Den rike bonden / Telling av kostnadene

 

Image may contain: 1 person

På Jesu tid var det vanlig at når en far døde, så skulle den eldste arve sin fars eiendeler. En dag kom en ung mann til Jesus hvis far hadde dødd, og sa til Jesus: “Mester, vær så snill å snakk med min bror slik at han vil dele arven sin med meg.”

Jesus kunne se hjertet til denne mannen, og Han visste at han var grådig etter penger. Jesus sa til ham “Hvem har gjort meg til dommer over deg? Det er ikke min jobb å få broren din til å dele arven sin med deg.”

Så sa Jesus til alle som lyttet “Vær forsiktige, og pass på grådigheten: for ett menneskes liv består ikke bare i overflod av de tingene han eier” (Lukas 12:15). Med andre ord sa Jesus “Vær forsiktig! Du skal ikke hele tiden lyste etter det som du ikke eier!” Jesus advarte om faren ved å ha lyst på ting mer enn vi har lyst på Gud.

Image may contain: one or more people

For å illustrere hva Han mente, fortalte Jesus liknelsen om den rike bonden. Han sa at en rik bonde hadde marker som ga fra seg så mye i innhøstningen at han ikke hadde plass i låvene sine. “Hva skal jeg gjøre?” spurte den rike mannen seg selv. “Jeg har ikke nok plass til avlingen min!”

Etter å ha tenkt en stund, bestemte mannen seg: “Jeg vil rive ned låvene og bygge dem større. Jeg vil lagre avlingene mine i de nye låvene, og så vil jeg ha nok mat i årevis. Faktum er at jeg trenger ikke å jobbe mer; nå kan jeg begynne å more meg. Jeg vil si til sjelen min: sjel, du har samlet mye gods i mange år; slapp av, spis, drikk, og ha det gøy.”

La du merke til hvor mange ganger den rike bonden sa “jeg” og “mine” når han snakket med seg selv? Hva forteller det oss? Han tenkte bare på sin egen rikdom og hans egen glede, slik som mat til kroppen hans og større låver for rikdommen hans. Han tenkte ikke på å bruke rikdommen sin til å hjelpe andre som var fattige eller for Guds arbeid. Han antok at han hadde mange år å leve på jorden, derfor kunne han nyte rikdommen sin til det fulle. Han hadde ingen tid for Gud eller ting som hadde med Gud å gjøre. En “dåre” er det samme som en som er dum. Bibelen sier at de som ikke tror på Gud er en “dåre” (Salme 14:1). Denne rike mannen var dum fordi han bare planla livet her på jorden, men tenkte aldri på livet etter døden, og han hadde ikke gjort noen forberedelser for evigheten.

Gud sa til denne rike mannen: “Uforstandige menneske! I kveld vil du dø. Hvem skal da få all den rikdommen du har samlet deg?”

Samme hvor rik et menneske er med materielle eiendeler, så blir det alt tilbake når han dør. Denne rike, dumme mannen var bare suksessfull på ett område – i materielle ting på jorden. Han var ikke suksessfull i Guds øyne. Han eide ikke det som virkelig var viktig – evig liv.

Den natten døde den rike bonden. Han var så fattig når han kom inn i evigheten! Han var virkelig en “dåre”! Alle som samler seg skatter på jorden og glemmer Gud er fattig og dum, slik som denne rike “dåren”.

Til kontrast er den personen som samler seg skatter i himmelen for all evighet virkelig rik i Guds øyne. None ganger oppføre kristne seg dumt også. Selv om de sier at de følger etter Jesus, så lever de bare for ting her på jorden, og glemmer å leve for Gud. Gud sier at vi må elske Ham mer enn vår egen familie. Vi skal plukke opp korset vårt og følge Jesus. Å plukke opp korset vårt betyr at vi alltid sette Gud først i våre liv før våre egne ønsker g behov. Det kalles å fornekte oss selv og gjøre hva Gud vil. Så er vi vise, og ikke dumme, slik som bonden i liknelsen.

No automatic alt text available.

Jesus fortalte to korte liknelser om å fornekte oss selv, og telle kostnadene – det det koster oss – å følge Jesus. Jesus sa at den personen som bygger ett tårn regner først ut hvor mye det vil koste, og så bestemmer seg om han har råd til å gjøre det. Dersom han ikke gjør dette, kan det hende at han går tom for penger etter at grunnmuren er lagt, og aldri være i stand til å fullføre tårnet. Så ville folk le av ham, og si: “Denne mannen begynte å bygge ett tårn og var ikke i stand til å fullføre det.”

Å leve ett kristent liv er litt det samme som å bygge ett tårn. Det krever at en er dedikert – virkelig bestemt på å gjøre det ferdig – og lydig til Kristus. Vi kan ikke leve det kristne livet på hvilken som helst måte; vi må være villige til å overgi oss selv til Gud og sette Ham først i livene våre. Når vi spør Ham daglig, helper Hans kraftige Ånd oss å leve for Gud. Gud vil obsolutt hjelpe oss å leve for Ham dersom vi spør Ham.

I den neste liknelsen sa Jesus at en konge trenger å tenke framover dersom han skal gå ut å møte en hær på 20,000 menn som kommer mot ham. Han trenger å finne ut om hn kan slå en slik stor hær om han bare har halvparten så mange soldater som fienden. Svaret er antakeligvis nei! Kongen burde derfor tenke på dette før han går ut for å møte denne hæren, eller så må han kanskje sende en beskjed om at han overgir seg, noe som kan være både flaut og farlig for en konge.

Som kristne er vi med i Guds hær. Vi skal sloss mot alt som er ondt og bringe lys til en verden i mørke. Vi følger etter Jesus som leder oss.

Jesus avsluttet liknelsen med å si “På samme måte kan han av dere som ikke fornekter seg selv ikke bli min disippel” (Lukas 14:33). Betyr dette at du ikke kan bli en disippel – etterfølger- av Jesus med mindre du gir vekk sykkelen din, skateboardet ditt, eller de nye skoene dine? Nei, det er ikke galt å eie ting, men det er galt å la de styre deg. For eksempel, dersom du ikke går til søndagsskole fordi du leker med sykkelen din, så må du lære å sette Gud foran det du liker å gjøre – skate.


 

%d bloggers like this: