre. Vi forsøker å finne ut hvordan disse byggeklossene – disse legobrikkene – passer sammen i tre dimensjoner inni hvert vev.”

Dette er et meget stort legosett, men de medisinske fordelene kan bli revolusjonerende. Ta for eksempel kreft. Hver kreftcelle er unik, og hver svulst er også unik. Å forstå hvordan celler skal fungere og hvordan de går feil (som kreftceller) burde kunne hjelpe forskerne å rette feilene deres og slå dem av.

Den enorme, utdypende designen til cellene er et vitnesbyrd om Skaperen vår. Hvor “underfullt” vi er laget (Salme 139:14)! Samme hvor nørt vi ser på kroppene våre, så fortsetter vi å oppdage nye ting med dem. Akkurat som kart peker ut veien vi burde gå, så peker cellene til Skaperen, som skapte alle ting, mikroskopisk og uendelig, for sin egen ære.


 

Advertisements
%d bloggers like this: