larshaukeland

Forsonende tro (Lukas 15:11-24)

“For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.”

Lukas 15:24

Liknelsen om den fortapte sønnen har vært et emne i mange forskjellige prekener på forskjellige måter – også av meg. Her på denne posten sees den i sammenheng med mitt emne om troen.

ET ØDELAGT FORHOLD (Lukas 15:11-16)

Sønnens forespørsel (15:11-12)

Dette er den tredje av tre liknelser. Den er om en mann og hans to sønner. For grunner vi ikke vet spurte den yngre sønnen etter sin del av arven tidlig.

Farens respons var veldig elskverdig, og det var også en generøs handling av ham.  Han tvang ikke sønnen sin til å bli hos ham, men ga ham det han spurte etter ved å gi ham arven hans tidlig.

For å forstå denne liknelsen trenger vi å innse at faren representerer Gud, den eldre broren de religiøse lederne, og den yngre broren representerer synderne.

Sønnens sløsing (15:13-14)

Akkurat som planlagt tok den yngre sønnen sin nye formue og dra hjemmefra, helt til et land et godt stykke vekke. Han må ha blitt en partyløve som var veldig populær med alle på grunn av hans villighet til å bruke penger på de. Det greske ordet for “sløste” betyr “å ødsle” eller “å sløse bort”.

Sønnens desperasjon (15:15-16)

Han leide seg selv ut til en hedning som var grisebonde, noe som betød at han jobbet for en fremmed med å passe på dyr som var urene for jødene. For å legge til nøden hans, så ble han så sulten at han ønsket å spise grisenes mat.

Å mate griser var en stor ydmykelse for en ung jødisk mann, og å spise maten deres var komplett nedverdigelse.

ET GJENOPPRETTET FORHOLD (Lukas 15:17-24)

Sønnens beslutning (15:17-19)

Det var når han satt der med grisene som fikk bedre mat enn ham at han endelig kom til fornuften og tenkte på hjemmet sitt. Han innså at det han hadde flyktet fra var bedre enn alt han hadde opplevd siden. Dette er et godt vitnesbyrd om kvaliteten på hjemmelivet han hadde en gang nytt godt av uten å innse det. Hvor mange foreldre venter og lengter på at barnet deres skal innse dette? Jesu historie kan være til oppmuntring og håp for slike foreldre.

Dersom hans far ville tillate det, så ville han returnere hjem, bekjenne synden sin, og spørre om å få bo der som en tjener. På den måten ville han i alle fall få mat regelmessig. Han hadde nådd et punkt hvor alt han kunne gjøre var å håpe på nåde. Legg merke til at han planla å innrømme at han ikke bare hadde syndet mot faren, men også mot Gud.

Sønnens retur (15:20-21)

Til slutt begynte hjernen hans å virke. Mennesker har en evne til å forandre seg. Vi må ikke forbli i grisebingen. Vi må ikke fortsette å leve som syndere. Vi kan bli ansvarlige for livene våre. Vi kan slutte med å være i opprør. Vi kan komme hjem. Når den unge mannen kom tilbake, var farens respons uvurderlig! Han hadde speidet hver eneste dag etter sønnen sin. Når han så ham, så vellet hans faderlige medfølelse opp i ham, og han løp for å møte sønnen sin.

Sønnen var fremdeles langt borte da faren fikk øye på ham. Hans lengten etter sin sønns tilbakekomst er fullt synlig i handlingene hans. Tenk om han ikke hadde ventet på denne måten og at sønnen hadde kommet til døren før han visste at han var i nærheten. Vi kan ikke unngå å legge merke til at fokuset nå har forandret seg fra sønnen til faren. Jesus gjorde dette skiftet med vilje for å portrettere Faren Hans som den elskende Gud som venter på at de Han elsker så inderlig skal vende tilbake til Ham.

Farens velkomst (15:22-24)

I kontrast til sønnens hensikt å bli en leid tjener, så ga faren hans ham fullt medlemskap i familien igjen. Han ga ham en stilling liknende den han hadde hatt tidligere, en som var full av privilegier. Han fant fram den beste kjortelen og kledde den på ham, og en ring, og sandaler til føttene. Siden innleide tjenere antakelig gikk barfot, så var dette en klar indikasjon på at faren tok ham tilbake som sønnen sin og ikke en innleid tjener.

Gjøkalven var reservert for en festbankett, vanligvis en av de nasjonale festene til jødene. Guttens tilbakekomst var nok grunn for faren til å feire. La du merke til at han var så ivrig etter at sønnen hans skulle komme tilbake at han løp for å møte ham (Lukas 15:20), noe som en ærverdig  mann i den kulturer ikke ville gjøre? Siden farens glede er en avspeiling av Gus glede når en fortapt person kommer tilbake til Ham, så trenger vi å reflektere på disse øyeblikkene.

Denne faren viser vår himmelske Fars kjærlighet, snillhet og nåde. Dersom noen av oss trenger å komme tilbake til Ham, så kan vi vite at Han venter og speider etter oss og vil aldri vise bort noen som kommer til Ham. For denne unge mannen var returen bare begynnelsen. Fra da av ville hans forhold til F\faren være fylt med velsignelser og glede.

ORD TIL AVSLUTNING

I 1961 ble hele verden lamslått over opprettelsen av Belin-muren. Etter andre verdenskrig hadde Tyskland blitt delt inn i fire seksjoner, hver kontrollert av et forskjellig land. Selv om vesten hadde sakte sluppet grepet sitt, så hardnet Sovjetunionen sitt grep. Plutselig var Tyskland delt i Øst og Vest.

På samme måte skaper synden en barriere mellom Gud og oss. Når synd kryper inn i livene våre, så tenker vi kanskje ikke så mye på det. Ofte rasjonaliserer vi det: “Det er bare denne ene gangen!” Den synden kan virke liten og uviktig.

Men synd vokser fort. Akkurat som Berlin-muren ble først bygget murstein etter murstein, så blir det bygget opp en vegg i sjelene våre. Snart oppdager vi at bønnelivene våre mangler noe, og at vår vandring i Ordet har mange tunge skritt. Vi blir fanget ab barrieren.

Akkurat som familiene som ble adskilt av Berlin-muren lengtet etter å bli gjenforent, så lengter Faderen etter oss. Når syndens mur ble satt opp, så ble familien Hans revet fra hverandre. Vi er slektningene på den andre siden som Han savner.

Men Hans rettferdighet er slik at det ikke kan finnes synd i Hans nærvær. Derfor er vi ikke i stand til å bryte ned syndens vegg av egen kraft.

Når vi vender oss til Gud og blir gjenforent med Ham, så finnes der ingen ting som kan skille oss fra Hans kjærlighet i Kristus (Romerne 8:38-39). Hans Ord forteller oss at der er stor glede når noen blir gjenforent med Gud (Romerne 5:10-11). Til og med englene fryder seg (Lukas 15:7).