Vers 16

“Til kvinnen sa han: Jeg vil gjøre din møye stor i ditt svangerskap. Med smerte skal du føde dine barn. Til din mann skal din attrå stå, og han skal råde over deg.”

1 Mosebok 3:16

Gud er nå ferdig med dommen over slangen – eller Satan, om du vil. Nå vender Han seg mot kvinnen – Eva. Noen har sagt at hva Herren sa til Eva ikke var en fordømmelse, men de fleste vil nok ikke være enige i dette. Mamge kvinner ville nok stryke ut disse ordene som vi leser her om de kunne, men de er allerede sagt av Gud og nedskrevet i Hans hellige Ord. Dommen over kvinnen er for det meste et faktum som vi kan gjøre lite med, om vi enn skulle ønske det. Andre sider ved denne dommen ser vi at er i stor grad fjernet i vårt moderne samfunn, men ikke helt, og ikke alle steder i verden. Denne boka er ikke en diskusjon om Guds dommer er rette, men bare en studie og en kommentar om hva Guds ord egentlig sier, 

Gud sier at Han vil “øke i mengde” – det vil si “forstørre” – “sorgen” eller “bekymringen” til kvinnen. “Møye” som brukes her i den norske 1988 oversettelsen, blir ofte brukt som “strev” eller “streben”, som betyr vanskelige tider. I2011 oversettelsen står det “strev“. Ordet på hebraisk betyr “bekymringer”, “fødsel” eller “smerte”, alle kan sees i forbindelse med fødselsrier og smertene ved en fødsel. Så nevner da også Moses ordet “svangerskap” som sees i forbindelse med denne smerten eller bekymringen. Betydingen synes klar – kvinnen skal “streve” og føle stor smerte når tiden kommer til fødselen. Det er viktig å undertreke at Adam og Eva på denne tiden enda ikke hadde fått noen barn, så dette gjaldt fremtiden. En del av forbannelsen over kvinnen – på grunn av at hun spiste av det forbudte treet – var altså smertefulle fødsler. Om en i dag forsøker å ta bort de andre forbannelsene over kvinnen i vårt moderne samfunn, så kan de ikke ta bort denne. Selv om en benytter seg av epidural, så er smerter likvel uunngåelig. Og problemet med epidural er at, når den gies for tidlig, så stopper den riene til den fødende. Helt smertefrie fødsler er helt umulig å ha. Men smertene under fødselen er absolutt verdt det. Johannes krev: “Når en kvinne skal føde, har hun sorg, fordi hennes time er kommet. Men når hun har født barnet, minnes hun ikke sin trengsel mer, i glede over at et menneske er født til verden” (Johannes 16:21).

Hva vi nettopp har sett på, passer godt med ordene “Med smerte skal du føde dine barn.” Ordet for “smerte” kommer fra et ord som betyr “jordkar” – som oftest oversatt som “smertefullt strev”. Dersom du ser på betydningen av det norske ordet “jordmor”, så finner vi at det betyr “å ta barnet fra et jordgulv og gi det til moren”. Jordmoren er personen som tar barnet imot på jordgulv og gir det til moren. I nyerer tid har en foreslått en forndring av denne tittelen fordi vi i våre dager har flere mannlige jordmødre. Obstetrisk sykepleier er blitt nevnt som et forslag i til ny tittel, men det er ikke mange som liker dette. Kanskje “jordmor” også kan være et bilde på at menneksene er kommet fra jorden – eller støvet – og skal ved døden returnere til jorden – eller støvet. Det er interessant, når vi ser hva dette ordet i Vers 16 kommer fra, at “jord” er et ord som absolutt har sammenheng med fødsler.

Så kommer det noe som mange kvinner i dag ikke liker, og som til og med mange menn ser på som en foreldet ting. Vi leser: “Til din mann skal din attrå stå, og han skal råde over deg.” Ordet “attrå” stammer fra et ord som betyr “å strekke seg etter noe” – det vil si “å lengte etter noe” eller å “lyste etter noe”. Noen kommentatorer trekker sammen smerten under fødselen med lysten etter mannen, og sier at kvinnene ikke klarer å unngå å bli gravide – og derfor føde barn – fordi de lyster etter menn. Dette kan være et mulig argument for denne tiden, men ikke nødvendigvis etter at at en oppfant prevensjon. Mange vil vel ikke se dette som et stort problem, men de har ofte store problemer med slutten av denne setningen: “han skal råde over deg.” Jeg har tidligere hevdet at mannen og kvinnen ble skapt som likeverdige på alle måter. Guds straff etter syndefallet har forandret på dette. Fordi kvinnen har latt seg lure av Satan, så mener Herren tydeligvis at hun trenger å bli “rådet over” av mannen. Dette er et skrifsted som blir misbrukt av mange menn i mange kulturer for å gjøre slaver av kvinnene. Mange kvinner er også sinna på Paulus som sa at kvinnen skulle underordne seg mannen (Efeserne 5:22), men mennene skal ikke bare underordne seg hverandre i  Kristus (5:21), men han skal elske kvinnen slik som Kristus elsket menigheten og ga Seg selv for den (5:25). Dette er ingen liten ting som kreves av mannen, og dersom han mishandler kvinnen på noen som heslt slags måte, så handler han i strid med hva Bibelen sier.

Det kan virke ironisk at kvinnen søkte etter gelden over å spise en saftig og fristende forbuden frukt, men endt så opp med å finne både smerte og sorg – alt som er vanskelig å bæreIntet annet sted er “smerten” mer til stede enn under en fødsel. Når dens smertefulle karakter blir åpenbar, vil kvinnen normalt ikke ha søkt mer etter den, men vi vet at dette har blitt en smerte som blir ofte følt, noe som er en nødvendighet for at menneskerasen ikke skulle dø ut. Ethvert svangerskap ender på samme måte – med en smertefull fødsel. Det kan også synes ironisk at kvinnen, til tross for denne smerten, vil lyste etter den handlingen som resulterer i svangerskap. Det kan også synes ironisk for noen at kvinnen – som ble lovet å bli som en gud ac slangen – ville ende opp med å bli underlagt mannen og hans kontroll.

Den lange, triste menneskehistorien har bekreftet nøyaktigheten av denne profeyien. Kvinnens skjebne har, opp gjennom årene, blitt karakterisert som en av smerte i mange former – fysisk, mental, åndelig, og spesielt i forbindelse med barnefødsel. Generelt sett har mannen underlagt seg kvinnen med lite omsorg for hennes egne følelser og behov. Vi finner fremdeles i enkelte kulturer og religioner at slik underleggelse og ydmykelse har vært nesten universell, og inntil ganske nylig har dette også vært at mannen har hatt stor kontroll over livet og døden til kvinnene. Det er imidlertid viktig å huske at dette ikke var Guds originale plan for menn og kvinner. Les gjerne om igjeb kommentarene til 1 Mosbok 2:23-24. Faktum er at det er i vestlige land – som i stor grad har hatt kristne prinsipper i sine lover og sin kultur – at vi finner kvinnen som mer enn bare en dominert person. Skriftstedene overfor (om underordning) viser klaet at mannen skal elske sin kone, og det gjør en ikke ved å trampe på henne.


 

%d bloggers like this: