Del 2: Bevis fra himlene

Vitenskapens lover er grunnlaget for all vitenskapelig virksomhet. De har blitt demonstrert til å være pålitelige uavhengig av tid og sted. Disse lovene gjør forskere i stand til å gjøre presise forutsigelser fra et gitt sett med forhold. De demonstrerer en overveldende nærhet av orden og design i universet. Nesten alle vitenskapelige lover kan uttrykkes ved hjelp av matematiske formler. Mange er oppnevnt etter den vitenskapsmannen som er ansvarlig for at de ble oppdaget. Her er noen eksempler:

Newtons lov om bevegelse (tre lover for bevegelse)

Universell gravitasjon (to legemer tiltrekker hverandre)

Boyles lov (forholdet mellom gass press og volum)

Charles lov (forholdet mellom gass temperatur og volum)

Ideell gass lov (gass temperatur, volum og trykk)

Coulombs lov (spenninger, avstand mellom to objekter)

Hookes lov (fjæring og kraft)

Keplers lov (loven om planetenes bane)

Snells lov (loven om brytning av lys)

Ohms lov (elektrisk lov om volt, forsterkere og motstand)

De termodynamiske lovene (universelle lover om energi og materie)

Lover foreslår at der finnes en lovgiver – en designer eller skaper av universet. Sir Isaac Newton, den største vitenskapsmannen som noensinne har levd, var en kreasjonist som tenkte på Gud som den hellige urmakeren. Akkurat som en fin mekanisk klokke er alle komponentene i skapelsen designet til å fungere i harmoni med de andre delene. Dette mønsteret av intrikat koordinasjon i kosmos peker mot en skaper, en som designet universet. Newton utviklet så Loven om Universell gravitasjon, observerte bevegelsene av planetene rundt solen, og konkluderte:

“Dette vakreste systemet av sol, planeter og kometer kunne bare komme ut fra rådet og dominasjonen av en intelligent og mektig vesen.” (Nancy R. Pearcey og Charles B. Thaxton, The Soul of Science, 1994)

Vitenskapens lover er ensartet, universelle og uforanderlige – og derfor forutsigbare. En vitenskapelig lov er sann selv om den benyttes på jorden eller hvor som helst i rommet. For eksempel, Newtons lov om bevegelse fungerer ikke bare her på jorden, men også på månen eller en stjerne. Samme hvor du er i universet, så forutsier Newtons andre lov om bevegelse at når en kraft benyttes, så vil en forutsigbar bevegelse følge. Vitenskapens lover er derfor universelle, repeterbare, forutsigbare, underlagt matematiske uttrykk, og bevis på orden i skapelsen.

Vitenskapens to store lover

Av alle de vitenskapelige lovene er det de termodynamiske lovene som er viktigst, spesielt de første to. Disse lovene kan brukes til de mest enorme objektene i universet eller til små usynlige partikler. De er sanne for materien eller energien eller begge to. En stor variasjon av forhold kan benyttes, og resultatet vil alltid bli det samme. Disse to termodynamiske lovene påvirker nesten hver eneste gren innen vitenskapen. De ble formelt oppdaget for rundt 200 år siden under eksperimenter med varme og dens bevegelse.

Ordet for “termodynamisk” kommer fra de greske ordene “therme” (varme) og “dynamis” (kraft eller energi). Energi kan ikke bli sett og har ingen masse. Du kan bare observere virkningene den har. Du kan ikke se elektrisitet, men du kan se effekten den har når lynet slår ned på jorden. Der er forskjellige typer energi – mekanisk, kjemisk, elektrisk, magnetisk, kjernefysisk, varme og lys. Det mest fantastiske fenomenet funnet under utviklingen av dampmotoren under den industrielle revolusjonen er at varmeenergi kan bli transportert inn i mekaniske og andre typer energi (unntatt kjernefysisk energi). Dette ga ny forståelse om hvordan alle typer energi kan bli overført fra en form til en annen. Ettersom undersøkelsene fortsatte, ble det formet bestemte forutsigbare mønster. Matematiske forhold ble oppdaget, og ga fødsel til de mest grunnleggende vitenskapelige lovene – de termodynamiske lovene.

Disse lovene ble utviklet av den ypperlige vitenskapsmannen Lord William Thomson Kelvin (1824-1907), en hengiven kristen og kreasjonist, hvis høyde som vitenskapsmann er lik den av Newton. Lord Kelvin gav flerfoldige bidrag til vitenskapen, inkludert mange oppfinnelser. Han hadde 21 æresdoktortitler. Det kommer ikke som noen overraskelse at han oppdaget disse vitale universelle lovene, grunnet troen hans om at skapelsen kom fra en evig, elskende, intelligent Gud.

Lord William Thomson Kelvin

Den første termodynamiske loven hevder at mengden av energi og materie forblir konstant. Materie og energi kan forandre form fra eb form til en annen, men vil alltid bli bevart. Materie og energi kan ikke bli skapt eller ødelagt. Einstein viste at de kunne omdannes til hverandre med hans berømte E=mc2. Denne loven er kalt loven om konservering av masse/energi.

Den andre termodynamiske loven sier at energi og materie har en universell tendens til å gå mot uorden, en prosess kjent som øking av entropi. Universet går nedover i alle former. Organisering, dersom den får være i fred, blir til disorganisering. Energi må tilføres systemet for å øke orden og minske entropien.

1 Mosebok og de to lovene

De første to termodynamiske lovene er grunnleggende for vitenskapen fordi de omhandler de grunnleggende emnene i det materielle universet – materie og energi. De gjelder for alle levende og ikke-levende systemer. Konservering(bevaring) av energi og materie, og det faktum at et systems energi og materie naturlig går nedover, har store implikasjoner.

Vi vet fra den første loven at materie og energi er forutsigbart og konstant. Energien som går inn vil alltid samsvare energien som kommer ut. På den andre siden betyr den andre termodynamiske loven at det som går ut av brukbar energi er mindre enn det som kom inn; resten av energien blir sløst bort til varme. Så arbeid er påkrevd for å holde et system gående. Dette kan være urovekkende. Maskiner blir slitte, levende systemer falmer til slutt og dør, inkludert mennesker. Til og med himmelske legemer slites bort. Når en tar et skritt tilbake for å evaluere disse lovene og deres påvirkning på universet, så oppstår det naturlig nok et spørsmål om hvordan de ble til. Akkurat som alle lover foreslår en lovgiver, så må de fremragende termodynamiske lovene ha kommet fra Guds hånd. Det er irrasjonelt å tro at disse universelle lovene eksisterer uten et fundament og for ingen grunn. Det finnes bare et intelligent alternativ: Gud.

1 Mosebok forteller oss at Gud ferdigstilte skapelsen på seks dager: “Så var himmelen og jorden fullført, med hele sin hær” 1 Mosebok 2:1). All materie og energi, jorden og stjernene, alle typer levende skapninger, inkludert menneskene, ble skapt og gjort ferdige. Det komplette og ferdige arbeidet i skapelsen indikerer at alle komponentene var på plass. Ingenting gjenstod som skulle bli lagt til eller tatt bort. Massen/energien kunne forandre form, men aldri bli ødelagt, slik som vi ser i de termodynamiske lovene. Det som Gud skapte den først uken er alt vi har nå, og alt vi noensinne kommer til å ha.

Guds forbannelse etter syndefallet hvilte ikke bare på menneskeheten på grunn av hans synd, men påvirket menneskenes herredømme over jorden. Gud fortalte Adam at “Fordi du lød din hustrus røst og åt av treet som jeg forbød deg å ete av, skal jorden være forbannet for din skyld” (3:17). Dette blir gjentatt av Paulus i Nye Testamentet hvor han sa “Skapningen ble jo lagt under forgjengelighet” og at “skapningen skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten” (Romerne 8:20-21).

Jeg tror at den andre termodynamiske loven ble satt i gang av Gud det øyeblikket Han skapte materie og energi, fordi det gir muligheter for muligheter for overføring av energi og materie. Vannfordamping, for eksempel, følger den andre loven fordi vannmolekyler har en tendens til å bli mer uordnet ettersom fordampning foregår. Som du kan forestille deg er dette viktig på mange måter. Hvordan kunne du vaske of tørke klær dersom det ikke skjedde noen fordampning? En av de viktigste tingene med den andre loven er overførsel av varme energi fra en varm, høyenergi miljø til et kaldt, lavenergi miljø. Liv og nesten alle ikke-levende systemer trenger varme overføring eller energi bevegelse for å eksistere. Den enkle handlingen å gå avhenger av friksjon, som er en anvendelse av den andre loven. Forbrenning betyr nedbrytningen av komplekse molekyler i mat til enklere molekyler som kroppen kan rekonstituere, og likevel er dette enda et eksempel på den andre loven i praksis.

Likevel, når Gud forbannet skapelsen, inkludert menneskeheten, kan Han ha fjernet litt av Hans opprettholdende innflytelse, og for første gang i historien ha tillatt den andre loven å ha en ødeleggende innflytelse. Forbannelsen på jorden og på niverset har produsert dramatiske og katastrofale forandringer.

De termodynamiske lovene og skapelsen

Når Gud skapte alt på “seks dager” (2 Mosebok 20:11) skapte Han de fantastiske, intrikate designede systemene i universet fra ingenting. Disse kompleks skapte systemene, som er for mange til å telle, fra små mikroskopiske organismer til makrokosmiske himmelske legemer, er alle underlagt de samme universelle lovene om forfall. Hvor kom dette forfallet fra? Nok en gang, fra en engangshendelse som må ha hatt sitt opphav utenfor universet. Det må ha kommet fra Gud.

For å summere, så indikerer de to termodynamiske lovene nødvendigheten av en kraft utenfor de kjente nåværende prosessene for å først ha fått alt det originale til å eksistere. Noe utenfor og over det komplekse rom, tid, energi, materie er påkrevd for å ha startet det hele; men fri fra det. Det vil si, de termodynamiske lovene kan fortelle oss at en absolutt skapelse er nødvendig.

De termodynamiske lovene representerer en alvorlig utfordring til evolusjonen, som antar en oppadgående bevegelse fra enkle, oppløste partikler til komplekse levende systemer over ioner av tid. De observerte lovene viser de følgende problemene for evolusjonen. For det første, som den første loven sier, kan ikke naturlige prosesser legge til ny materie/energi til universet; hvor kom all materien og energien fra? For det andre, systemet går mot uorden – ikke mot økning av orden. Så hvorfor har vi et slikt ordnet univers?

Problemet evolusjonen står overfor ligger virkelig i hvordan en komplisert organisme kan ha blitt bygd fra dens rudimentære (grunnleggende) deler. Små molekyler måtte ha satt seg selv sammen til en enkelt celle. Den cellen måtte så a reprodusert (formert) seg selv og forandre seg inntil kombinasjonen av celler bandt seg sammen til å danne mer kompliserte organismer, noe som til slutt ledet til mennesker. Men monteringen av alle disse levende systemene er ekstremt komplisert og kunne ikke ha skjedd av seg selv. En utenforstående intelligens kunne bringe orden til systemet. Men molekyler-til-menneske evolusjon mangler en mekanisme som kan overvinne loven om forfall. (Som vi skal se senere er den foreslåtte mekanismen med mutasjon og naturlig utvelgelse utilstrekkelig til å reversere denne tendensen som går mot kaos.) Dette er et alvorlig problem for evolusjonen.

“When you wish upon a star”

Debatten om opprinnelsen er ikke bare begrenset til levende ting, men involverer også hele kosmos. Evolusjon, basert på naturalisme, forsøker å ekskludere helt ideen om en Gud. Den antar at naturalistiske krefter forklarer hvordan stjernene, solen, jorden og månen ble til. Evolusjonistene hengir seg i spekulasjoner når de søker å forklare stjerner, galakser, planeter og organisk evolusjon. Selvsagt har evolusjonen – som forsøker å forklare en gangs hendelser uten noe empirisk data til støtte for teorien – aldri blitt observert. Alle former for kosmologi er teoretisk av natur, fordi ingen av dem kan bli testet. Hver type evolusjon nevnt ovenfor har mange teorier foreslått som det ikke finnes noen konsensus for.

Bilde av Melkeveien

Himmelske legemer avgir lys og andre strålende energier, slik som radiobølger, fra verdensrommet som kan bli observert over lange distanser. Der er utenkelige avstander mellom stjerneobjektene. Den stjernen som er nærmest solsystemet vårt er Alpha Centauri. Den er 4,3 lysår vekke, som tilsvarer 40,7 billioner kilometer, en enorm distanse for en nabo å være. Disse enorme avstandene blir bare multiplisert når vi ser på vår egen Melkevei galakse som består av 100 milliarder stjerner. Den videste delen av Melkeveien måler 120,000 lysår, som er 1,1 kvadrillioner kilometer.

De store avstandene i verdensrommet får jorden til å virke helt ubetydelig. Hubble teleskopet som går i bane rundt jorden gir oss ideelle forhold til å observere lys og annen stråling i verdensrommet, men det har fremdeles problemet med lange avstander. Universet består av utallige stjerner som okkuperer utenkelige rom. De kan bare studeres fra en spekulativ, nesten urealistisk posisjon.

Det er ikke rart at området for kosmologi ikke har noen andre steder å gå enn området for spekulasjon. Uten empirisk data er dette ikke sann vitenskap. Dette blir eksemplifisert ved uttrykk som “mørk materie” og “mørk energi”, konsepter som er nødvendige for evolusjonistisk kosmologi, for å få ting til å utvide seg og bevege seg i universet. Problemet er imidlertid at de ikke kan bli observert per dags dato, så kosmologene utarbeider nye instrumenter i håp om å finne disse skjulte entitetene. For kosmologen er det et flaut faktum at disse uobserverbare og ubekreftede “mørke tingene” dekker 95% av universet. Bare 5% er observerbart og kan bli bekreftet. David Cline adresserte dette problemet i Scientific American:

“Universet rundt oss er ikke hva det ser ut til å være… Bevegelsene av denne synlige materien avslører at det er vrakgods på en usynlig sjø av ukjent materiale. Vi vet lite om denne sjøen. Terminologien vi bruker for å beskrive dens komponenter, “mørk materie” og “mørk energi”, tjener hovedsakelig som uttrykk for vår uvitenhet.” (David Cline, The Search For Dark Matter, 2003)

Stort smell eller stor kollaps

Big Bang er den populariserte versjonen av evolusjonær kosmologi. Den hevder at materie, energi og rom alle ble komprimert mange milliarder ganger mindre enn et proton og så eksploderte av en eller annen ubestemt grunn for å skape et utvidende univers, som fortsetter å spre seg utover i dag. Der er rundt 50 teorier foreslått av kosmologer for å forklare “det store smellet”, og alle disse er matematiske modeller. Hvorfor så mange teorier? Det er åpenbart at det er lenge før de bestemmer seg.

Dersom Big Bang teorien er sann, som presentert av kosmologene, så må de ha et vitenskapelig grunnlag å stå på. Å foreslå at universet ble til ved en stor eksplosjon har langtrekkende implikasjoner som påvirker hvert eneste menneske. For at kosmisk evolusjonsteorier skal kunne bli akseptert må spørsmålene under bli besvart, ikke bare med spekulative teorier eller kreative matematiske formler, men med harde empiriske beviser.

Hva forårsaker at materiens partikler til å smelte sammen til himmellegemer? Dette grunnleggende spørsmålet må besvares. Dersom “det store smellet” forårsaket at materie og energi delte seg og beveget seg utover med utrolig fart, så må etter en viss tid materien smelte sammen og komme sammen. Forklaringen som blir tilbudt er at der forekommer en avkjøling som får partiklene til å senke farten og klumpe seg sammen. Problemet er imidlertid at disse himmellegemene beveger seg i relativt høy fart bort fra hverandre. Der finnes intet empirisk bevis som støtter stjerneformasjonsteorien som bli foreslått av evolusjonære kosmologer. Ingen stjerne eller galakse har noen gang blitt observert å dannes i verdensrommet fra stjernegass. Som Harvard astrofysikeren, Abraham Loeb, uttalte: “Sannheten er at vi ikke forstår stjerneformasjonen på et grunnleggende nivå.” (Abraham Loeb sitert i Marcus Chown, Let There Be Light, 1998)
Kan en eksplosjon produsere orden? Den andre termodynamiske loven, som nevnt ovenfor, har en tendens til å bringe systemer til uorden. Kosmos er ikke fritatt fra den andre loven. Når en observerer universet er den andre loven synlig over alt. Solen bærer sakte nedover, stjernene brenner ut, jo, de eksploderer til og med. Det er åpenbart at den andre termodynamiske loven er her for å bli. Big Bang motsier den andre loven fordi den krever at universet som helhet kommer til orden over tid. Det er riktig at den andre loven tillater at orden kan øke i et område så lenge et annet område blir mer tilfeldig. Men siden det ikke finnes noen området utenfor universet (ved definisjon), så må kosmos bli mer og mer uorden over tid. Å tro noe annet er omtrent som å tro at en atom-bombe sluppet på et fjell vil danne pene bunker med jord istedenfor total ødeleggelse. Hva vi observerer i universet er direkte i opposisjon til den forventningen evolusjonære kosmologer har. Vi observerer et forfallende univers som over alt er nedadgående. Evolusjonær kosmologi trosser denne store vitenskapelige loven.
Hva eksisterte før “the Big Bang”? Mens noen sier at materie og energi er evige og alltid til stede, så gjenstår spørsmålet: Hvor kom alt fra? Det må ha kommet fra en utvendig kilde. Hvordan startet det? Igjen er svaret at en utenforstående kilde satte det i gang. Alt som kan observeres har en begynnelse og en ende. Materie og energi er intet unntak. Begynnelsen kom fra en utenforstående kilde: Gud.
Er utvidelsen av universet observerbart? Røde skift – bevegelsen av lys som kommer fra objekter i himmelrommet i det røde enden av spekteret – er ansett som bevis på utvidelse av universet. Der finnes imidlertid rundt 50 modeller for utvidelsesprosessen. Der er forvirring og lite konsensus på dette området. Det er ikke overraskende. Når alt kommer til alt, så har vi å gjøre med et gigantisk univers og en veldig begrenset referanseramme. Der finnes ingen åpenbare svar på dette tidspunkt, bare kreativ spekulasjon. Dette blur illustrert ved kosmologiens konsept av begynnelsen – det som har fått terminologien “kosmisk egg”. Uten å noensinne ha blitt observert tar den kosmiske eggideen for opprinnelsen av universet bakover i tiod og krymper all materien ned til mange milliarder ganger mindre enn et enkelt proton. Ideen om at all materien og energien kunne ha blitt samlet på ett sted er slående for fantasien og har selvsagt ikke noen empirisk funksjon. Likevel finnes det matematiske modeller som avbilder den presise fraksjonen av et sekund når dette skal ha funnet sted. Det blir presentert som vitenskapelig faktum og trenger å bli utfordret.

“I begynnelsen skapte Gud…”

Big Bang kosmologien trosser Guds Ord. 1 Mosebok 1:1 og Hebreerne 11:3 indikerer sammen at Gud skapte alle universets komponenter fra intet. Vi vet at den Gud som skapte universet er den totale summen av rasjonalitet og logikk. The Bing Bang, derimot, benekter rasjonalitet og lenge aksepterte vitenskapelige prinsipper. Den demonstrerer at evolusjon er basert på en overraskende og utrolig tro. Faktaene støtter ikke disse langtrekkende påstandene.

Alle de himmelske legemene ble til på skapelsens fjerde dag, ifølge historien i 1 Mosebok. Det hebraiske ordet for lys, “maor“, betyr lysende lys, eller skinnende lys. Det var på den fjerde dagen at de kjernefysiske ovnene til stjernene begynte å brenne, og produserte varme og stråling for hele universet. Det første lyset var ikke fra stjernene; det var fra Gud. Først når Gud sa “La det bli lys“, så ble det lys (1 Mosebok 1:3).

Lys er en del av det elektromagnetiske spektrum, som inkluderer gammastråler, røntgenstråler, ultrafiolett, ultrarødt, mikrobølger og radiobølger. Når det første lyset kom til universet, så ble det ledsaget av disse andre formene. Skaperen, Jesus Kristus, som talte lyset til eksistens, ville senere, mens Han vandret på jorden, relatere lys med evig liv. Han sa “Jeg er verdens lys. Den som følger meg vil ikke gå i mørke, men vil ha livets lys” (Johannes 8:12).

De milliardene på milliardene av stjerner i kosmos er en majestetisk utstilling. Hva er formålet med alle disse stjernene og himmellegemene? Skriftene påpeker helt klart at formålet med skapelsen av stjernene på den fjerde dagen var å “være til tegn som fastsetter tider og dager og år” (1 Mosebok 1:14). En stor astronomisk klokke som aldri feiler ble dannet av Gud i himmelrommet slik at vi skulle ha herredømme og holde orden over Guds skaperverk.

Vi har ikke bare et ur som markerer sesonger, dager og år, men som Gud sa har vi et “tegn” som minner oss om Hans evige tilstedeværelse – en som er markert i himmelrommet som virker uendelig i størrelse of rom. Kosmos er fylt med bevis på Guds ære og suverenitet. Det er et tegn til menneskene for å minne dem på hans plass i tid og rom mens han sveiper himmelrommet med sine sofistikerte teleskoper. Vi blir ganske enkelt tvunget i kne når vi vet at det finnes en mye større enn oss som har skapt det fantastiske universet. Big Bang kosmologien er ikke vitenskap, men en tro som forsøker å fornekte Skaperen Hans rettmessige erkjennelse for Hans mest fantastiske tegn i universet.

“Løft blikket mot det høye og se:
  Hvem har skapt alt dette?
  Han som teller stjerners hær,
  ører dem ut
  og kaller dem alle ved navn.
  Hans kraft er så stor og hans styrke så veldig
   at ikke én skal mangle.”

Jesaja 40:26

larshaukeland