30. Frukt som varer

“Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt, en frukt som varer. Da skal Far gi dere alt dere ber om i mitt navn.”

Johannes 15:16

Der finnes noen frukter som ikke varer. En type pærer og epler må brukes med en gang, en annen sort kan bli lagret til neste år. Det er også slik at noe kristent arbeid ikke varer. Det kan være mye som gleder og bygger opp, men likevel har det intet permanent inntrykk på verdens makt eller kirkens tilstand. På den andre siden finnes det mye som setter sitt preg på generasjoner eller i evigheten. I dette gjør Guds kraft selv en varig følelse. Dette er frukten Paulus snakker om når han beskriver to typer tjeneste: “Jeg forkynte ikke mitt budskap med overtalende visdomsord, men med Ånd og kraft som bevis. For deres tro skulle ikke bygge på menneskelig visdom, men på Guds kraft” (1 Korinterbrev 2:4-5). Dess mer av menneskets visdom og kraft, dess mindre stabilitet — dess mer av Guds Ånd, dess mer tro som står i Guds kraft.

Frukt avslører treets natur, hvor det kommer fra. Hva er hemmeligheten om å bære frukt som varer?Svaret er enkelt. Det er ettersom vårt liv forblir i Kristus, slik som vi forblir i Ham, at frukten vil forbli. Dess mer vi tillater alt som er av menneskett volje og streben til å bli ned-skjært og renset bort av den guddommelige Vinbonden, dess mer intenst vil vår tilværelse bli dradd tilbake fra utsiden slik at Gud kan virke i oss ved Hans Ånd— det vil si, dess mer vi blir i Kristus, dess mer vil frukten forbli. 

For en velsignet tanke! Han valgte deg, og oppnevnte deg til å bære frukt, og at din frukt skulle vare. Han mente aldri at en av greinene Hans skulle produsere frukt som ikke skulle vare. Dess dypere jeg går inn i formålet med Hans utvelgende nåde, dess sikrere vil min selvsikkerhet bli om at jeg kan produsere frukt til evig liv, for meg selv og andre. Dess dypere jeg går inn i dette formålet om Hans utvelgende kjærlighet, dess mer vil jeg innse hva forbindelsen er mellom formålet fra evigheten, og frukten til evigheten — det å forbli i Ham. Formålet er Hans, Han vil utføre det — frukten er Hans!

Han vil bringe det fram, selve “forblivningen” er Hans, Han vil vedlikeholde den. La alle som bekjenner å være en kristen arbeider pause. Spør om du setter ditt preg på evigheten i dem som er rundt deg. Det er ikke forkynnelsen din eller læren din, din viljestyrke eller kraft til å påvirke, som vil sikre dette. Alt avhenger av å ha livet ditt fullt av Gud og Hans kraft. Og det avhenger igjen av at du lever det sanne, greinliknende livet av å forbli — veldig nært og ubrutt fellesskap med Kristus. Det er greinen som blir i Ham som produserer mye frukt, frukt som vil vare.

Velsignede Herre, avslør til sjelen min, jeg ber deg, at Du har utvalgt meg til å bære mye frukt! La dette være min selvtillit, at Ditt formål kan bli innsett — Du valgte meg! La dette være min styrke for å forsake alt og gi meg selv til Deg! Du vil Selv gjøre det som Du har startet perfekt. Dra meg så til å dvele i kjærligheten og sikkerheten av det evige formålet, at evighetens kraft kan eie meg, og frukten jeg bærer vil vare.

At dere kan bære frukt. Å, mitt himmelske Vintre! Det begynner å gå opp for sjelen min at frukt, mer frukt — mye frukt — varig frukt er den tingen Du har å gi meg, og den tingen jeg, som grein, må gi Deg! Her er jeg, velsignede Herre! Finn Ditt formål i meg, la meg bære mye frukt, varig frukt, for Din ære!


 

<span>%d</span> bloggers like this: