22 april: Døden er en dør

“Men vi er ved godt mot, og helst vil vi flytte bort fra kroppen og hjem til Herren.”

2 Korinterbrev 5:8

I det foregående verset sier Paulus “For vi vandrer i tro, uten å se.” Dette er absolutt sant når vi snakker om livet etter døden.

“Hva skjer etter at vi dør?” er kanskje ett av de største og viktigste spørsmålene som menneskene står overfor, og likevel har vi ikke noen måte å finne svaret på dette før den tid da døden kommer. Hver og en av oss, uansett religion eller verdenssyn, må svare dette spørsmålet ved tro. Vi lever alle ved tro på en eller annen ubevist ide om ett eller annet liv etter døden.

Men Paulus minner oss i neste vers på at dette betyr ikke at vi ikke kan være selvsikre som kristne. Vi kan trygt  se fram mot en definitiv og spesifikk realitet når vi dør — og flytte bort fra kroppen og hjem til Herren.

Der er ingen sjele-søvn, eller en skjærsild, eller en innimellom-verden. Så snart vi dør vil vi bli ledet inn for Herrens åsyn.

Dette er oppmuntrende og hjertevarmende, men også tankevekkende. På den ene siden er døden ikke mer enn en dør inn til Guds nærvær. Dersom vi stoler på Jesus Kristus for vår frelse, så vil den troen bli øyeblikkelig belønnet og bekreftet i det øyeblikket vi dør. På den andre siden advarer Paulus oss “vi må alle fram for Kristi domstol” (5:10) for å gi en redegjørelse for livene våre. Dette er en alvorlig ting; å stå framfor en allvitende og hellig dommer!

Og så sier Paulus: “Derfor setter vi vår ære i å være til glede for ham, enten vi er hjemme eller borte” (5:9).


 

%d bloggers like this: