Bokstavelige dager før solen?

Image result for god creating sun

Kritikere av bibelsk skapelse (kreasjonisme) bruker ofte “dager før solen” eller prøver å bevise at dagene ikke var 24 timers dager. Denne gamle myten blir vanligvis satt fram som om kreasjonistene aldri har hørt den før.

Faktum er at dette “problemet” ble besvart for flere århundrer siden. Kristne har lenge innsett at Gud kan skape lys uten en sekundær kilde, og Bibelen forteller oss klart at Gud skapte lys, i tillegg til jorden, på skapelsens første dag.

Vi blir fortalt at i den nye himmelen og på den nye jorden, vil der ikke være noe behov for sol eller måne fordi Guds herlighet vil lyse dem opp, og Lammet vil bli lampen (Johannes åpenbaring 21:23). I 1 Mosebok definerer Gud til og med en dag og en natt som tilstedeværelse eller fravær av lys.

Reformatorenes svar

For eksempel den ledende franske reformatoren, John Calvin (1509-1564), hadde ingen problemer, for han underviste:

  • Dag – natt syklusen ble instituert fra Dag 1 – før solen ble skapt (kommentar til “LA DER BLI LYS…” 1 Mosebok 1:14): Derfor gir Herren, ved selve skapelsens orden, vitnesbyrd om at Han holder lyset i sine hender, som Han er i stand til å gi til oss uten solen og månen. Videre er det sikkert, fra sammenhengen, at lyset ble skapt slik at det byttes med mørke… der er imidlertid ingen tvil om at ordenen av deres rekkefølge var skiftende.
  • Solen, månen og stjernene ble skapt på Dag 4 – etter jorden – og tok over rollen som lysdispensere for jorden (kommentar til “LA DER BLI LYS…” 1 Mosebok 1:14): Gud hadde tidligere skapt lyset, men nå instituerer Han en ny orden i naturen, at solen skulle bli dispenser for dagaktivt lys, og at månen og stjernene skulle skinne på natten. Og Han gir dem denne oppgaven, å lære oss at alle skapninger er underlagt Hans vilje, og utfører det Han befaler dem. For Moses relaterer intet annet enn at Gud har ordinert bestemte instrumenter for å lyse over jorden, ved hjelp av gjensidige forandringer, det lyset som Han hadde skapt tidligere. Den eneste forskjellen er dette, at lyset tidligere ble dispensert, men nå fortsetter fra oversiktlige legemer; hvis, i tjenende formål, adlyder Guds befalinger.

Reformasjonens far, Martin Luther (1483-1546), var like klar og empatisk om solen, månen og stjernene, og at de ble skapt på Dag 4. Dette blir attestert av metodistenes grunnlegger; John Wesley (1701-1791). (Wesley, Sermon 56: God’s Approbation of His Work, 1872.)

Eldgamle og middelaldrende rabbinere

Enda tidligere underviste flere rabbinske oversettere at Gud skapte et opprinnelig lys som var uavhengig av solen, som kom til eksistens ved Guds befaling, men ble senere trukket tilbake og lagret for de rettferdige i den messianske fremtiden. Dette er gjennomførbart, og passer med Johannes lære i Johannes åpenbaring. I tillegg skrev de jødiske kommentatoren i middelalderens Spania, Abraham Ibn Ezra (ca. 1089-1164):

  • En dag refererer til bevegelsene på den himmelske sfære… De himmelske sfæren gjorde en omdreining. Solen kunne ikke enda bli sett på himmelhvelvingen; der var heller ingen himmelhvelving.

Denne store fortolkningen hadde rett i å ikke se dette som et problem for Gud eller for Bibelen. Men moderne geokinetisk astronomi (jordens bevegelse) gjør løsningen enda lettere. Alt som kreves for å ha e dag – att syklus er en roterende jord og lys som kommer fra en retning. På den måten kan vi trekke den konklusjonen at jorden allerede roterte i rommet i orhold til lyset som ble skapt på Dag 1.

Denne uvanlige, bakvendte ordenen på skapelsen (lys før solen) tilfører faktisk et kjennetegn på ekthet. Dersom Bibelen hadde vært et produkt av seere “redaktører”, som det blir påstått i “Dokumentar hypotesen”, så ville de sikkert ha modifisert dette til å passe inn med sin egen forståelse. Fraværende guddommelig åpenbaring til det motsatte, å ha en “dag” uten solen ville vanligvis ha vært uforståelig i eldgamle tider. På samme måte påpeker Hamilton de usikre naturen av historien, hvorved:

  • Skapelsen av lys forutsetter skapelsen av sollys. Til slutt vil oppgaven av å dele lyset fra mørket bli tildelt de himmelske legemene (v. 18). Det er unødvendig å forklare en slik påstand som reflekterende, vitenskapelig uvitenhet. Det forfatteren hevder er at Gud forårsaket lyset å skinne fra en kilde utenom solen i de første tre dagene.

At solen dukker opp etter lyset ville trolig ha vært veldig viktig for hedenske livssyn som har en tendens til å tilbe solen som livets kilde. Gud synes å gjøre et poeng av at solen er sekundær til seg selv som kilden til alt som eksisterer. Han “trenger ikke” solen for å kunne skape liv, i kontrast til dem som tror på en eldgammel jord.

Kirkefedrene visste best

Faktum er at de tidlige kirkefedrene brukte den historiske Dag 4 i skapelseshistorien som en polemisk (aggressiv) tilbakevisning av hedenskap. For eksempel skrev Teofilos, biskopen i Antioch, i det andre århundre et apologetisk verk til de lærde , hedenske magistraten Autolycus:

  • På den fjerde dagen kom himmellegemene til eksistens. Siden Gud hadde forkunnskap, så forsto Han tullet til de dumme filosofene som ville si at de ting som produseres på jorden kom fra stjernene, slik at de kunne sette tanken om Gud til side. For at sannheten kunne demonstreres, så ble planter og frø til før stjernene. For det som kommer til å eksistere senere kan ikke forårsake det som var før det.

I det fjerde århundre kommenterte Basil den Store på samme skriftstedet:

  • Himmelen og jorden var der først; etter dem ble lyset skapt; dagen hadde blitt skilt fra natten, så hadde himmelhvelvingen og det tørre elementet dukket opp. Vannet hadde blitt samlet til reservoaret som hadde blitt tilegnet det, jorden viste sin produksjonsevne, den forårsaket mange typer planter som kunne spredes slik at jorden ble fylt med alle typer planter. Men solen og månen eksisterte ikke enda, og for at de som lever i uvitenhet om Guds eksistens ikke skulle anta at solen var opphavet og far til lyset, eller skaper av alt som vokser på jorden. Dette er grunnen til at Gud sa “Det skal bli lys på himmelhvelvingen” (1 Mosebok 1:14).

Legg merke til at dette er forskjellig fra argumentet mot 1 Mosebok som historie, at det ikke kun var et polemisk argument mot hedenskapen. I virkeligheten er selve 1 Mosebok en historisk fortelling, og disse kirkefedrene var avhengige av denne sanne historien som basis for deres polemiske argument mot hedenskapens falske myter.

Så “dager før solen” presenterer ikke noe virkelig problem for at dagene ikke skulle være virkelige dager, men det synes at ordningen av disse hendelsene var unikt viktig på andre måter også.


 

%d bloggers like this: