Kapittel 3

Vers 1

Men slangen var listigere enn alle dyr på marken som Gud Herren hadde gjort, og den sa til kvinnen: Har Gud virkelig sagt: Dere skal ikke ete av noe tre i hagen?

1 Mosebok 3:1

Når vi starter på kapittel 3 av 1 Mosebok, så ser vi flere utfordringer i det første verset. Vi skal se på hva Bibelen sier, og forsøke å forklare hva dette kan bety. Det er ikke til å stikke under en stol at 1 Mosebok 3 gir oss mye hodebry – og hovedgrunnen til dette er en snakkende slange. Det første ordet i grunnteksten, som vi finner i dette verset, er ordet “nachash” som betyr “slange”. Selve ordet beskriver den hvislende lyden som slanger lager. Denne “slangen” var “listigere enn alle dyr på marken som Herren Gud hadde gjort.” Ordet for “listigere” betyr “lur” – men på en negstiv måte – “listig”, “utspekulert” og muligens “ondsinnet”. Dette ordet som beskriver slangen er en total helomvending fra den uskyld og renhet vi finner hos Adam og Eva ved slutten av det forgående kapittelet. Slangen ble sammenliknet med “alle dyr på marken“, et genrelt ord som inkluderer alle levende skapninger som levde “på marken“. Alle disse dyrene hadde “Gud Herren… gjort“. For nærmere beskrivelse av Guds navn “Jehova Elohim“, se kommentaterene til begynnelsen av 1 Mosebok 1 samt 2:15. Gud “gjorde” disse dyrene, et orde som betyr “å gjøre” eller “å lage” på hvilken som helst måte.

Det som nå skjer, er kilden til utfordringene med å oversette og fortolke dette verset. Slangen snakket til Eva! “Den” – altså slangen – “sa til kvinnen“. Ordet for “sa” er det hebraiske ordet “amar” som kan oversettes som “å si” (brukt med stor bredde), “å svare”, “å skryte”, “å utnevne”, “å utfordre”, “å kommandrere”, “å love” og “å kreve” – bare for å nevne noen av mulighetene. Alle disse mulighetene innebærer at en fysisk snakker til den som er mottaker av slangens oppmerksomhet, og dette er “kvinnen” – eller Eva – skjønt, på denne tiden hadde ikke hun fått navnet sitt enda. Hun er “ishshah” – kvinnen som ble skapt for å gjøre mannen komplett i det foregående kapittelet. Det første slangen sier er “aph“. Dette er et lite ord som vi ikke ser på norsk. I den engelske King James står det “Yea” – dette er et ord som starter en samtale, som “ja”, “altså” eller “nå”. En nordmann ville gjerne ha sagt “du?” Spørsmålet til slangen er om “Elohim” har “sagt” at de ikke kan “ete av noe tre i hagen”. Ordet “ete” betyr egentlig “spise opp alt”, noe som Gud faktisk sa at Adam kunne gjøre i 1 Mosebok 2:16. Slangen la til ordene “tre” og “hagen” – ordet som kan bety en inngjerdet hage. Det står aldri nevnt at Eden hadde noe gjerde rundt den, men Vers 24 av dette kapittelet ser ut som at det var vei inn til Edens hage.

Vi sluttet kapittel 2 med en fjelltopp – alt var perfekt – alt var uskyldig. I dette kapittelet åpner vi med flere spørsmål som: Hvem var slangen? Hilken type slange var dette? Hvorfor forsøkte den å lure Adam og Eva? Og ikke minst: Hvordan har det seg at den kunne snakke? Spørsmålene er mange og kompliserte, og svarene til dem krever at en kjenner til hele Bibelen og kan bruke den til å gi svarene vi søker. “Skriften tolker skriften” er ett av mine mantra – som jeg har plukket opp fra personer som har hatt en stor og positiv infyltelse på min forståelse av Den hellige Skrift. Nå som vi har sett på hva teksten sier, er det på tide å forsøke å svare disse spørsmålene. Bibelen er klar: den påstår at et dyr – som vi antar er en slange – snakket til Eva. Er det mulig å forstå dette på et intellektuekt nivå?

Hvem var denne slangen? Bibelen din har kanskje – som min – en stjerne som leder oss til en kommentsr som sier at slangen var “Satan”. Henvisningen her går til Johannes åpenbaring 12:9 hvor vi leser: “Den store drage ble kastet ned, den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan, han som forfører hele verden. Han ble kastet ned på jorden, og hans engler ble kastet ned med ham.” “Den gamle slange” her er en guddommelig forklaring på hvem slangen i 1 Mosebok 3:1 er. Vi ser videre i dette verset at Satan blir kalt “han som forfører hele verden”. Dette er Satans natur – han ønsker å føre menneskene ut i synd, få dem til å tvile på Gud, eller – dersom vi likevel tror – villede oss slik at vi ikke kan vokse som kristne eller være effektive vitner for Kristus. Han gjør det samme her med Eva i verset ovenfor. For å lese mer om Satans nstur abefaler jeg at du leser Jesaja 14:12-20 og Esekiel 28:12-19. Djevelen – Satan, Lucifer – har mange navn, men dette er en annen studie som vi ikke skal følge videre her. Vi bare slår fast at “slangen” som er nevnt i 1 Mosebok 3:1 er samme person som djevelen – eller Satan.

Vi vet ikke når Gud skapte englene (ordet betyr også “budbringere”), men de var sikkert skapt ganske tidlig ettersom de hadde forskjellige funksjoner og stillinger rundt Guds trone. Satan ble også “skapt” ifølge Esekiel 28:13, og vi vet at det store opprøret i himmelen – mellom Guds engler og Lucifers engeler – må ha funnet sted før 1 Mosebok 3:1 ettersom Satan her er i full gang med sitt evige opprør mot Herren på jorden. Vi vet at en tredjedel av englene ble kastet til jorden sammen med Lucifer når han falt (Johannes åpenbaring 12:4). Vi ser her at Satan forsøker å få Eva til også å gjøre opprør mot Herren Gud. Som den slue skapningen han er, setter han spørsmåltegn ved hva Gud har sagt. “Har Gud virkelig sagt”? Når vi setter spørsmålstegn ved Guds Ord, så får vi problemer. Vi må alle lære å høre på Gud Ord, og ikke lytte til alle som kritiserer og setter spørsmål ved det. Satan forsøker alltid å få oss til å tvile på det Gud har sagt, og lyver villig for å villede oss.

Selv om dette ikke er en studie om demoner ellervonde ånder, så er det helt på det rene at åndelige skapninger er istand til å bo i eller “besette” både mennesker og dyr. Lukas 8:33 sier: “Da for de onde åndene ut av mannen og inn i svinene. Og hele flokken styrtet utfor stupet, ned i sjøen og druknet.” Det ville vært enkelt for Satan å ta kontroll over slangen, selv om det er uvisst om slangen på noen måte har samarbeidet om dette. Der har vært mye spes\kulasjon over om slangen kan ha vært i stand til å reise seg opp ettersom det originale ordet for “slange” kan ha indikert “skinnende, oppreist skapning”. Dette kan være en mulighet etter forbannelsen som blir gitt slangen i Vers14, noe som dømte slangen til å krype på sin buk og  ete støv resten av livet. Vi vil komme tilbake til forbannelsene på grunn av syndefallet senere. Besettelse kan forklare hvordan slangen var i stand til å snakke til Eva. Der finnes intet grunnlag for å si at Edens hage var som ett fysisk Narnia hvor alle dyrene kunne snakke. Burde Eva ha reagert når hun hørte slangen snakke? I en uskyldighetens tidsperiode har hun sikkert ikke satt noen spørsmålstegn ved dette. Der er imidlertid en annen teori som kan nevnes her er at en kunne kommunisere uten verbalt språk. La meg si det slik: Hilket språk tror du vi vil snakke i himmelen? Vårt verbale språk er bare forsøk på å finne ord som kan beskrive det vi tenker. Hva om vi kunne sende tankene våre til hverandre slik at andre kunne forstå pressis hva vi ønsket å si? Dersom dette er mulig i evigheten som skal komme, kunne det ikke ha vært mulig i Edens hage også – pardiset hvor alt var perfekt? Det er en teori som er verdt å nevne.

Dr. Henry Morris kommer med den teorien om at slangen i den opprinnelige skapelsen var en vakker, stående dyr med muligheten til å snakke med menneskene. Han mener at en slik fortolkning ville i det minste gjøre disse versene lettere å forstå. Videre finnes det grunnlag for å si at mange ting ved både mennesker og dyr ble forandret etter syndefallet, og etter Morris sin teori kan slangen ha blitt drastisk forandret på grunn av forbannelsen senere i kapittelet. Morris er imidlertid ikke dogmatisk på noen måte – særlig når det gjelder skriftsteder som er vanskelige å forstå. Vi kan ha flere teorier, så kan vi velge hvilken teori vi personlig tror er den riktige. En bokstavelig fortolkning av Bibelen gjør imidlertid at flere allegoriske teorier må forkastes. Teorien om at dyrene før syndefallet kunne kommunisere direkte med menneskene er ikke umulig – dersom Gud ønsket dette, kunne Han absolutt ha skapt det. Det er mulig – ikke sikkert – at Gud kunne ha tatt vekk en slik kommunikasjonsmåte etter syndefallet.

Samme hva en tror om dyrenes evner til å kommunisere med mennesker, eller om slangen hadde bein som senere ble tatt vekk, eller om slangen stod oppreist i Edens hage – så er det helt på det rene at det er bibelsk grunnlag for å si at slangen her er Lucifer – Satan. Djevelen kom for å friste menneskene, og første trinn i å lede menneskene bort fra Gud, er ved å stille spørsmål om Guds hellige Ord. “Har Gud virkelig sagt…?” Ja, Gud har virkelig sagt det Han har sagt – i Sitt Ord – og vi er lure dersom vi lytter til Herren og følger det som Hand Ord sier.


Vers 2

“Kvinnen sa til slangen: Vi kan ete av frukten på trærne i hagen,”

1 Mosebok 3:2

Vers 2 i kapittel 3 er bare begynnelsen av setningen som fortsetter i Vers 3. Vers ble ikke inndelt før på 1500-tallet, og en kan lure på hvorfor de gjorde dette verset så lite. I begynnelsen var det hverken kapitler eller vers. Dette verset er første gangen vi ser kvinnen snakke. “Kvinnen” er igjen det hebraiske ordet “ishshah“, ordet Adam ga til kvinnen – ordspillet som viser at kvinnen var tatt fra mannen og som viser hvor stor verdi Adam satte på sin nye hjelper (se også kommentarene til 1 Mosebok 2:3). Hun “sa” – eller snakket – på samme måte som slangen snakket i det foregående verset. Mottakeren av budskapet var “slangen” – helt naturlig siden han nettopp hadde stilt Eva et spørsmål i Vers 1.

Eva sa til slangen: “Vi kan ete av frukten på trærne i hagen”. Ordet for “ete” er igjen ordet “akal“. Det viktige her er ikke bare at dette betyr “å spise” både konkret og billedlig, men det kan bety “å spise opp alt”. Dette er ett godt bilde på Guds rike omsorg for de første menneskene på jorden, før syndefallet. De kunne spise så mye de ville – fra hele hagen – til de ble mer enn mett. Restriksjonene er i det neste verset, men av alle trærne var det bare ett tre de var forbudt å spise av. Mer om det under neste vers.

Evas svar til slangen synes ganske blåøyd eller godtroende, men det er viktig å slå fast at hun aldri før hadde blir fristet eller lurt, og dette har vært en stor ulempe for jordens første kvinnelige representant. Den slue slangen forsøkte på en selvsagt måte å utnytte dette fullt ut. På dette tidlige tidspunktet hersket det en empirisk kunnskap om Guds godhet mot menneskene. Hele skapelsen hadde hva H. L. Leupold kaller “en sterk symfoni av protest mot enhver mistanke mot Guds gode vilje for menneskene”. Når Eva her sier hva Gud hadde sagt til Adam tidligere, så vet vi ikke om Ada haddee gitt dette videre til Eva, eller om Herren også hadde sagt dette direkte til henne.

Evas respons til slangen var selvsagt at han tok feil. Gud hadde tross alt tillatt Adam og Eva til fritt å spise så mye de ville av alle trærne i hagen ( med ett unntak. Fristeren ga selvsagt ikke opp lett, og Eva fortsatte å svare Satan i neste vers.


Vers 3

“men om frukten på det treet som er midt i hagen, har Gud sagt: Dere skal ikke ete av den og ikke røre den, for da dør dere.”

1 Mosebok 3:3

Her fortsetter setningen som startet i det foregående verset. Eva hadde svart slangen om Guds rike gave av masse frukt og bær, samt urter og andre vekster som kan brukes til mat i Edens hage. Så kommer det alvorlige advarselen i Vers 3. Første ord her er “pariy” som er oversatt “frukten” – et ord som bokstavelig beskriver det som vokser på en grein.  For å unngå noen forvirring, nevnet ordet “treet” etterpå, slik at en vet at dette ikke er snakk om en liten busk. Det er et orde som beskriver fastheten i treet, og kan også brukes om planker. Ettersom det ikke vokser frukt fra planker eller trepinner, så må riktig oversettelse her være treet i sitt naturlige element. Dette “treet” var “midt i hagen“, dette var “i midten” eller “i sentrum” av “hagen” – et ord som ofte brukes om en inngjerdet hage. Som vi tidligere har fundert på, så vet vi ikke om Edens hage hadde noe gjerde – det var trolig ikke nødvendig. Men Vers 24 antyder at det kan ha vært en “vei” inn til hagen, men mer om det senere. Så finner vi at “Elohim” – Elohim er grammatikalsk flertallsubstantiv for «guder» eller «guddommer» i bibelsk hebraisk. Jeg har tidligere hevdet at “-im” endingene på hebraisk betyr tre eller fler, og at dette er et navn for den tre-enige Gud. Samtidig brukes dette som navn på Gud – som er en Gud og ikke flere. Dette er en diskusjon for en annen tid. “Elohim” hadde “sagt” en advarsel til Adam og Eva. I Guds advarsel var det tydeligvis mer informasjon enn hva vi har sett før, men vi vet fremdeles ikke om Gud har sagt dette til både Adam og Eva eller bare en av dem.

Hva var så Guds budskap til Adam og Eva? “Dere skal ikke ete av den (treet som er midt i hagen) og ikke røre den, for da dør dere.” Dette er en alvorlig advarsel! De skulle ikke “ete” – samme ord som i Vers 2 – eller “røre” denne frukten på treet. Det hebraiske ordet “naga” betyr “å legge hånden på” noe, eller “å rekke hånden ut” etter noe. Når det gjelder syndefulle ting skal vi hverken spise av den, eller rekke hånden ut etter den. Det ender aldri godt! Den ultimate advarselen var “for da dør dere.” De to ordene “pen” og “muwth” betyr henholdsvis “å fjerne” og “å drepe”. Når “pen” blir brukt som adverb, kan det bety “med mindre” eller “at… ikke”. Det ser ut til å være tilfellet her, ettersom “å dø” eller “å drepe” er hoved verbet i denne bisetningen. Det er stor enighet kommentsatorer imellom at dette har vært en alvorlig advarsel fra Herren om at de vil dø dersom de så mye som rører ved denne frukten.

Ettersom vi ser noen ekstra opplysninger her enn hva vi så Herren ga til Adam (1 Mosebok 2:17), så er det noen kommentatorer som lurer på om Eva la til biten om at de ikke engang skulle røre ved frukten på treet. Vi vet fra dette verset at det er snakk om treet med kunnskap om god og ondt, og vi ser at Gud hadde advart om at de ville dø dersom de spiste av frukten. Det er imidlertid viktig å slå fast at selv om vi kan slå fast med sikkerhet det som står nedskrevet her i Bibelen, så er det mange ting som vi rett og slett ikke blir fortalt. Vi blir ikke fortalt når englene ble skapt, vi ble ikke fortalt alt Gud sa til Adam og Eva, og vi blir ikke fortalt ar Herren noen gang fortalte Adam at han måtte ofre et dyr til Ham for å sone sin synd. Vi vet faktisk ikke om Dam ble ombendt til Herren i det hele tatt. Men når det står i Bibelen at menneksnene ikke skulle røre ved frukten, så kan vi ikke avfeie det som oppspinn fra Eva, men ta til betraktning at dette kan muligens stemme.

Dette verset kan sammenliknes med 1 Mosebok 2:17. Vi så der på at Adam ikke falt død om da han spiste frukten på treet, men at han begynte å dø. Mennesket var skapt for å leve evig – nå som synden ville komme inn i verden kom også lidelse og død. Adams celler i kroppen begynte å dø på den dagen han spiste av frukten. Før dette hadde det ikke fantes lidelse eller død, men alt var “overmåte godt“. Døden var, som vi ser i verset ovenfor, et resultat av at synden hadde kommet inn i verden. Vi så også på det at Adam ville dø åndelig. Mennesket er skapt med en åndelig del som gjør oss istand til å ha samfunn med Gud. Da synden kom, døde denne delen i mennesket. Vi blir alle født i dag med vår åndelige del i en død tilstand, og først npr vi blir “født på ny” (som Jesus sa til Nikodemus i Johannes 3), bli den åndelige delen av oss levende igjen, og vi kan igjen kommunisere og ha fellesskap med Ham.

I Evas forsøk på å korregere slangens spørsmål, så avslørte hun at den alvorlige advarselen som Herren hadde gitt dem – at de skulle dø dersom de spiste av frukten til treet med kunnskap om godt og ondt. Hun både la til og trakk ifra det vi tidligere har lest – med forbehold om at Gud ikke hadde sagt dette på ny med flere detaljer. Dersom det var Eva som la til det om å “røre” frukten, så har hun gjort Gud mindre generøs og mer krevende enn Han var i utgangspunktet. Dersom Eva har forandret Guds Ord her, så er dette et alvorlig feilskjær. Bibelen er full om advarsler om dette, senest i Johannes åpenbaring 22:18-19.

Fristelse er et emne som vi ikke kommer utenom her – selv om det kommer mer i versene som følger. Vi ser at dette er en del av mennekets natur. Dwrsom du sier til et barn: “Du kan fritt ete av alle kakene i spisskammeret, men kakeboksen på øverste hylle kan du ikke spise, for dem skal jeg ha til et besøk i morgen,” så vil barnet naturligvis ønske kakeboksen på øverste hylle. Vi kan ete alle fruktene i hagen, men ikke av ett spesielt tre! Selvsgat vil vi ønske å spise av det treet. Det er som bror Hare sa til bror Bjørn i en berømt barnehistorie: “Gjør hva som helst med meg, bare ikke kast meg inn i tornebuskene!” Selvsagt kastet bjørnen ham inn i tornebuskene, hvor haren var trygg for å bli forfulgt vider. Vi kan krangle (eller diskutere) om når menneskene syndet – var det da de bet i frukten, eller var det da de så at frukten så deilig ut, og ble fylt av lysten av å spise den.

Og en annen ting: Vi sier ofte at frukten på treet var et eple. Det står ikke i Bibelen hvilken frukt dette var. Trolig var det en helt spesiell frukt som bare fantes på dette treet, og vi vil trolig aldri få se denne frukten igjen.


Vers 4

“Da sa slangen til kvinnen: Dere kommer slett ikke til å dø!”

1 Mosebok 3:4

Vi vet ikke sikkert om Eva var økonomisk med sannheten i det foregående verset, men vi vet at dette verset klart inneholder Bibelens første løgn. Satan er ikke bare en løgner, men han er “løgnens far” (Johannes 8:44). Det var han som fant opp løgnen, og her forteller han den første av mange løgner. “Slangen” – “nachash” er, som tidligere sagt, et orde som beskriver slangen hvesing, men det har andre implikasjoner også (“skinnende, oppreist skapning” som nevnt under Vers 1). Denne “slangen” “snakket” – “amar” som tidligere brukt om både Adam, Eva og slangen. Slangen henvendte seg nok en gang til “ishshah” – “kvinnen” som tidligere i dette kapittelet. Noen mener at slangen henvendte seg til kvinnen fordi det var lettere å lure henne enn mannen. Dette er imidlertid bare spekulasjoner som ikke kan bevises fra Bibelen.

Slangens budskap til Eva var “Dere kommer slett ikke til å dø!” Slangen bruker ordet “muwth” to ganger – ordet som betyr “å dø” eller “å drepe”. Grunnen til at det blir brukt to ganger ligger til rette for bruken av “slett ikke” – som en understreking eller fremhevelse av verbet, som er “å dø”. I 1930-oversettelsen står det “visselig” – altså undetrekes det at det er “helt sikkert” at Adam og Eva ikke skal dø dersom de spiser av den nevnte frukten. Gud sier “Dere skal dø…”, Satan svarer “Dere skal sannlig ikke dø…”. Løgnens far er så gjennomst\yret med løgn at han forsøker til og med å gjøre Gud til en løgner. Påstanden til slangen her er meget sterk! For det negative, som i de fleste tilfeller hvor det absolutte infinitivet som ledsager det avgrensede verbet står vanligvis mellom infinitivet og verbet, står her ettertrykkelig først, noe som gir trykket vi foreslår i Bibelens oversettelse.

Gud seier “Du skal dø.” Satan sier “Du skal slett ikke dø.” Dette er “løgnens far” i aksjon (Johannes 8:44). Legg merke til at slangen ikke bare benekter det som Gud Herren sier, men forsterker benektingen med “slett ikke” – eller “visselig” i 1930 oversettelsen. Satan benekter ikke bare hva Gud har sagt, men han går videre med å si at Gud har visst dette hele tiden. Han såsr med andre ord tvil om Gud og Hans plan, Hans Ord og Hans påbud. Selv om det ikke står det direkte i verset her, så kaller Satan her Gud en løgner – indirekte. Vi vet at vi ikke skal lytte til når slangen forsøker å lure oss. Eva hadde dessverre ikke samme erfaring som vi har, men var uskyldig og forholdsvis lett å lure.


Vers 5

“Men Gud vet at den dagen dere eter av det, vil øynene deres åpnes, dere vil bli slik som Gud og kjenne godt og ondt.”

1 Mosebok 3:5

Dette verset starter med ordene “Gud vet” – eller “Elohim yada“. Den supreme, allvitende, allmektige og treeninge Gud vet alt. “Yada” betyr først og fremst å vite det vi ser, men kan også involvere de andre sansene også. Order kan oversettes på mange måter, som for eksempel “å være klar over”, “anerkjenne” og “erklære”. Gud er ikke bare Den som sitter inne med all kunnskapen, Han ber oss også om å lese Hans Ord for å få kunnskap og innsikt, slik at vi kan forsvare det vi tror på. Jakob 1:5 sier: “Men om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud – for Gud gir alle, villig og uten bebreidelse – og så skal han få den.” Legg til hva Peter sier i 1 Peter 3:15: “Vær alltid beredt til å forsvare dere for enhver som krever dere til regnskap for det håp som bor i dere!” Det er ikke bare at Gud vet alt, men vi burde også vite nok til å forsvare det vi tror på.

Dersom du ønsker å finne hvor i Bibelen det står at Gud er allvitende, så slå opp 1 Samuel 2:3. Der leser vi: “Tal ikke så mange høye ord! La ikke frekke ord gå ut av deres munn! For en allvitende Gud er Herren, og han prøver alle gjerninger.” Gud kjenner til ethvert hjerte (1 Kongebok 8:38-39) og i Jobs bok leser vi mye om også Guds visdom. “Om han (Gud) ville åpenbare deg visdmmens hemmeligheter, at det er dobbelt forstand i dem. Da måtte du nok innse, at noe av din misgjerning tilgir Gud deg! Kan du fatte Gud med din forstand? Eller kan du finne ut hvor Den Allmektige har sin grense? Guds visdom, himmelhøy er den. Hva kan du gjøre? Dypere enn dødsriket er den. Hva vet du? Lengre enn jorden er dens mål og bredere enn havet. Om Gud drar fram, om han setter i fengsel og sammenkaller retten, hvem kan da hindre ham?” (Job 11:6-10). Les ellers Job 28:20-28, 38:4-31, 33-38 og 39:1-5 for mer om Guds visdom.

Slangen vet at Herren vet alt, og at Guds visdom omfatter alt i Edens hage og utenfor. Han legger imidlertid onde intensjoner til Guds mange atributter – som om Gud ikke ønsket alt godt for Adam og Eva, men holdt tilbake noe som ville være for deres beste. Han sier: “den dagen dere eter av det, vil øynene deres åpnes, dere vil bli slik som Gud og kjenne godt og ondt.” Slangen presenterer dette som om dette skulle være noe positivt, og Adam og Eva var for uslyldige til å vite bedre. Den dagen – “yom” betyr “en “varm dag”, som når solen står høyest på himmelen. Dette er samme ordet som ble brukt om dagene i skapelsesuken i kapittel 1. “Eter” er igjen ordet som betyr “å spise opp” – noe som kan muligens indikere griskhet, særlig dersom vi ser på negative betydninger av ordet. Det står så at “øynene” deres skal “åpnes” – et orde som i tillegg til “å åpne” også betyr “å bli observant”, noe som absolutt passer i denne forbindelse. Man kan selvsagt stille seg spørsmålet om å ha åpne øyne eller være observant er så ille. Det er en uendelig diskusjon om det var frukten som var problemet, eller det at de spiste av frukten som var så galt. I vår moderne tid er oppmerksomhet og åpne øyne sett på som noe positivt. Det at mennreskene brøt Guds påbud er selvsagt problemet her, og verden ble drastisk forandret etter de syndet, både straks etter de hadde gjort udåden, og videre etter Gud kom med sin straff – forbannelsen for slangen, kvinnen og mannen.

De siste ordene i verset er utrolig viktige. “Dere vil bli slik som Gud og kjenne godt og ondt.” Vi ser ofte på det som sies om at de skulle bli istand til å “kjenne godt og ondt” – “kjenne” er samme ordet som vi så overfor, “yada”, som brukes om Guds allvitenhet. Det er ikke bare at de skulle “kjenne til godt og ondt” – “godhet og onskap” – “gleder og sorger” – men de skulle vli som “Elohim“: en allvitende Gud som aldri ville dø. Denne løgnen som slangen her kommer med, finner vi igjen i flere andre religioner og kulter: ders skal bli som guder, eller der skal rett og slett bli guder! Ebkelte trosretninger lærer at en kan utvikle seg til å bli guder – ja, til og med få hver sin planet de kan herske over. Disse falske religionene har alle sitt utspring fra slangen i Edens hage – som hadde frekkheten til å fortelle Adam og Eva at de kunne bli allvitende guder!

En kan legge merke til slangens slue antydninger – Gud har visste dette hele tiden! Han spiller på sjalusi for å lure Adam – og særlig Eva – til å spise av frukten og gå mot det som Gud hadde sagt. Det minner om hva Sata selv sa i Jesaja 14:13-14: “Til himmelen vil jeg stige opp, høyt over Guds stjerner vil jeg reise min trone. Jeg skal ta sete på tingfjellet i det ytterste nord. Jeg vil stige opp over skyenes topper, jeg vil gjøre meg lik Den Høyeste.” Ettersom Satans opprør i himmelen slo feil, så forsøker han nå å få menneskene til å gjøre opprør mot Herren også. Leupolds foreslår en oversettelse som sier “dere skal eksistere som guder”, med andre ord: “dere skal eksistere klassen av høyere skapningert.” Slangen lovet store fordeler for Eva dersom de spiste av frukten. Sannheten var at de ville “falle” i synd – og bli kastet ut av hagen.

Som en avsluttende kommentar til dette verset – og noen av de andre versene også – om aty sp snart vi begynner å lytte til djevelen – og vile på Guds Ord – så er det trøbbel i gjære. Når vi begynner å tvile på Guds gode intensjoner for oss, og Hans kjærlighet for oss, så er vi på avveier. Satan vil bedra oss dersom han kan – om han ikke kan få oss tiol å tvile på Gud, så vil han forsøke å skade vitensbyrdet vårt. La oss huske Peters advarsel i 1 Peter 5:8: “Vær edrue, våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke.” Selv når hanbruker listigere metoder, fprsøker han også å “oppsluke” oss.


 

(DENNE SIDEN ER FREMDELES UNDER KONSTRUKSJON)

%d bloggers like this: