Vers 23

“Så viste Gud Herren ham ut av Edens hage og satte ham til å dyrke jorden, som han var blitt tatt av.”

1 Mosebok 3:23

Dette verset starter, som så mange andre, med “Jehova Elohim“. Gud sender vekk Adam og Eva fra fra Edens hage. Dette verset er nært beslektet med Vers 22. Gud sender dem vekk for å hindre at de skal spise av livets tre. De henger sammen. Det foregående verset gir oss grunnen til handlingen i dette verset. Samme hva grunnen var til at Gud ikke ville menneskene skulle spise av livets tre, så er det her helt klart at grunnen til at Gud sendte dem ut av hagen, var slik at de ikke skulle spise av det nevnte treet. Dessuten var fellsskapet med Gud brutt da Adam og Eva syndet, og de kunne ikke være sammen mer. Gud er en kjærlig Gud som elsker oss alle. Beviset på dette finner vi i Johannes 3:16: “For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.” Vi ser litt av prblematikken i 4 Mosebok 14:18 hvor Moses skriver: “Herren er langmodig og rik på miskunn! Han forlater misgjerning og ovrertredelse. Men han lar ikke den skyldige være ustraffet.” Grunnen til dette er at Gud er en hellig Gud – i Johannes åpenbaring 4:8 ser vi at de fire livsvesnene roper natt og dag: “Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den allmektige, han som var og som er og som kommer.” Vår synd og Guds hellighet kan bare bli forenet ved at vi tar imot Jesus som vår personlige Frelser. Til dette skjer, er vi adskilt fra Gud. Det at Gud kastet menneskene ut av Edens hage var en tydelig demonstrasjon av at der er ett skille mellom menneskene og Gud – og Jesus Kristus er broen som kan bringe oss sammen igjen.

Vi ser også at mennesket ble satt “til å dyrke jorden“. Der hebraiske ordet her betyr ikke bare at en jobber med jorden, men impliserer ar en er slave for jorden. Det gir et bilde av å være lenket til jorden, at vi er budnet til den, og vi er faktisk jordens slaver. Det er ikke jorden som “jobber” eller “arbeider” for oss, men det er vi som tjener den. Dette sees i sammenheng med at menneskene skal ete sitt brød i svette (Vers 19), noe som ikke kan sammenliknes med det arrbeidet som Adam gjorde i Edens hage i 1 Mosebok 2:15, en tid da det ikke var ttistler og torner – og ugress – på jorden, og de i tillegg bodde i en hage som Gud hadde forberedt spesielt for dem. Livet etter Guds straff (eller forbannelse) over mennesket gjorde også at det skulle være hardere arbeid for at mennesket skulle kunne brødfø seg. Den jorden som mennesket hadde blitt laget av, skulle nå – på en måte – være menneskets herre.

Det har blitt sagt at Gud var nødt til å “drive ut” menneskene fra Edens hage. Det kan se ut som at de, selv om de kan ha angret det de gjorde, var ekstremt motvillige til å forlate hjemmet deres for å dra ut til den harde og ukjente verden utenfor hagen. De kan ha fryktet at de aldri ville se Gud igjen, siden Hand “hjem” syntes å være i hagen. Dette kan ha gjort at de ble desperate etter å tilegne seg Hans fellesskap og beskyttelse. Det er helt på rene at å at menneskene nå ville måtte slite for å brødfø seg. 

Steningsstrukturen i Vers 23 er litt foranbdret fra det som er vanlig. Direkte diskurs (diskusjon) fusjonerer til det som er den guddommelige planen – en effektiv måte å si at Gud utfører sitt formål. Handlingen med å plassere mennesket i hagen blir her beskrevet når Han “utviste” ham. Verbet “å sende” eller “utvise” er en god oversettelse. Det er imidlertid den mer generelle uttalelsen om det som skjedde. Dess mer beskrivende ord som brukes, som beskriver måten å gjøre d4t på, er gitt i Vers 24. Tanken om at arbeid vil bli menneskets eneste arbeid foreslår at det er noe uvelkomment og nedverdigende med det hele, når Gud snakker om jorden “som han er blitt tatt av”. Alle andre noble privilegier som mannen har hatt, er nå kansellerte, slik som å herske over jorden. Mannen står nå faktisk i tung trelldom til den samme jorden som han tidligere var herre over. Noen forsøker å gjøre dette verset til å hovedsakelig være det samme som Vers 24, men i realiteten er det to veldig forskjellige vers som forteller noe ganske forskjellig, selv om begge omhandler utkastelsen av hagen. Det første verset (Vers 23) beskriver det som skjer generelt, mens det andre (Vers 24) er mer spsifikt.


 

%d bloggers like this: