15 november: Et ektepar skal ikke skilles ad

“Så er de ikke lenger to; de er én kropp. Og det som Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.”

Matteus 19:6

Når en mann og en kvinne gifter seg, så blir de to individene til ett kjød. Dette underet i ekteskapet antyder både en ny og fantastisk frihet for dem begge, og en vital og frivillig begrensning for dem begge.

På den ene siden, en fantastisk frihet: to individer  arbeider sammen i fellesskap er i stand til å oppnå og glede seg mer enn de noen sinne kunne på egen hånd. Ethvert godt ekteskap er bygget på mer enn bare summen av de to enkle delene. Ekteskapet multipliserer gledene, oppnåelsene og mulighetene i livet.

På den andre siden medfører deres nye enhet restriksjoner — de er ikke lengre frie til å ta sine egne bestemmelser eller sette sine egne mål som individer, ute å vise omtanke for hverandre. Forsøk å løpe et trebeinet løp, så vil du raskt innse klossetheten og båndet mellom to individer som er bundet sammen, og forsøker å komme seg fram på egen hånd og å stole på sin egen styrke.

Selv om vi i vår vestlige kultur selv bestemmer hvem vi ønsker å gifte oss med, så er de, når de hengir seg til den Gud-etablerte institusjonen som ekteskapet er, bundet sammen av Gud selv. De er derfor ansvarlige overfor Gud for deres hengivelse til hverandre.

Det som Gud har føyet sammen i ekteskapets hellige bånd, burde ikke tas lett eller selvisk eller bli adskilt av noen levede skapning. Derfor burde vi streve mot å gjøre oss selv, og våre kjære som er gift, mer forent for Guds ære. Søk aldri å skille ad det som Gud har limt sammen.


 

%d bloggers like this: