larshaukeland

10 juli: Salige er de barmhjertige

“Salige er de barmhjertige, for de skal få barmhjertighet.”

Matteus 5:7

Det har blitt sagt at de først fire salighetene har med indre prinsipper å gjøre, hvordan vi gjennom prinsipper fot hjerte og sinn ser oss selv framfor Gud. Fra nå av gjelder det vårt forhold til andre, som demonstrert gjennom et gudfryktig og åndelig liv. De som gjennom sin fattigdom i ånden innser sitt behov for nåde blir ledet til å gi nåde til andre. De som sørger over synden sin blir ledet til et rent hjerte. De som er barmhjertige søker alltid fred. Og de om hungrer og tørster for rettferdighet er aldri uvillig til å betale prisen av å bli forfulgt for rettferdighetens skyld. Alle salighetene har en sammenheng!

Kulturen på Jesu tid tilsa at man ikke viste barmhjertighet – eller nåde. Nåde var ikke vanlig innen den jødiske religiøse settingen. Det var den minste av dydene, om den ble regnet som en dyd i det hele tatt. En annen lite ansett dyd var kjærlighet. Kort sagt viste jødene kjærlighet overfor dem som viste dem kjærlighet, og nåde overfor dem som viste dem nåde. Jesus snudde dette helt på hodet da Han sa: “Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som mishandler dere og forfølger dere” (5:44). Enda sterkere er kanskje Matteus 6:15 hvor Jesus sier: “dersom dere ikke tilgir menneskene, skal heller ikke deres Far tilgi de misgjerningene dere har gjort.”

Nåde har mye felles med tilgivelse, men er likevel forskjellig. Guds tilgivelse av syndene våre flyter ut fra nåden Hans. Men nåden er større enn tilgivelsen, for Gud er oss nådig selv når vi ikke synder, akkurat som vi kan være nådefulle til dem som aldri har gjort noe mot oss. Guds nåde tilgir ikke bare overtredelsene våre, men de trenger inn til alle våre svakheter og behov

Tilgivelsen flyter ut fra nåden, og nåden flyter ut fra kjærligheten. “Men Gud er rik på barmhjertighet. Fordi han elsket oss med så stor en kjærlighet, gjorde han oss levende med Kristus, vi som var døde på grunn av våre misgjerninger. Av nåde er dere frelst” (Efeserne 2:4-5). Akkurat som nåden er mer enn tilgivelse, er kjærligheten mer enn nåden. Kjærligheten viser ser på mange måter som ikke involverer tilgivelse eller nåde. Nåden er legen; kjærligheten er vennen!

Ren nåde er en gave fra Gud. Dette er ikke en av menneskenes naturlige egenskaper, men en gave vi får når vi blir født på ny. Vi kan bare vise sann nåde når vi har erfart Guds nåde. Guds nåde er bare berettiget dem som gjennom nåde og hellig kraft har kommet seg igjennom de første fire salighetene. Det er bare for dem som ydmykt bøyer seg i støvet over sin fattigdom i ånden og sin store synd, og som er ydmyke og underdanige framfor Herren.

Når Jesus sier at de som er barmhjertige skal få barmhjertige, så sier Han ikke at “du høster som du sår”, “er du snill mot andre vil de være snille mot deg”, “er du barmhjertig mot andre, så vil andre være barmhjertige mot deg”. Jesus var den mest barmhjertige i hele verden, og Han ble korsfestet, spottet og drept! Profeter og misjonærer blir forfulgt og drept for å bringe folk de gode nyhetene – evangeliet – til folkemassene. Nei, vi kan ikke regne med at verden skal forstå oss og være snille mot oss. Den som vil gi oss barmhjertighet er Herren Gud! Han belønner de barmhjertige med barmhjertighet!

Det er viktig å slå fast at en ikke oppnår frelse ved å være barmhjertig. Dette er å sette vognen foran hesten. Vi må bli frelst før vi kan bli barmhjertig. Vi kan ikke arbeide oss inn i himmelen ved nådefulle gjerninger, eller noen andre gjerninger for den saks skyld. Gud gir oss nåde fordi vi trenger det, ikke fordi vi fortjener det.