Har det Nye Testamentet blitt ødelagt?

papyrus-75

Når du spør en kristen om de “tror på Bibelen”, så vil du trolig få et universelt og entusiastisk bekreftende svar. Men dersom du skulle spørre de samme troende hvorfor de tror på Bibelen, så vil du sikkert bli møtt med et forundret uttrykk og en ikke-så-entusiastisk mumling til svar.

Kristne tror at Bibelen er Gud Ord, og det burde ha autoritet over alle områdene i livene våre. Vi tror at vi kan stole på at det vi leser i biblene våre i dag er det samme budskapet som Gud inspirerte. Men de fleste kristne kan ikke forklare hvordan de originale manuskriptene som Gud inspirerte har blitt overført og oversatt til de lærlinnbundne biblene som vi bærer med oss under armen i dag.
Mange blir skremt når det gjelder manuskript bevisene for Bibelen, men en gjennomsnittskristen forstå hovedargumentene uten spesiell trening. Akkurat som vitenskapsmenn ser på bevisene for å bestemme hva som er det mest trolige årsak og effekt scenarioet, så må vi undersøke bevisene og faktaene av manuskriptene for å kunne fastslå den mest logiske, historiske prosessen.

Originalskriftene var inspirert

For det første, så inspirerte Gud de originale dokumentene i Skriftene. Inspirasjonen dekker alt fra direkte diktering hvor Johannes blir fortalt “Skriv dette!” (Johannes åpenbaring 1:11, 19, 2:8, 12, 18, 3:7, 14, 14:13, 21:5), til evangeliene hvor Lukas forteller Teofilus at han undersøkte nøye (Lukas 1:1-4), til brevene hvor Paulus, Peter, Johannes og Jakob tilsynelatende skrev fra deres eget sinn, men i alle tilfellene med den Hellige Ånd som overså prosessen slik at resultatet ville bli akkurat som Han ønsket (2 Peter 1:21).

Originalene ble kopiert

Kopieringsprosessen begynte nesten umiddelbart. Dersom en kristen handelsreisende fra Tyatira besøkte kirken i Roma og så et brev fra Paulus som menigheten hans ikke hadde, så kopierte han det brevet og tok det med seg hjem. Den prosessen kunne bli gjentatt flere ganger, neste uten restriksjoner.

Selvsagt betyr dette at det kunne forkomme feil som en profesjonell nedskriver ikke ville ha gjort, men  de trodde de kopierte Guds Ord, så de gjorde det så forsiktig som mulig. De fleste feilene var enkle stavefeil, forandring av rekkefølgen på ordene osv. Det er bare noen få steder at dette har påvirket en hel setning, men feilene har aldri påvirket noen av Bibelens doktriner.

Men denne prosessen hadde også en positiv effekt. For det første betydde den tøylesløse kopieringen av Skriftene at det Nye Testamentet ble spredd utover et stort område på kort tid. Dette betydde at før en sentralisert makt kunne få sjanse til å lage en engros versjon av Skriftene, så var det allerede for sent å kunne ødelegge alle de eksisterende kopiene.

En slik revisjon skjedde faktisk innen Islam, kalt den Uthmaniske revisjonen, da Muhammeds svigersønn Uthman samlet forskjellige islamske manuskripter og ødela alle som han ikke anså som korrekte. Men med en gang noe slikt skjer, så må du stole fullt og holdent på at den som gjennomfører revisjonen! Når det gjelder de kristne manuskriptene, så kan vi se at flere varianter har overlevd, og vi vet at en av dem er originalen. Og i de fleste tilfellene, så er det helt åpenlyst hva som er originalen.

Det andre positive aspektet er det store antallet kopier, noe som demonstrerer at det Nye Testamentet ble bevart ganske tidlig. Vi kan for eksempel sammenlikne Dødehavsrullene, som er fragmentarisk. Oversettelsen inkluderer ofte ellipser som indikerer et sted hvor rullen har smuldret hen slik at vi har mistet teksten. Den tidligste nye testamentlige papyrusen er også fragmentert, men vi har spå mange kopier at vi har hele teksten.

Kopiene ble kopiert

Da Nye Testamentet ble kopiert, så ble fortsatt enkelte skrivefeil kopiert videre. Dette lar oss dele manuskriptene inn i “familier”, akkurat som genetisk informasjon blir sendt videre fra foreldre til barn slik at en kan bestemme hvem som er faren til et barn. Der var tre forskjellige familier.

De alexandriske manuskriptene, som har fått navnet fra Alexandria i Egypt, har hatt en stor innflytelse på nyere oversettelser av Bibelen. I 1521 skrev Erasmus, som samlet Textus Receptus, til en mann som het Bombasius i Italia og ba ham å være konsulent til Vatikanets manuskript for å se om det inneholdt “Komma Johanneum”, en kort klausul i Johannes første brev, som finnes i 1 Johannes 5:7-8, som Erasmus mente var en senere utgave. I dag er vi neste helt sikre på at han faktisk refererte til Codex Vatikanus, en av de beste utgavene av de alexandriske manuskriptene. Det er færre manuskripter i den alexandriske tradisjonen (fordi islam stoppet kopieringen av kristne manuskripter i det syvende århundre), men de er noen av de tidligste manuskriptene.

Den bysantiske familien av manuskripter er utvilsomt den største, fordi gresk fortsatte å være det liturgiske språket innen de østlige kirken. På grunn av dette ble flere manuskripter kopiert over en lengre tidsperiode. De bevarte manuskriptene fra den familien er yngre enn de alexandriske manuskriptene, men er fremdeles verdifulle når det kommer til kritikk av teksten.

Den vestlige familien er europeiske manuskripter – de er også en minoritet fordi latin raskt ble det liturgiske språket i Europa. De er ansett å være mer avvikende og mindre pålitelige enn de andre to familiene, så dersom de er forskjellige fra de manuskriptene i de andre familiene, så blir de sjelden betraktet til å reflektere den originale teksten.

Men akkurat som forskjellige menneskers gener har mer felles med andre enn forskjellig, så er til og med de mest avvikende manuskriptene ganske like. Det er ingen teologiske forskjeller, og ingen doktriner blir påvirket av forskjellene i de forskjellige kopiene. Målet med kopieringen var å bevare de originale manuskriptene, ikke å forandre dem, og det blir reflektert i alle manuskript familiene.

Kopiene ble sitert og oversatt

Andre store kilder til den nye testamentlige teksten kommer fra sitater og i skriftene fra de tidlige kirkefedrene og de tidligste oversettelsene av Skriftene. Kirkefedrene siterte mesteparten an det Nye Testamentet, så selv om vi ikke hadde noen manuskripter, så ville vi likevel kunne rekonstruere mesteparten av Bibelen. Dette er nyttig, for dersom vi må velge mellom variasjon A og variasjon B av en bestemt tekst, men Irenaeus siterer variasjon B, så vet vi at variasjon B var i sirkulasjon på Irenaeus’ tid. Det hjelper oss til å forstå hva den teksten han leste så ut som. Selvsagt kan han også ha omskrevet Skriften slik som vi ofte gjør i dag, så denne metoden må brukes forsiktig.

En annen kilde som hjelper oss å bekrefte den bibelske teksten er eldgamle leksjoner, samlinger Skriftene som ble opplest på spesielle dager under tilbedelsen. De tidligste leksjonene vi har funnet er fra det sjette århundre.

Og fordi kristendommen var evangelistisk, så ble Skriftene oversatt til forskjellige språk som latin, syrisk og mange andre språk. Disse oversettelsene kan være nyttige, men bare i begrenset grad, fordi om de varierer fra de greske tekstene kan vi ikke vite om de er forskjellig fra den greske teksten fordi de hadde en gresk tekst som var forskjellig, eller om oversettelsen ikke var nøyaktig nok.

Alt dette betyr at vi har mange flere manuskripter og mye mer bevis for hva det originale Nye Testamentet så ut som enn noen annen eldgammel litteratur i hele verden. Og vi finner til og med flere manuskripter i dag.

Spennende manuskript forskning

Dr. Dan Wallace er en Nye Testament ekspert som har tatt med seg team rundt hele jorden for å digitalisere de nye testamentlige manuskriptene. Dette er viktig fordi høy kvalitets skanning av manuskriptene tillater ekspertene bedre tilgang til å studere manuskriptene. Det bevarer dem også i tilfelle de fysiske manuskriptene skulle bli ødelagt av elementene eller religiøs forfølgelse (en veldig realistisk mulighet i noen av de områdene disse manuskriptene blir funnet).

I prosessen av studiene av disse manuskriptene, så oppdager vi fremdeles nye manuskripter. Dette er bra, fordi mer bevis betyr at vi kan komme enda nærmere originalene.

Vi kan stole på den bibelske teksten

Gud valgte å bevare de nye testamentlige tekstene, ikke ved å bevare originalene på en mirakuløs måte eller ved å hindre at de skriftlærde gjorde noen feil, men ved å bevare så mange kopier av Nye Testamentet at vi kan vite at de skriftene vi har i dag er de samme som originalen.

Advertisements
%d bloggers like this: