Dinosauren: Kreasjonistens beste venn?
I mange tiår har dinosaurene bekymret kristne som ikke har visst hvordan de kan forklares fra Bibelen. Til og med denne verdens massemedia antar at dinosaurer er et enigma (en gåte) for de troende. Det forklarer hvorfor de ble forbløffet når et kreasjonist museum satte opp en allosaur i full størrelse på utstilling.
NYHETER:
Et dinosaurfossil i verdensklasse – en 30 fot (ca 10 meter) lang, kjøttetende allosaur – tar hovedscenen på et kreasjonist museum. Denne annonseringen i april 2013 gjorde evolusjonistene målløse. “Dersom du er en kreasjonist – dersom du tror at Gud skapte verden i løpet av seks dager , og at Bibelen er bokstavelig historie – så er fossilene et pinlig objekt for deg,” kommenterte Rachel Maddow på MSNBC. Når alt kommer til alt, “Fossiler er den fysiske oppskrivningen av levende ting som døde for millioner av år siden.”
Kommentarene hennes var en typisk media reaksjon. “Mennesker og dinosaurer sammen?” spottet hun, og sa så at den troen tilhørte “den paranoide utkant.”
Det er meget trist, men de fleste kristne vet ikke en gang sannheten om dinosaurene. Hvert år foretar flere universiteter i USA en undersøkelse online før studentene tar et kreasjonskurs som heter “The History of Life” (Livets Historie). Selv om mange av disse studentene har vokset opp i konservative kirker og hjem, og sier at Bibelen er Guds ufeilbare Ord og at Adam var en virkelig person, så var det mindre enn halvparten som var enige i at “dinosaurer og mennesker levde på samme tid,” men denne prosenten gikk opp til ca 85% på slutten av terminen!
I en verden som er gjennomsyret med påstander om at dinosaurene beviser at jorden er millioner av år gammel, så bør kristne ha svar klare på et blunk. Dersom de er skikkelig forstått, så er ikke dinosaurene “pinlige”, men våre beste venner – kraftige beviser om at 1 Mosebok 1-11 er bokstavelig sanne.
MØT ALLOSAUREN “EBENEZER”
Kreasjonister elsker vitenskap akkurat som evolusjonister gjør. De elsker dinosaur fossiler også, men kreasjonistene elsker dem fordi de avslører så mye om Skaperen deres og Hans dom under syndefloden.
Hvert observerbart fakta om Guds verden, alt vi finner i universet -samme hvor lite eller stort, inkludert steiner og fossiler – viser Guds håndarbeide og er fornuftig bare innenfor konteksten av Hans Ord. Det er hvorfor kreasjonister elske dinosaur fossiler, hver eneste en av dem. De vet at hver ny oppdagelse kan kaste mer lys over noen gjenværende spørsmål om disse fantastiske skapningene – hvordan de levde og hvordan de døde – og det er spennende å tenke på.
Ta allosauren, for eksempel. Selv om dette er den mest vanlige kjøtt spisende dinosauren funnet i den vestlige delen av Amerika og har vært kjent siden 1800-tallet, så har ikke et komplett skjelett blitt funnet før “Big Al” ble utgravet i Washington i 1991. Han var ikke fullvoksen, noe som er uvanlig, så vitenskapsmennene var i stand til å undersøke detaljer om beinvekst og utvikling. (Blant annet har dette potensiale til å avgrense våre begrensninger av hvor gamle dyrene var når de døde.)
Men det gjenstår mange spørsmål om allosaurene. Jaktet de i flokk? Hvor raske var de? Var de varmblodige eller kaldblodige? Var de rovdyr eller åtseletere? Hvor intelligente var de? Hver ny detalj som blir innhentet kan muligens gi innsikt i disse spørsmålene, siden sporene våre er så få. Slik er paleontologiens natur.
Den fullvokste allosauren som nå er utstilt på skapelsesmuseet var et annet fenomenalt funn. En kreasjonist, Dana Forbes, oppdaget dette fossilet i 2000 på sitt eget landområde nær Massadonna, lant oppe i det nordvestlige hjørnet av Colorado. Over de neste to årene fant utgravere 139 av 250 mulige bein, noe som gjorde dette eksemplaret omtrent 56% komplett.
Det hadde en gjennomsnittlig størrelse, i det minste for allosaurer – 30 fot lang (neste 10 meter) og 10 for høy (cirka 3 meter). Når den var i live, ville den ha veid over 1,8 tonn.
Det mest spennende med dette funnet var størrelsen og fullstendigheten av skallen, inkludert 53 bøyde, sag-eggede, sabelliknende tenner som fremdeles var på plass i kjeven. Tennene var i snitt 11,5 cm lange, inkludert røttene. Denne hodeskallen var 97% komplett, noe som antakeligvis gjør den til den største og mest komplette hodeskallen som noensinne har blitt funnet.
Selv om disse skalle beina har tidligere blitt funnet på andre eksemplarer, så bekrefter dette nøyaktigheten av tidligere rekonstruksjoner. Det gir oss også ny kunnskap om rekkevidden av variasjoner innen slekten. CT skanninger av beinene og hjernekassen til dette eksemplaret skal snart fullføres. Sammenlikning av hjernekasser hjelper å bestemme størrelsen, formen og foldene i allosaurens hjerne, noe som igjen kan gi spor om dens oppførelse og intelligens som en jeger.
Mulighetene er endeløse. Vi forstår at innen Bibelens rammer vil disse oppdagelsene øke kunnskapen vår om Skaperen og Hans arbeid gjennom historien. Det er hvorfor noen av menneskene involvert i utgravningen av denne dinosauren ga den navnet “Ebenezer.” 1 Samuel 7:5-13 forteller oss hvordan Gud reddet profeten Samuel og den isrealittiske hær fra den filistinske (palistinske) hæren.Etterpå satte Samuel opp en stein for å huske på Guds hjelp, og kalte den “Ebenezer,” som betyr “hjelpens stein.”
Disse utgraverne så denne store allosauren som enda en påminnelse om Guds syndeflod da Han dømte hele verden på grunn av menneskenes synd, og hvordan Han bevarte menneskeheten og alle dyreslag til tross for denne globale kataklysmen.
UDISKUTERBART AT DE BLE SKAPT AV GUD SOM UNIKE SKAPNINGER
De som tror på Bibelen burde føle seg komfortable med dinosaurer. Dinosaurer var vel designede land dyr som helt klart passer beskrivelsen “de ville dyrene på jorden” som Gud skapte på dag seks i skapelsesuken for bare cirka 6000 år siden (1 Mosebok 1:24-26). Det var samme dagen Han skapte Adam og Eva, det første menneskelige paret, så dinosaurer og mennesker levde definitivt på samme tid.
Folk i dag er bedre kjent med Tyrannusaurus rex, den tyranniske øgle kongen som ble 42 fot lang (13 meter) og veide 3-5 tonn. Likevel var den litt mindre allosauren (fra gresk for “anderledes” eller “annen øgle”) bedre kjent. Den dukket opp i Sir Arthur Conan Doyles The Lost World (1912) lenge før T-rex gjorde sin entré sammen mmed Fay Wray i King Kong (1933).
Til tross for noen få overfladiske likheter, som store tenner og kjempe størrelse, er allosauren en vidt forskjellig skapning, antakelig tilhørende en forskjellig art som er skapt og unikt designet for å herske i hans domene.
Ved å undersøke innholdet av jordlagene hvor allosauren ble funnet, kan vi starte å rekonstruere miljøet hvor han levde før flommen. Nesten alle allosaur fossiler blir funnet i jura alderen i Morris formasjonen, som strekker seg fra Canada til New Mexico (den eneste andre oppskrivningen av allosaur funn utenfor Morrison formasjonen er i Portugal). Allosaurus fossilene på Morrison formasjonen er ikke alene: levningene deres blir funnet sammen med en unik kombinasjon av planter og dyr, og allosauren ser ut til å ha vært på toppen av næringskjeden i et komplett forskjellig pre-flom økosystem (beslektet med Afrikas Serengeti Sletten i dag) en det T-rex levde i.
Fossilene deres finnes aldri sammen. T-rex er alltid i samme jordlag som triceratopper, mens allosaurer er i samme jordlag som stegosaurer. Faktum er at paleontologer har funnet en allosaur ryggvirvel med et hull som matcher stegosaurens halespiss, og de fant en steagosaurs nakkebein med et allosaur bitemerke i. Hvem vet hvilke spor en kan finne fra Ebenezer når en studerer beinene dens skikkelig?
Allosaurene og de andre skapningene som levde i det samme økosystemet ser ut til å ha blitt begravd litt senere enn T-rex og dens økosystem under syndefloden. Ved å studere sedimentene hvor Ebenezer ble funnet, kan vi lære mer om de andre dyrene som ble sopt vekk sammen med ham. Dr. John Whitmore, lederen for geologi avdlelingen ved Cedarville University, jobbber sammen med Dr. Andrew A. Snelling på en studie av stedet hvor Ebenezer ble funnet.
KATASTROFALT BEGRAVET I EN VERDENSOMFATTENDE FLOM
Kreasjonister burde være veldig komfortabel med en bibelsk forklaring på dinosaurens bortfall. Som et resultat av Adams opprør mot sin Skaper, så ble verden full av vold cirka 1.650 år senere (1 Mosebok 6:11). Gud bestemte seg for å dømme jorden ved å sende en global, kataklysmisk flom, som vi i etterkant kaller syndefloden, for å ødelegge jorden og alle landdyr som puster luft, unntatt de som ble bevart i Arken sammen med Noah og familien hans (1 Mosebok 7:11-24). Så alle de skapningene som var på utsiden av Arken, inkludert dinosaurer, ble feid bort av flomvannet og begravet i mange, tykke sand- og gjørmelag rundt omkring på hele jorden, hvor de ble fossilisert da de forskjellige jordlagene hardnet til steiner for cirka 4.350 år siden.
Akkurat som deres evolusjonistiske motparter, så forsøker fremdeles kreasjonister fremdeles å pusle sammen detaljene om begravingen av ethvert individuelt eksemplar som blir funnet i forskjellige fossil lag. Hvert eneste fossil har sin egen historie, og ved å studere ett etter ett kan vi begynne å putte sammen et bedre bilde av hele historien.
Omtrent 64 km nordvest for Ebenezer utgravingen er det berømte steinbruddet ved Dinosaur National Monument. Der blir dinosaur bein for det meste revet fra hverandre og separert. Andre steinbrudd inneholder flere allosaurer begravd sammen. Men Ebenezer ser ut til å ha vært alene, og beina hans er intakte. Hvorfor det? Svarene til slike spørsmål kan fortelle oss mer om de mørke, kaotiske dagene da syndefloden rasertye, noe som var helt ulikt en hvilken som helst annen periode i jordens historie *(og skal aldri gjentas).
Hvordan møtte Ebenezer en voldelig død i den globale, kataklysmiske flommen? Det er minst tre hoved spor vi vet om så langt: den lokale konteksten hvor beina hans ble funnet, det fysiske innholdet av Morrison formasjonens strata hvor han ble begravet, og den skalaen av Morrison formasjonenes avkastning.
Lokal kontekst av Ebenezers levninger
Ebenezer ble funnet begravet liggende på hans venstre side, skjelettet var for det meste intakt med beina fremdeles i anatomisk orden (paleontologer kaller dette et “artikulert” skjelett). Med andre ord har kadaveret hans for det meste blitt begravet helt. Dette er ulikt mange andre av dinosaur levningene i Morrison formasjonen.
Men mens Ebenezers nakkevirvel var fremdeles festet til hodeskallen hans, så hadde de og hodeskallen brukket av fra ryggraden og blitt begravet litt ute av stilling sett i forhold til resten av kroppen, og hodet hadde en skarp vinkel nedover. Så mens kadaveret hans ble begravet helt, så må nakken hans ha blitt brukket av enten under transporteringen i de sedimentære lagene som har begravet ham, eller i begravelses prosessen.
Likevel må både transporteringen og begravelses prosessen ha vært hurtig slik at Ebenezers kadaver ikke skulle ha bli revet i stykker og beina hans spredd rundt omkring. En voldsom flodbølge i dag kan til tider transportere med seg og begrave store dyrekadaver før komplett amputering finner sted. Denne hurtige prosessen tillater ofte at myke vev på de nylig avdøde dyrene holder skjelettene sammen.
Innhold og stor skala av Morrison formasjonen
Ebenezer ble funnet i et sandstein bed innenfor Brushy Basin Member, en underdivisjon av Morrison formasjonen. Det er ganske typisk i Morrison formasjonen at dette sandstein bedet består av mineral korn, stein fragmenter, og postulerte (antatte) småsteiner – på grunn av deres form og sammensetning – som kommer fra en vulkansk kilde som har eksplodert massivt i vest. Faktisk er det tenkt at Bushy Basin Member består av nesten bare av vukanske produkter. Partiklene i mange sandsteiner er vanligvis godt sortert, med klart definerte horisontale og hellende lag, kjent som bedding og kryss-bedding. Men disse egenskapene er faktisk talt borte i denne sandsteinen, og tilfeldighetene er bedre forklart av en “masse flom” prosess.
Evolusjonære geologer tilstår at det har forekommet katastrofe prosesser, men de sier at det bare skjedde på en lokal skala, slik som flommer i dag. Kan det være tilfelle? De antar at nåiden er nøkkelen til fortiden, mens flom geologer insisterer at Guds øyenvitners oppskrivning i Bibelen forteller oss om en global, kataklysmisk flom som bare har skjedd en gang, og som er nøkkelen til å forstå disse steinene og fossilene.
Morrison formasjonen dkker i dag fremdeles over 1,8 millioner km2. Inni den er Brushy Basin Member 143 meter tykk. Det er høyere enn en 45 etasjers bygning! For å avkaste sedimenter som er så vid og tykk behøves et svimlende volum av vulkamske materialer: mint 17,900 km3! Til sammenlikning spydde Mount Helen i 1980 bare en kvart av 1 km3 over det vestlige USA.
Videre er Morrison formasjonen bare en del av flerw relatertemega-sekvenser (pakker med sjø-fossil-bærende sedimentære lag) som strekker seg over hele det nord amerikanske kontinentet. For at steinlag skal bli avkastet over hele kontinentet og inneholde sjødyr betyr det at havnivået måtte ha steget og dekket hele kontinentet. Likevel er disse mega-sekvensene ikke begrenset til et bestemt kontinent, men er spredd over flere kontinent. Disse er faktisk forholdene under syndefloden som ble beskrevet i Bibelen.
KONKLUSJON
Så Ebenezer møtte en voldelig død mens han ble feid avgårde av det stigende flomvannet som beveget seg hurtig oppover og på tvers av kontinentets overflate. Før kadaveret hans fikk tid til å råtne mens han fløt i flomvannet og skjelettet hans ble spredd over alt, så ble kroppen hans fanget i et massivt drivgods fullt av sand og vulkanske materialer. Dumpet med hurtig akkumulerende sedimenter, ble nakken hans brukket mens kroppen hans ble begravet på venstre siden. Begravet i sanden ble beina hans hurtig fossilisert av det kjemikalierike vannet i sedimentene.
Dinosauren Ebenezer – som alle dinosaurer – er et vitnesbyrd om den globale flommen og Bibelens nøyaktighet. Den passer veldig godt på et kreasjonist museum, og er en god venn til saken vår. Når de blir skikkelig forstått, så burde dinosaurene få evolusjonistene til å føle seg brydd, ikke kreasjonistene.
—
Leave a Reply