Vers 3

“Gud velsignet den sjuende dag og helliget den, for på den hvilte ham fra alt sitt verk, det Gud hadde skapt og gjort.”

1 Mosebok 2:3

Dette verset står i sammenheng med Vers 2. Det nye her i dette verset er at Herren velsinet og helliget denne dagen som markerte slutten på skapelsesuken og Guds fantastiske arbeid.

Først ser vi at Gud “velsinget den sjuende dag“. Her brukte Moses det hebraiske ordet “barak” — et ord som egentlig betyr å knele. Det blir brukt om folk som bøyer kne for en konge, og kan implisere både velsinelser og gratulasjoner eller på annen måte opphøye vedkommende. Gud bøyde ikke kne for skaperverket, men Han velsignet det og fant at det var “overmåte godt” (1:31). Det brukes i det hele tatt når en snakker godt om noen, og Gud snakket her godt om sabbaten. Den var meget viktig for Ham. Herren vet at vi trenger en pause hver uke, og at det ikke er bra for oss å kjøre på med arbeid uten søvn og hvile. Det var ikke Gud som trengte sabbaten, men oss mennesker.

Vi ser også at Herren Gud “helliget” den syvende dagen. Det hebraiske ordet “qadash” betyr å gjøre noe rent, eller å se noe som rent. Det kan brukes både seremonialt eller moralsk. Tanken her er at Gud satte denne dagen til side som en spesiell dag. Ingen annen dag ville være som sabbaten. Dette ville bli en spesiell dag hvor en kunne slappe av og tilbringe tid sammen med Herren. Slik som jødene avsluttet hver uke sammen med Gud, så starter vi hver uke med Gud. Det spiller egentlig ingen rolle hvilken dag vi gjør det på, så lenge vi passer på at vi gjør det.

Før vi forlater dette verset, la oss se på en utfordring som er involvert her. Er dette en faktisk og konkret presentasjon av det som skjedde, i riktig rekkefølge og på riktig måte. Eller er dette, som noen hevder, en billedlig fremstilling av skapelsen? La meg på ny nevne at de hellige Skriftene er klare både grammatisk og logisk så vel som historisk. Det er viktig å ha en riktig forståelse av hvordan alt i universet har blitt til. Dette danner grunnlaget for alt som kommer senere i Bibelen, og det kan ikke feies under en stol. Dersom en ved tro godtar at Herren var eneste øyenvitne til skapelsen, og at Han har åpenbart dette for Moses da han skrev Toraen (Mosebøkene), så vil alt det andre i Bibelen også falle på plass.

Paulus skriver i 1 Korinterbrev 14:33 at “Gud er ikke uordens Gud“. Alt som skjedde under skapelsen skjedde gradvis og ordentlig. Når Gud hadde skapt jorden — og himmelen — så hadde alt sin plass, sin funksjon, sitt formål. Gud gjør ingenting tilfeldig, men alt har sin spesielle årsak. Vi vet ikke med vår begrensede gjernekapasitet alltid hvorfor Gud gjør hva Han gjør, men det gjør Han. Herren har en plan med alt Han gjør!


%d bloggers like this: