Vers 19

“Gud Herren hadde formet av jord alle markens dyr og alle himmelens fugler. Han førte dem til mennesket for å se hva han ville kalle dem. Det navnet mennesket gav hver levende skapning, det skulle den ha.”

1 Mosebok 2:19

Jehova Elohim” er ikke det første ordet i grunnteksten, men intet er viktigere enn “Gud Herren“. Du kan lese mer om disse navnene i tidligere kommentarer om dem, senest i Vers 15. Det er Gud som snakker, skaper, former og utfører all handlingen så langt i 1 Mosebok. Dette verset starter også med Herren og Hans store gjerninger. Han tok fra jorden når Han skapte dyrene. “Adamah” på hebraisk gir et bilde av et rødt jordsmonn, jød jord som vi kan se flere steder på jorden i dag. “Formingen” er “å klemme til form”, det vil si at Herren med sine egne hender formet dyrene lik en pottemaker former sine krukker. Forskjellen er at et dyr er mye vanskeligere å forme enn en krukke. Bare den allmektige Gud kan ta jorden og lage noe levende av den. Han skapte også fuglene på samme måte. Begynnelsen av dette verset gir oss innsyn og mer detralj om hvordan Gud utførte skapelsen. Husk at hva vi leser her ikke er den kronologiske rekkefølgen av hva som skjedde – den ser vi i 1 Mosebok 1. Menneskenes historie, som starter i 1 Mosebok 2:4b. og har en annen forståelse av verdenshistorien. Se Vers 4b-5 for mer informasjon om fortåelsen av ordet “toledoth” som er seesensielt i forhold til dette.

Vi ser videre at Gud førte alle dyrene til Adam for å se hva han ville kalle dem. Ordet for “kalle” er “qara” – et ord som betyr “å rope ut” til noen. Det er ganske åpenbart at dersom du roper ut til noen, så må du vite hva du skal rope. Noen går så langt at de oversetter “qara” som “å kalle ut til ved navn”. Selv om dette er en mye mer deskriptiv oversettelse enn en generell oversettelse, så er den ganske passende her. Gud ville se hva Adam ville rope ut dersom han måtte rope til dyrene. Dette passer med det hebraiske ordets betydning, og er den mest logiske forståelsen av dette ordets bruk.

Videre står det at Adam “ropte ut” til hver “levende skapning“. “Chay” kan brukes om all type liv, samme hva det er. “Nephesh” betyr “pustende skapning”, altså snakker vi her om alle typer liv som puster luft – de samme typer skapninger som Noah skulle ha med seg på arken flere år senere. Ordet som er oversatt “den” er også ordet for “ham”, “hun” eller “det”. Det var et substantiv i tredje person, og brukes om et generelt dyr i denne sammenhengen. Det siste ordet i verset, “shem“, er oversatt som “ha” i vår norske Bibel. Det brukes om en “betegnelse”, et “merke” eller “induviualitet”. Det var akkurat det som skjedde her: dyrene fikk sine personlige navn, kjennemerker eller betegnelser. Alle disse tre oversettelsene passer bra her!

Det at Gud brakte dyrene Han hadde skapt til Adam blir kalt “en pedagogisk enhet” av H. C. Leupold, og han sier videre ar dette var Guds måte å vekke opp mennesket til bevissthet om at dam ikke hadde en like, slik som alle dyrene hadde. En slik oppmerksomhet ville ha gjort Adam mye mer takknemlig over dannelsen av Eva. Han ser imidlertid en begrensning i at Moses her snakker om “markens dyr” og ikke hele “jordens dyr” slik som i 1 Mosebok 1:24. Noen kommentatorer har også understreket at når Gud brakte dyrene til Adam var dette en form for underkastelse – dyrene møtte Adam som skulle herske over dem, og Adam skulle også gi individuelle navn til alle dyrene, utvilsomt slik at de skulle vite hvem han ropte på når han ville se dem. Adam må ha vært ganske lik en storbonde som ga navn til alle dyrene sine, bare at Adam måtte sikkert gi navn til mange flere enn en hvilken som helst bonde.

Som vi har vært innom allerede ovenfor, så finnes det dem som kritiserer 1 Mosebok 2 og mener at dette er en ny og anderledes skapelseshistorie. Legg derfor merke til at det her sier at Herren “hadde formet“, altså var dette fortid og er ikke noe problem når det gjelder skapelseshistoriens kronologi. Dette gjaldt både dyrene på landjorda og fuglene i luften. Ettersom alle dyrene på det tørre land ble skapt samme dag som Adam, så er det både trolig og logisk at Gud skapte landdyrene før han skapte mennesket – ettersom mennesket var skapt i Guds bilde og var skapelsens høydepunkt – rosinen i pølsa, om du vil. Vers 19 er ikke noe problem for den kronologiske skapelseshistorien i 1 Mosebok 1.


%d bloggers like this: