larshaukeland

Englenes sang

Vi har alle hørt hvordan englene sang for hyrdene julenatt. Charles Wesley skrev den berømte sangen “Hark The Herald Angels Sing” (på norsk “Hør Den Englesang Så Skjønn”) i 1739 og foreviget denne hendelsen på kunstnerisk vis. William-Adolphe Bouggereau (1825-1905) var også opptatt av englenes sang i sitt berømte bilde (ovenfor) kalt “Englenes Sang” som var ferdig i 1881. Her var englekoret på marken blitt til en liten intimkonsert i stallen for Maria og Jesusbarnet. Det kan synes som om dette er bra dokumentert ettersom jeg leser i den norske Bibelen fra 2011 at “Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang: ‘Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!’ ” (Lukas 2:13-14)

Ettersom jeg har bodd flere år i England, og har studert den engelske King James Bibelen mer enn den norske, så vet jeg at den sier noe annet i Lukas 2:13. Det står det at eglene dukket opp, “praising God and saying:” Det står ikke i King James at englene sang i det hele tatt. Hva betyr nå dette? Hva skjedde virkelig ute på marken hvor hyrdene holdt nattevakt over flokken sin?

Idee om et engelekor som synger for hyrdene på marken er et vanlig element i vår kultur. Mange kirker har dette med i juleprogrammene sine. Selv den veldig populære taleren Charles H. Spurgeon fra det nittende århundre fortalte varmt om disse syngende englene:

“Og legg merke til hvor godt de fortalte historien, og du vil sannelig elske dem! Ikkre med en stammende tunge som hos en som forteller en historie han ikke har noen interesse for; ikke en gang med en hyklersk interesse for en mann som ville skape medfølelse hos andre, når han ikke føler noen overbevisning selv; men med glede og lykke, som bare englene kunne kjenne til. De sang historien ut, fordi kunne ikke motstå å gi budskapet ut i tung prosa form. De sang: ‘Ære til Gud i det høyeste, og fred på jorden og velvilje mot mennesker’. Jeg tror de sang det med glede i øynene; med hjerter som brant av kjærlighet, og med brystet så fullt av glede som om de gode nyhetene til menneskeheten hadde vært til dem selv.”

Hva står det i vår norske Bibel fra 1988?

“Men engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede – en glede for alt folket. I dag er det født dere en frelser, som er Messias Herren –  i Davids by. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe. Og med ett var det sammen med engelen en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sa: Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden,  i mennesker Guds velbehag!’ 

Det greske ordet som er oversatt som “lovpriste” er “aineo“, og det betyr “å snakke fortreffelighet om en person, et objekt eller en hendelse”. Med andre ord, det betyr å rose eller lovprise noen. I Nye Testamentet er det brukt om å beskrive “gledelig lovprisning av Gud uttrykket i litturgi, hymner eller bønn, av enkeltindivider (Lukas 2:20, Apostlenes gjerninger 3:8 ff) eller av en gruppe (Lukas 19:37) eller av samfunnet som helhet (Apostlenes gjerninger 2:47, Johannes åpenbaring 19:5) eller av englene (Lukas 2:13).

Legg merke til at en av referansene ovenfor er Lukas 2:20, som følger kort tid etter annonseringen til hyrdene. Lukas sier at da hyrdene kom tilbake fra å ha sett Jesusbarnet, så priste de og lovet Gud for alt de hadde hørt og sett. Der er en strek sammenheng i Skriften mellom sang og lovprisning. Salmenes bok oppfordrer ofte til å synge sine lovprisninger til Herren. For eksempel står det i Salme 47:7-8 “Syng for Gud, ja, syng og spill, syng og spill for vår konge! For Gud er konge over hele jorden.  Syng en sang som gjør vis!” I tillegg har Jakob også oppfordret glade troende til å synge lovprisninger til Herren (Jakob 5:13).

Mange har av denne grunn gått ut ifra at lovprisning alltid involverer sang, men selv om de to er i nært slekskap med hverandre, så er lovprisning ikke begrenset til bare å gjelde sang. En person kan også lovprise Herren ved å be, proklamere eller rope (Esra 3:11). Ordetr som er oversatt “sa” i Lukas 2:13 er “lego“. Dette er et meget vanlig ord i Skriften, og det betyr “å tale eller å snakke med tydelig fokus på hva som blir sagt”.

Så vi ser at en engel annonserte Jesu fødsel til hyrdene. Engelen ble da plutselig tilsluttet andre engler som priste Gud og sa: “Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden,  i mennesker Guds velbehag!” Ideen om at englene sang dette har blitt så vanlig at mange blir overrasket over å finne ut at Bibelen ikke hevder dette i klartekst. Dette skriftstedet gir oss et godt grunnlag for å diskutere tradisjoner. I seg selv er ikke tradisjoner feilaktige, men de må baseres og bygge på Skriften. Dersom de motsier Bibelen, så må de forkastes. Samtidig må vi ikke gå for langt til motsatt side. Bare fordi Bibelen ikke hevder klart at de ikke sang, så betyr ikke det nødvendigvis at de ikke gjorde det. Noen har til og med argumentert for at engler ikke er istabd til å synge, men de som hevder dette må finne en forklaring til andre skriftsteder som tilsynelatende sier at engler kan synge. Faktisk er det lettere å antyde at engler ikke kunne synge enn at de kan synge ettersom de aktuelle ordene både på hebraisk og gresk kan ha multiple oversettelser. Johannes åpenbaring sier imildertid at de som overlevde trengselstiden og de 24 eldre sang til Gud, og det ville være veldig påståelig å hevde over enhver tvil at engler ikke er istand til å synge for Herren. 

Det er imidlertid ikke noe galt ved å sette spørsmålstegn ved tradisjoner vi har vedrørende julen. Ofte tar vi ting for gitt selv om Bibelen selv er meget sparsom på opplysninger om hva som skjedde denne første julen. Ofte tror vi på ting som ikke finnes i Bibelen, og det kan av og til være et problem. Tenk om vi er like nonchalante når det gjelder andre ting vi tror på. Noen ganger tar vi ting for god fisk selv om vi ikke vet helt hva Bibelen sier om det. Dette kan bære riktig galt av sted noen ganger.

Selv om det ikke kan bevises i juleevangeliet at englene sang for hyrdene, så er det absolutt mulig at englene synger for Herren ved flere andledninger. Det viktigste ved julen er tross alt at Gud ble til menneske — hva vi kaller inkarnasjonen. Dette er det største og viktigste som noensinne har skjedd på planeten vår. Inviter Jesus inn i ditt liv denne julen, og Han vil totalt forandre hele tilværelsen din, ikke bare juletiden.