22 oktober: Kalebs tro

“Da kom Judas etterkommere til Josva i Gilgal, og kenasitten Kaleb, Jefunnes sønn, sa til ham: Du vet hva Herren sa til gudsmannen Moses om deg og meg da vi var i Kadesj-Barnea… Så la meg nå få dette fjellandet som Herren lovet meg den dagen. Du hørte jo den gang selv at det bor anakitter der, og at de har store, befestede byer. Kanskje Herren vil være med meg, så jeg kan ta landet deres, som han lovet.”

Josva 14:6, 12

Er det noen utfordringer, eller prøvelser, eller ambisjoner i livet ditt som synes å være uoverkommelige eller uoppnåelige? Dersom det er det, så lytt til ånden og visdommen til Kalebs ord.

Du må først forstå at Kaleb er 85 år gammel når han kommer med denne erklæringen. For det andre er ikke “dette fjellandet” en grønn slette eller ett uforsvart stykke land. Det formerlig kryr av fiendtlige styrker der. Men Gud hadde lovet dette jordstykket til Kaleb, så han legger modig krav på det: “la meg nå få dette fjellandet.”

Slik tillit kan ved første øyekast virke beundringsverdig, og likevel naivt eller urealistisk, med en 85 år gammel mann. Men Kalebs mot var basert på det vise forståelsen av at dersom Herren var med ham, så ville han lykkes.

Alle mine unnskyldninger og all min frykt blir visket bort av denne aldrende mannens trofaste eksempel. Er det noe i livet mitt som virker uoverkommelig eller uoppnåelig? Da kan Kalebs trofaste kamp bli min egen.

Er det en synd som jeg strever med, så har jeg blitt lovet seier, med Herrens hjelp — gi med dette fjellandet! Er det ett livsforetak som jeg blir ledet til å ta opp for Kristi sak, så har jeg blitt lovet suksess — gi meg dette fjellandet! Er det en bestemt sorg som truer med å overvelde meg, så har jeg blitt lovet trøst of styrke til å overvinne det ved Guds nåde — gi meg dette fjellandet!


 

%d bloggers like this: