28. Kristi vennskap: Dets intimitet

“Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva herren hans gjør. Jeg kaller dere venner, for jeg har gjort kjent for dere alt jeg har hørt av min Far.”

Johannes 15:15

Det aller beste beviset på sant vennskap, og en stor kilde til velsignelse, er intimiteten som ikke holder noe tilbake, og tillater vennen å dele våre innerste hemmeligheter. Det er en velsignet ting å være Kristi tjener — Hans frikjøpte fryder seg over å kalle seg selv Hans slaver. Kristus snakket ofte om disiplene Sine som Hans tjenere. I Hans store kjærlighet sier vår Herre nå: “Jeg kaller dere ikke lenger tjenere”, med den Hellige ånds lomme skulle en ny æra bli innviet. “For tjeneren vet ikke hva herren hans gjør” — han må adlyde uten å bli konsultert eller innviet i hemmeligheten til alle hans herres planer. “Jeg kaller dere venner, for jeg har gjort kjent for dere alt jeg har hørt av min Far.” Kristi venner deler, sammen med Ham, alle hemmeligheter som Faderen har gitt Ham.

La oss tenke på hva dette betyr. Da Kristus snakket om å holde Hans Fars bud, så mente Han ikke bare det som var skrevet i den hellige Skrift, men de spesielle befalingene som ble kommunisert til Ham dag etter dag, og fra time til time. Det var om disse Han sa: “For Far elsker Sønnen og viser ham alt det han selv gjør. Og han skal vise ham større gjerninger enn dette, så dere skal undre dere” (Johannes 5:20). Alt som Kristus gjorde var å utføre Federens vilje. Gud viste det til Kristus, slik at Han utførte Faderens vilje og formål, ikke som menneskene gjør, blindt og uten kunnskap, men med full forståelse og godkjenning. Lik en som var med på Guds råd, kjente Han til Guds plan.

Og dette er nå velsignelsen av å være Kristi venner, at vi ikke bare gjør Hans vilje som tjenere uten åndelig innsikttil dets betydningog mål, men er innlemmet, som en indre sirkel, til noe av kunnskapen om Guds hemmeligere tanker. Fra pinsedagen har Kristus ledet sine disipler ved den Hellige Ånd til åndelig forståelse av rikets musterier, av  det Faderen inntil da bare hadde snakket om i lignelser.

Vennskap liker fellesskap. Venner holder råd sammen. Venner våger å dele med hverandre hva de ikke ønsker andre skal vite. Hva gir kristne adgang til denne hellige intimiteten med Jesus? Hva gir ham eller henne den åndelige kapasiteten til å motta kommunikasjonen Kristus må gi dem av det som Faderen har vist Ham? “Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere” (15:14).. Det er kjærlig lydighet som renser sjelen. Det refererer ikke bare til Ordets befalinger, men til en velsignet implementering av Ordet i våre daglige liv, som ingen foruten vår Herre selv kan gi. Men ettersom disseblir ventet på i avhengighet og ydmykhetr, og adlydt trofast, blir sjelen tilpasset ett enda nærere fellesskap, og det daglige livet kan bli en fortsettende opplevelse: “Jeg kaller dere venner, for jeg har gjort kjent for dere alt jeg har hørt av min Far.”

Kjære Herre! Jeg har kalt der venner! For en usigelig ære! For et himmelsk privilegium! Å, Frelser, tal Ordet med kraft inn i min sjel: “Jeg har kalt deg Min venn, som Jeg elsker, somJeg stoler på, som Jeg har gjort kjent med alt som passerer mellom Min Far og Meg!”


 

%d bloggers like this: