larshaukeland

Juli

1 JULI

Txt: Romerne 8:12-18

ET BLANKT ARK

“Jeg trenger en frivillig til å signere dette arket,” sa frøken Sylvia mens hun viste sødagsskoleklassen et blankt ark. “Når dere signerer det, vil dere si dere enige til å gjøre hva som helst som jeg kommer til å skrive på dette arket.” Barna i klassen så på hverandre med forundring. “Jeg kan be dere slå plenen min, gi meg ukepengene deres for neste uke, komme til et selskap, eller å invitere fem gjester til søndagsskolen,” fortsatte hun. “Jeg kan skrive hva som helst som jeg ønsker at dere skal gjøre. Det kan være at jeg vil spørre dere om noe vanskelig, men dere ville bli glad om dere gjorde det – det lover jeg. Nå… hvem vil skrive under?” Flere fniste, men ingen meldte seg. “Stoler dere ikke på meg?” spurte frøken Sylvia. Barna bare smilte.

Endelig rakte Gina opp hånden sin. “Jeg vil skrive under, frøken Sylvia!” sa hun. Etter at Gina hadde signert arket, tok frøken Sylvia arket tilbake og skrev på det. Alle holdt pusten i spenning. Når hun var ferdig å skrive, ga hun arket tilbake til Gina. “Les det høyt,” instruerte frøken Sylvia.

“Gå til bordet i hjørnet,” leste Gina. “Plukk opp Bibelen du ser der, og behold det du finner under den. Det er ditt!” Gina adlød med en gang. “Ååååå,” hvinte hun da hun løftet Bibelen. På bordet lå det noen penger. Hun tok dem og smilte til læreren sin. “Tusen takk, frøken Sylvia!”

“Tusen takk for at du stolte på meg når ingen andre gjorde det,” svarte frøken Sylvia.

Gina satte seg igjen, og frøken Sylvia smilte til klassen. “Når vi gir livene våre til Herren Jesus, så er det det samme som å signere på et blankt ark. Vio sier ‘Gud, jeg overgir livet mitt til deg. Du kan skrive hva jeg skal gjøre’. Hva måtte Gina gjøre før hun kunne få belønningen sin?”

“Hun måtte signere arket,” sa Tonje.

“Og hun måtte gjøre hva arket sa,” la Torgeir til. “Dersom hun bare hadde lest arket men ikke gjort det som stod der, så ville hun ikke ha fått pengene.”

“Helt riktig,” sa frøken Sylvia. “Hun måtte stole på meg, og så måtte hun adlyde meg. Slik er det i forholdet vårt med Gud også. Vi trenger ikke være redd for å gi livene våre til Ham. Han lover oss at Han vil bare la det som er bra for oss komme inn i livene våre. Vi må stole på og adlyde Ham. Han har menge belønninger til de som overgir livene sine til Ham.”

Hva med deg?

Er du redd for å gi alt i livet ditt til Gud? Tror du Han vil be deg om noe vanskelig? Det er mulig, men ikke bekymre deg over det. Gi livet ditt til Ham betingelsesløst. Som skriftstedet i dag sier, så skal Guds barn “drives av Guds Ånd”. Overgi dere selv til Ham og gjør det du vey Han vil du skal  gjøre. Du vil bli overrasket over alle de gode tingene Han har forberedt for dere.

Hvor stor din godhet er, som du har beholdt for dem som frykter deg

Salme 31:20

Dagens nøkkelord: STOL PÅ GUD OG ADLYD HAM

—

2 JULI

Txt: Matteus 4:1-11

PEPPER OG SÅPE

“Hva gjør du på, bestemor?” spurte Jorunn da hun gikk innom besteforeldrene på vei hjem fra skolen.

“Å, jeg planlegger en praktisk leksjon som jeg skal bruke på klubben i morgen,” svarte bestemor. “Har du lyst til å prøve?”

“Selvsagt,” svarte Jorunn.

“Bra! Fyll denne koppen med vann,” instruerte bestemor. Jorunn tok en kopp og fylte den. “Så strør du dette pepperet over alt vannet, så stikker du fingeren i koppen,” fortsatte bestemor.

“Åååååå!” utbrøt Jorunn etter å ha fulgt bestemors instruksjoner. “Pepperet er over alt på fingeren min!”

Bestemor nikket. “Rens fingeren din, og så gnir du denne såpen på fingeren din,” sa hun Jorunn tørket forsiktig pepperet av fingeren og gnidde såpe over hele fingeren. “Nå kan du stikke fingeren ned i koppen igjen,” sa bestemor.

Da Jorunn stakk fingeren sin ned i koppen denne gangen, så skyndte pepperet seg vekk fra fingeren og klistret seg til kanten av koppen. “Kult!” utbrøt hun. “Men… du sa at dette var en praktisk leksjon, så hva lærer dette oss?”

“La oss late som om pepperet er synd,” sa bestemor, “og la vannet være livene våre. De er pepret med synd. For eksempel sier vi av og til ting vi ikke burde si selv om vi forsøker å være gode, ikke sant?”

Jorunn nikket. “Ja, og gjør ting vi ikke burde gjøre… og jeg gjør ikke alltid ting med en gang når jeg blir bedt om det.”

“Men Bibelversene som vi lærer er som…” begynte bestemor.

“Som såpe!” avbrøt Jorunn. “Jeg forstår det nå! Å lære vers utenatt hjelper å holde synden vekke fra oss.  Et Bibelvers jeg lærte for lenge siden sier ‘I mitt hjerte har jeg gjemt ditt ord for at jeg ikke skal synde mot deg’.”

Bestemor smilte.”Legg merke til at det verset sier at Guds ord trenger å bli gjemt i hjertene våre,” sa hun. “Å bare ha Bibelversene i hodene våre ved å lære dem utenatt er ikke nok. Når de virkelig har kommet inn i hjertene våre – når vi tenker på dem og følger det de lærer – så kan vi bruke dem, slik som Jesus gjorde, for å holde synden vekke.”

Hva med deg?

Har du Bibelvers gjemt inne i hjertet ditt? Tenker du på versene du lærer utenatt og tenker på hva de betyr? Bruker du dem i livet ditt? Du lever i verdenen, så synd finnes over alt rundt omkring deg. Når du blir fristet til å se på noe du ikke burde se på, til å være ulydig mor foreldrene dine, til å bruke stygge ord eller synde på en eller annen måte, så kan du la versene inne i hjertet ditt hjelpe deg til å velge å adlyde Gud og sende synden bort.

I mitt hjerte har jeg gjemt ditt ord for at jeg ikke skal synde mot deg

Salme 119:11

Dagens nøkkelord: VINN OVER SYND MED SKRIFTEN

—

3 JULI

Txt: 1 Tessalonikerbrev 3:6-9

OMTRENT SOM MEG

Adrian sukket og snudde seg mot sin far.  “Hva skal jeg skrive om, pappa?” spurte han. “Jeg har aldri skrevet til en misjonær før, men som et oppdrag for søndagsskolen ble vi bedt om å sende en e-post til et misjonær-barn på vår egen alder. Jeg skriver en mail, men den er så kjedelig!”

Far kikket opp fra avisen sin. “Hva ville du like å høre om dersom du tilbrakte fire år i et annet land?” spurte han.

“Jeg ville vite hvordan det gikk med fotballaget mitt og nyheter hjemmefra,” sa Adrian med et glis. “Og så ville jeg ha likt å vite hvilke nye modellfly som er kommet ut til salgs. Men jeg er bare en vanlig gutt, ikke et misjonær-barn!”

Far løftet øyenbrynene sine. “Tror du at et ‘misjonær-barn’ ikke ville være interessert i slike ting?”

Adrian trakk på skuldrene sine. “Når jeg tenker på misjonærer, så ser jeg for meg gresshytter, ville dyr og mennesker som snakker andre språk eller har fjernsyn og videospill. Jeg vet ikke om misjonærer kan spille fotball en gang.”

“Vel… kanskje du burde vente med det brevet til senere,” foreslo far. “Vi skal høre fra en misjonær familie i kirken i morgen. De har en sønn på din alder, og du kan bli kjent med ham fordi de skal spise middag hos oss.”

På søndag hadde Adrian det gøy mens han lekte med Endre som hadde vokst opp i Sør Amerika hvor foreldrene hans var misjonærer. Uken som fulgte snakket Adrian mye om sin nye venn. “Endre går til en stor skole med andre misjonær-barn,” fortalte Adrian sin far. “De har et fotballag, og Endre liker å spille spiss, akkurat som meg. Han sier at de har et virkelig godt lag. Jeg har modellfly, og han har en samling med modellskip. Og vi liker begge sjokolade med karamell.”

“Det høres ut som om dere to har mange like interesser,” sa far.

Adrian nikket. “Når de går tilbake til Sør Amerika, så skal vi skrive til hverandre,” sa han. Med et smil la han til “Misjonær-barn er omtrent som meg!”

Hva med deg?

Har du noen gang skrevet til eller blitt kjent med en misjonær familie? Hvorfor skriver du ikke til en og utveksler bilder og deler hobbyer? Paulus, som var den første misjonæren som ble sendt ut av en kristen menighet, ble oppmuntret da han leste nyheter om de kristne vennene hans (Se skriftstedet overfor). Et brev fra deg kunne virkelig muntre opp livet til noen.

Som friskt vann for den trette sjel, er gode nyheter fra et fjernt land

Salomos ordspråk 25:25

Dagens nøkkelord: OPPMUNTRE EN MISJONÆR

—

4 JULI

Txt: Matteus 25:41-45

SYNDENS BILLER

Da Anita snudde rundt en stein i hagen, trakk hun seg tilbake. “Æsj! Se på alle de ekle billene som gjemmer seg under denne steinen, mamma!” utbrøt hun. “De ser ut som om de har rustning på seg. Og det virker som om de ikke liker lys. Jeg tror de leter etter et mørkt sted de kan gjemme seg.”

Mor så på billene som skyndte seg rundt på bakken. “Dette her er såbiller – eller pillebiller, og jeg tror du har rett,” svarte hun. “Lederen av Bibelstudie gruppen min nevnte disse billene som en illustrasjon for noen få uker siden, og her er de!”

Anita så overrasket på moren sin. “En illustrasjon på hva da?”

“Leksjonen var om hvordan vi av og til liker å holde fast ved enkelte synder, og fru Davidsen sa at vi styrter rundt for å finne gjemmeplasser for synden i hjertene våre,” forklarte mor. “Vi forsøker å gjemme synden vår i mørket, men Gud ser den.”

“Vet du hva? Søndagsskole læreren vår sa at det var to typer synd,” sa Anita. “Noe vi begår, og noe vi ikke begår.” Anita var fornøyd med seg selv for at hun husket dette.

“Og vet du hva det betyr?” spurte mor med et smil.

Anita nikket. “Synd som vi begår er de syndene som vi gjør – de slemme tingene vi tenker eller gjør,” svarte Anita. “Som for eksempel… det er en synd å sloss, eller å lyve, eller å si noe for å såre noen.”

“Det er helt riktig!” sa mor. “Og hva med det som vi ikke begår?”

“Det er når vi ikke gjør det som vi burde gjøre,” svarte Anita, “som å ikke fortelle noen om Jesus når vi føler at Gud ønsker vi skal gjøre det, eller å ikke hjelpe noen når vi vet at vi burde.”

“Kjempebra!” Mor smilte. “Du husker den leksjonen veldig bra.”

Anita nikket mens hun så de siste billene forsvinne. “Jeg skal huske disse billene som ‘syndens biller’ fra nå av,” sa hun. “De skal minne meg på at jeg ikke vil ha noen av de syndene gjemt inne i hjertet mitt.”

Hva med deg?

Er det nytt for deg at det finnes synder vi har begått og synder vi ikke har begått? Å gjøre gale ting er åpnbart en synd, men å unngå å gjøre det du burde gjøre er også en synd. Sjekk livet ditt. Forsøker du å skjule noe du har gjort? Håper du at ingen vil legge merke til at du ikke har gjort noe du burde ha gjort? Du kan kanskje klare å skjule synd fra mennesker, men aldri fra Gud. Bekjenn all synd og stol på at Gud vil hjelpe deg å gjøre de tingene du burde gjøre og si nei til ting du ikke burde gjøre.

Den som altså vet hva godt han burde gjøre, men ikke gjør det, for ham er det synd

Jakob 4:17

Dagens nøkkelord: GJØR DET DU BURDE GJØRE

—

5 JULI

Txt: Efeserne 5:15-17, Johannes 9:4

MENS SOLEN SKINNER

“Hva er ‘tiden’?” spurte Søren. Han la Bibelen sin ned på bordet.

Mor så opp fra paien hun holdt på å lage. “Se opp for melet,” sa hun. “Du vil ikke ødelegge Bibelen din.”

“Nei,” svarte Søren og snappet den til seg. “Men hva er ‘tiden’?”

“Er dette en spøk?” spurte mor. “Mener ‘du hva er klokken?’… som klokken en eller to?”

“Vel… hvordan kan du kjøpe et nummer?” spurte Søren.

Mor stirret på sønnen sin. “Innløse et nummer?” spurte hun.

“Ja,” sa Søren. “Jeg vet at vi sier at vi er ‘kjøpt’ – eller frelst – når vi tror på Jesus, men det står her…” Søren holdt opp Bibelen sin. “Det står ‘kjøper den laglige tid, for dagene er onde’.”

“Å.” svarte mor. “Jeg skjønner hva du mener, Søren. Ordet ‘kjøper’ i dette skriftstedet er ikke det samme som at Jesus frelser oss.”

Hva da?” spurte Søren forvirret. “Jeg tenkte du ville vite det.”

Mor tenkte seg om en liten stund. “Vel, når jeg var en jente på gården, så fikk vi høyet til å vokse for kyrne hver sommer. Det å slå gresset og stable det var hardt arbeid – og vi ble veldig varme. Når vi beklaget oss, ville min far rope ‘Skynd dere” Vi må jobbe med høyet mens solen er oppe’.”

Søren lo, og mor smilte. “Du kan le, du, men det var ingen spøk,” sa hun. “Du måtte slå høyet, la det tørke, og så få det inn på låven hurtig før det begynte å regne. Fuktig høyrøtter kan til og med starte en låvebrann.”

“Det har jeg lest om,” sa Søren. “Det kalles selvantennelse.”

“Helt riktig,” sa mor “Ved å fortelle oss å ‘arbeide med høyet mens solen er oppe’, så fortalte min far at vi måtte bruke tiden vår godt til å få det høyet inn. Dert er det å ‘kjøpe den lagelige tid’ betyr – å gjøre god bruk av tiden din.”

“Som… å bruke den for å tjene Gud og fortelle andre om Jesus,” sa Søren.

Akkurat. Det verset sier at ‘dagene er onde’,” svarte mor, “og mange mennesker vil gå fortapt dersom de ikke får høre om Jesus og stoler på Ham. De trenger noen til å ta seg tid til  å fortelle dem om Ham.”

Hva med deg?

“Kjøper” du tiden din? Brukere du tiden din fornuftig? Dagens skriftsted inkluderer ordene Jesus sa om å gjøre Guds arbeid mens det fremdeles er dag – det betyr før enden kommer for denne jorden. Tjener du Gud ved å være hjelpsom hjemme og på skolen – eller hvor enn du måtte være? Forteller du folk om Herren Jesus? Mange kristne gjør ikke det – og det er virkelig synd. Bli travelt opptatt med å tjene Gud “mens solen skinner”.

(Se derfor til…) så dere kjøper den lagelige tid, for dagene er onde

Efeserne 5:16

Dagens nøkkelord: BRUK TIDEN DIN FORNUFTIG

—

6 JULI

Txt: Salme 103:1-14, Efeserne 5:20

TATT FOR GITT

Geir rynket pannen mens han passerte de siste kvartalene på veien hjem. Han tenkte på dagen han hadde  hatt. Det hadde vært hans tur til å stable oppvasken etter frokost den morgenen. Vanligvis takket mor ham for hjelpen, men denne gangen sa hun ingenting selv om han hadde gjort en god jobb.

På veien til skolen hadde Geir stoppet for å hjelp et yngre barn som hadde falt og mistet flere bøker. Barnet hadde grepet bøkene og løpt avgårde uten å ha så mye som kikket på Geir. For en utakknemlig unge! tenkte Geir.

I storefri hadde Geir tilbudt lærerinnen hans å levere ut oppgaver. Han hadde gått oppover og nedover radene mens han la papirene på pultene. Når han ble ferdig, så lærerinnen opp på ham. “Du kan gå nå,” hadde hun sagt, litt fraværende. Geir så nysgjerrig på henne. Setter hun ikke pris på hjelpen min? lurte han.

På Geirs avisrunde var der en mann som var lammet med leddgikt. Siden det var vanskelig for ham å bøye seg, så ringte alltid Geir på dørklokken hans og ga ham avisen. I dag hadde mannen skult på Geir og brummet “Jeg har sett etter deg i dag. Du er seint ute!”

Jeg har ingenting imot å vente på at han åpner døren, tenkte Geir, men det ville ha vært kjekt å vite om han setter pris på det jeg gjør for ham. Geir følte seg litt motløs.

“Hvorfor det triste ansiktet, Geir?” spurte naboen deres, fru Brun.

“Å, ingenting – men det synes som om alle tar meg for gitt,” klaget Geir.

“Jeg har også følt meg slik.” Fru Brun nikket i sympati. “Og det ser ut for meg at Gud av og til føler det slik også, tror du ikke?”

Geirs hode spratt opp. “Hvorfor ville Han føle seg slik?”

“Vel, jeg setter pris på alt Han gjør for meg,” sa fru Brun, “men det hender ofte at jeg glemmer å fortelle Ham det. Og jeg vil fortelle deg, Geir, at jeg setter pris på å ha deg til nabo og venn.” Geir smilte og følte seg litt bedre, men han var tankefull da han gikk opp avkjørselen hans.

Da han spiste middag den kvelden, så Geir på siin mor. “Denne kyllingen er super god! Takk mamma!” sa han. Og den kvelden tok han seg ekstra tid til  å takke Gud for alle velsignelsene Han hadde gitt ham.

Hva med deg?

Liker du å bli takket for de gode tingene du gjør? Det gjør andre mennesker også. Husker du å takke dem for at de hjelper deg, kjøper ting til deg eller lærer deg noe? Hva med Gud? Dersom det er noen som fortjener din takk og pris, så er det Ham. Takker du ham for familien din og vennene dine? For hjemmet ditt, skolen, klærne dine og lekene? Takker du Gud – og andre – med dine egne ord for alt de gjør for deg? Hvis ikke, så begynn med det i dag.

Så priser vi deg nå, vår Gud, og lover ditt hellige navn

1 Krønikebok 29:13

Dagens nøkkelord: UTTRYKK DIN TAKKNEMLIGHET

—

7 JULI

Txt: Lukas 11:9-13

BANK, BANK PÅ

På hele veien hjem fra skolen bekymret Mads seg om hvordan han skulle komme seg inn i huset. Kanskje mor vil komme tidlig hjem fra arbeid i dag, tenkte han, så kan hun slippe meg inn. Men da han kom hjem stod ikke mors bil i innkjørselen. Å vel. Elin vil være her om noen få minutter, tenkte Mads. Akkurat som han tenkte, så kom søsteren hans snart hjem. Mads hilste henne ivrig. “Har du husnøkkel med deg?” spurte han. “Jeg glemte min.”

Elin ristet på hodet. “Jeg glemte min også! Er ikke mor hjemme?”

Mads ristet på hodet. “Kom igjen,” sa han med et sukk. “La oss sjekke vinduene i kjelleren.” Til deres store skuffelse var de alle lukket. Etterpå forsøkte de et vindu på baksiden av huset. Mads låste hendene sine sammen og holdt dem ut. “Her,” sa han. “Vinduet er for høyt til å nå  det fra bakken, men dette vil gi deg et trinn å stå på.” Så Elin satte foten sin i Mads sine hender, men når hun forsøkte å stige opp, så ga hendene hans etter og begge falt på bakken. Elin stupte med hodet først inn i en busk, og Mads landet på knærne sine. Da de stod opp igjen, kom mors bil inn oppkjørselen.

“Å, bra! Her er mor!” sa Elin, men mor kom ikke ut av bilen. Da Mads og Elin børstet av klærne sine, kom en mann til gatedøren og banket på. Han vinket til  dem mens han ventet, og de gjenkjente Jon, mekanikeren fra verkstedet hvor mor ofte tok bilen sin når hun hadde et problem med den.

Til barnas forbauselse åpnet mor døren. “Takk Jon,” sa hun da han rakte henne bilnøklene. “Det ser ut som om du forstår bilen min.” Hun snudde seg til Mads og Elin som skyndte seg. “Hei! Dere er litt sene i dag. Hva har dere gjort for noe?” spurte hun.

Mads og Elin så på hverandre og begynte å le. “Ingen av oss hadde nøkkel, så vi forsøkte å bryte oss inn i huset fordi vi trodde at ingen var hjemme!” forklarte Mads. “Det falt oss ikke inn å banke på for å finne ut om noen var hjemme.”

Mor smilte da de gikk inn i huset. “Det minner meg om det verset på slutten av den andakten vi leste i morges,” sa hun. “Husker dere?”

“Jada. Det sa ‘Bank på, og det skal bli åpnet for dere’,” siterte Mads raskt. “Synd vi ikke kom på å banke på.”

Hva med deg?

Har du tenkt på “å banke på”? Det er ordene Jesus brukte da Han snakket om å be Gud for det du trenger. Kanskje det er noe du vil ha hjelp med, noen du er bekymret over, et problem på skolen eller med en venn. Har du tatt det til Gud i bønn? Jesus inviterer deg til å snakke med Ham om det. Gjør det i full visshet om at Han vil gi det det best mulige svaret.

Dere har ikke, fordi dere ikke ber

Jakob 4:2

Dagens nøkkelord: BE GUD OM HJELP

—

8 JULI

Txt: 1 Peter 2:3-10

LEVENDE STEINER

Familien Moe hadde fulgt med fremgangen på det nye huset deres helt fra begynnelsen og ventet spent på at det skulle bli ferdig. “Jeg tror at murerne var på huset i dag,” sa far en kveld. “Har noen lyst til å dra bort til huset for å se hva som har blitt gjort i dag?”

“Jeg vil!” utbrøt Tom.

Mor smilte. “Jeg vil også,” sa hun, “men jeg kan ikke. Jeg må kjøre Magda til pianotimen hennes.” Så det ble bare far og Tom som dro for å  inspisere arbeidet.

“Jøss! De har gjort mye allerede!” utbrøt Tom da de kom til huset.

Far nikket. “Det ser fint ut, ikke sant? Legg merke til hvor beint de har lagt de mursteinene,” sa han.  “Det imponerer meg alltid.” Han pekte på en streng som var strukket ut fra det ene hjørnet til det andre. “Jeg er overrasket over å se at disse mennene fremdeles bruker streng metoden for å forsikre seg om at steinene ligger beint.”

“Mursteinene er parallelle med strengen, ikke sant?” observerte Tom. “Kult! Jeg kunne tenke meg og se på disse karene arbeide en gang.” Han pekte mot et hjørne av huset. “Jeg har hørt om hjørnesteiner,” la han til. “Vil vårt nye hus ha en?”

Far smilte. “Nei. De pleide å fungere som guide for byggerne, men de trenges ikke lengre.” sa han. “Tom, visste du at de mursteinene kan bli sammenliknet med oss – med kristne? Bibelen kaller oss ‘levende steiner’ som blir bygd inn i et åndelig hus. Det sier at Jesus er hjørnesteinen.”

“Fordi det er Han som guider oss?” spurte Tom. “Du sa at hjørnesteiner ble brukt som guider.”

“Det stemmer,” sa far. “Resten av bygningen måtte være i linje med hjørnesteinen, og livene våre burde være i linje med Jesus og Hans lære.” Etter en liten stund la han til “Hva tror du ville skje dersom noen av steinene – i vårt tilfelle, mursteiner – ble utelatt fra veggen?”

Tom tenkte seg om. “Veggen ville se stygg ut, og jeg antar den ville være svakere også, ikke sant?”

“Helt riktig,” nikket far. Han smilte til Tom. “Hver eneste murstein er viktig, og hver eneste kristen er spesiell og viktig også. I et av Peter sine brev sier Gud at vi er Hans spesielle folksom skal ‘forkynne Hans storhet’. Vi har alle en rolle å spille i å gi Guds budskap til verden.”

Hva med deg?

Er du klar over at du er viktig? Eller føler du det som om du bare er i veien? Du må alltid huske at du er spesiell for Gud. Dersom du er en kristen, så  er Jesus hjørnesteinen i livet ditt – Han er guiden som du skal følge – og du er en “levende stein”. Du er en viktig del av det kristne fellesskapet når du gjør hva du kan for å spre Guds ord – kanskje gjennom bønn, musikk, ved å snakke om Ham, eller å være en venn til noen.

Dere er… et folk til eiendom, for at dere skal forkynne Hans storhet, Han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys

1 Peter 2:9

Dagens nøkkelord: DU ER VIKTIG

—

9 JULI

Txt: Romerne 8:31-39

SØKE OG ØDELEGGE

“Kom igjen, Amund. Vi må rengjøre kjelleren nå,” ropte far. Da Amund hørte farens stemme, så han opp fra boken han holdt på å lese. Så sukket han tungt, la boken fra seg, og gikk ned til kjelleren. Far ga ham en kost, og Amund begynte å koste spindelvevet ut fra hjørnene mens far rengjorde en hylle. “Det må ha vært en god bok du leste på,” sa far.

“Jada! Den er om noen karer som lot som om de var spioner på et ‘søke og ødelegge’ oppdrag,” svarte Amund mens han strakte seg inn mot et støvete hjørne med kosten sin. Han stoppet å arbeide mens han beskrev noen av eventyrene barna i historien kom inn i.

Far smilte. “Vel, du får komme videre med ditt eget ‘søke og ødelegge’ oppdrag,” sa han. “Dess tidligere du blir ferdig med denne jobben, dess tidligere kan du komme tilbake til boken din.”

“Javel, far,” sa Amund. Han smilte og viftet med kosten. “Pass dere, gamle edderkopper! Jeg kommer og tar dere!”

Far dumpet noe boss i en container. “Er du klar over at du sloss mor noen som har et ‘søke og ødelegge’ oppdrag mot deg?” spurte far. Amund så litt overrasket ut. “Satan er fienden til enhver kristen,” forklarte far.  “Målet hans er å stjele, drepe og ødelegge. Han forsøker å stjele din kjærlighet til Gud, drepe lysten din til å tjene Ham, og ødelegge ditt vitnesbyrd for Ham.”

Amund var tankefull. “Slik som den gangen da jeg ville bli hjemme og se på TV isteden for å gå på Bibel klubb?” spurte han. “Eller den gangen jegikke ville gå med søndagsskole klassen min for å dele ut løpesedler. Jeg hadde ikke lyst til å tjene Gud eller vitne for Ham.” Han gren på nesen. “Det er ganske skremmende,” la Amund til. “Satan har ganske mye makt, ikke sant?”

“Det er helt sant,” sa far, “men ingen er så mektig som Gud. Jesus har allerede vunnet over Satan på korset.” Far så fornøyd ut over kjelleren. “Når du kjenner og lever etter Guds ord, så gir Jesus den kraften du trenger for å gjøre det som er rett,” la far til, “og nå… så tror jeg vi er ferdige her, og du kan gå tilbake til boken din og finne ut hvordan den ender.”

Hva med deg?

Er du klar over at Satan har et “søke og ødelegge” oppdrag mot deg? Er du på vakt mot det? Han vet akkurat hva som kan få deg til å ikke være så glad i Gud som du burde, men du kan klare å motstå ham. Når du ønsker å være ulydig mot din mor, skulke kirken, fortelle en løgn eller gjøre noe annet galt, så stå imot Satans angrep og stol på at Jesus vil hjelpe deg til å følge Ham. Han er sterkere enn Satan, og Han vil hjelpe deg til å gjøre det som er rett.

Han som er i dere er større enn ham som er i verden.

1 Johannes 4:4

Dagens nøkkelord: JESUS ER STERKERE ENN SATAN

—

10 JULI

Txt: Johannes 1:1-3, Johannes åpenbaring 4:11

HELE SANNHETEN

Når frøken Svendsen ba Joakim om å gjennomgå spørsmålet fra hjemmeleksen om evolusjon, så ga han henne det svaret hun ønsket. “Det er hva tekstboken vår sier, men jeg tror ikke på det,” la han til. “Jeg tror at Gud skapte alt – slik som Bibelen sier.”

Føken Svendsen løftet øyenbrynene sine, men hun smilte. “Der er mange teorier – eller ideer – på hvordan verden ble til,” sa hun, “og jeg antar at det ikke spiller så stor rolle hvilken du tror på. Men ettersom vitenskapsmenn har tilbrakt mye tid og energi på å studere dette, så venter jeg at dere skal ha en grundig kjennskap til denne.”

“Men skapelsen er ikke bare en idé,” erlærte Joakim. “Gud sa det, og det er et faktum.”

Frøken Svendsen rynket pannen. “Som jeg sa, kan du tro hva du vil. Det er ikke så viktig,” svarte hun. “Jeg tror på evolusjon. Det er hva vitenskapsmennene tror også, og det er hva vi studerer akkurat nå.” Akkurat da ringte skoleklokken, og studentene samlet sakene sine og gikk ut.

Knut slo seg sammen med Joakim da de startet på hjemveien. “Jeg tror ikke frøken Svendsen likte hva du sa,” bemerket Knut. “Hørtes ut for meg at hun var irritert.”

“Det er mulig,” sa Joakim, “men det hun lærer er helt feil.”

“Men hvorfor sa du noe?” spurte Knut. “Er det virkelig så viktig?”

“Viktig? Selvsagt er det viktig!” utbrøt Joakim. “Dersom det første verset i Bibelen er en løgn, hvordan kan vi da tro på…”

Joakim ble avbrutt av en annen klassekamerat. “Hei, kan dere låne meg en femkrone?” spurte Bjarne. “Jeg har mistet litt av pengene mor ga meg for å kjøpe brød. Jeg skal betale det tilbake i morgen.”

“Selvsagt vil du det,” sa Knut. “Akkurat som tildligere når du har betalt tilbake de andre pengene du har lånt av meg, ikke sant? Glem det!” Uten å si et ord til skulte Bjarne på ham og forsvant.

Joakim snudde seg mot Knut. “Der har du det! Fordi Bjarne har løyet til deg tidligere, så tror du ikke på ham nå,” sa Joakim. “Og dersom Gud løy i det første verset i Bibelen – og i de andre versene om skapelsen – hvorfor ville vi da tro på noe av det Han sier?”

“Vel… eh… du har et poeng der,” innrømmet Knut. “Jeg antar at det er viktig at Gud skapte alt sammen.”

Hva med deg?

Tror du at alt ble skapt av Gud? Selv om noen vitenskapsmenn tror på evolusjon, så tror mange andre på skapelsen av Gud. Til og med vanlig fornuft kan fortelle deg at skapelsen er lettere å tro på enn evolusjon. Gud sier at verden og alt i den ble skapt av Ham. Det første kapittelet av 1 Mosebok beskriver skapelsen, og hele veien igjennom Bibelen er det vers som peker tilbake til skapelsen. Guds ord er sant vedrørende skapelsen og alt det andre Han sier.

I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden

1 Mosebok 1:1

Dagens nøkkelord: GUD SKAPTE ALT

—

11 JULI

Txt: Galaterne 5:22-26

BLOMSTER OG TORNER

Lisa stod foran speilet mens hun stelte håret sitt forsiktig. Så tok hun et skritt tilbake for å se bedre hvordan klærne hennes så ut. Det var foto-dag på skolen, og Lisa ville at bildet av henne skulle bli perfekt. “Du ser så vakker ut,” sa lillesøsteren hennes med et smil. “Jeg har også lyst til å se vakker ut. Hva skal jeg ha på meg?”

“Jeg har ikke tid til å hjelpe deg,” svarte Lisa irritert. “Jeg må finne et halskjede som passer til denne blusen.”

Amanda så skuffet ut. “Kan jeg låne et smykke?” spurte hun.

Lisa ristet på hodet. “Ikke tale om! Du ville miste det.”

Amanda fikk øynene fulle av tårer. “Det ville jeg ikke, det,” sa hun. “Jeg skal være forsiktig.”

Lisa rynket nesen. “Jeg har ikke tid til dette,” glefset hun. “Slutt å plage meg!”

Når Lisa kom til kjøkkenet, så hun en vase med blomster midt på bordet. “Å – roser!” utbrøt Lisa. “Hvor kom de fra?”

“Fru Grønndal kom med dem,” sa mor. “De er fra rosehagen hennes. Er de ikke vakre?”

“Det er de virkelig!” utbrøt Lisa. Men når hun strakte seg etter en blomst, stakk hun fingeren på en skarp torn. “Au!” ropte hun da en dråpe blod kom til syne på fingeren hennes. “Rosene er perfekte, men tornene er for skarpe,” klaget hun mens hun tok et papirtørkle for å tørke vekk blodet.

“Jeg tror det også beskriver mennesker av og til,” sa mor tankefullt. “Vakre, men for skarpe. Faktisk… så tenker jeg på deg, Lisa.”

“Meg?” spurte Lisa overrasket. “Hvorfor meg?”

“Akkurat som rosene, ser du veldig vakker ut i dag. Men jeg hørte da du snakket til søsteren din – du var veldig skarp mot henne,” forklarte mor. “Jeg vet du har lært et vers hvor Gud gir et prinsipp som vi kaller Den Gylne Regel. Kan du huske hva den sier?”

“Å gjøre mot andre som du vil andre skal gjøre mot deg,” svarte Lisa langsomt.

“Helt riktig! Og ville du ha likt å bli behandlet slik som du behandlet Amanda?” spurte mor.

“Jeg… jeg…” stammet Lisa. “Du har ett,” innrømte hun. “Jeg var ikke snill. Jeg skal gå og be om unnskyldning til Amanda.”

“Bra.” Mor nikket. “Kanskje du kunne hjelpe henne å bestemme hva hun kan ha på seg ogkomme med et forslag. Jeg tror hun vil virkelig sette pris på å vite hva storesøsteren hennes mener.”

Hva med deg?

Hva tenker du mest på – hvordan du ser ut eller hva du gjør? Det er viktig å se bra ut – det er bra å pynte seg. Men det er enda viktigere å være lik Kristus i handlingene dine. Bruk dagens skriftsted til en sjekkliste for å se hvordan du klarer det. Og husk å følge “Den Gylne Regel” som Gud har gitt. Gjør mot andre som du vil at andre skal gjøre mot deg.

Som dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem

Lukas 6:31

Dagens nøkkelord: FØLG DEN GYLNE REGEL

—

12 JULI

Txt: 1 Samuel 15:18-22

VÅRRENGJØRING

Ungdommene på søndagsskolen gjorde seg klare for “Vårrengjøringens Gavedryss”. Hvert år brakte ungdommene med seg bøker, spill og andre leker i god stand slik at de kunne gi dem til det lokale barnehjemmet.

“Hva skal  jeg gi i år?” spurte Paul mens han gikk gjennom tingene sine.

Mor smilte. “Hva med noen av legoene dine?” spurte hun. “Eller kanskje noen puslespill. Du bruker dem ikke så mye lengre.” Paul kikket på tingene mor hadde foreslått, men han var ikke sikker på om han ville gi fra seg noen av dem.

Neste dag bestemte Paul at han ville rydde i skapet sitt på skolen. Gamle papirer, brukne blyanter og til og med et skittent par med gymsokker lå snart i en haug på gulvet. Så fikk han øye på en ball han hadde lånt fra Roger flere måneder tidligere. Roger har antakelig glemt denne –  han har flere baller enn alle andre tenkte Paul da han dro frem ballen fra skapet hans. Han stakk den under armen, kastet vekk bosset, og gikk hjemover.

Den kvelden viste han ballen til sin far. “Jeg skal hjelpe Roger å gjøre en god gjerning,” fortalte han faren. “Jeg skal gi denne til barna på barnehjemmet.  Roger vil aldri savne den.”

Far rynket pannen. “Stopp en halv!” sa han. “Du kan ikke gi noe som ikke er ditt.”

“Roger ville ikke bry seg,” insisterte Paul, “og det er til et godt formål.”

“Å gjøre noe galt kan ikke bli rettferdiggjort med å si at du gjør det for Gud,” fortalte far ham. “Kong Saul i Bibelen forsøkte å gjøre det. Gud fortalte at han skulle drepe alle kyrne og sauene i en bestemt by, men kong Saul beholdt noen av dyrene. Han sa at han ville ofre dem til Gud, men Gud var ikke fornøyd. Han ville heller at Saul skulle adlyde Ham enn å ofre til Ham. Og Gud vil heller at du skal adlyde Hans bud om ikke å stjele den ballen – selv om det er for en god grunn!”

Paul kikket på ballen. Han visste at far hadde rett – han trengte å returnere ballen til Roger, ikke gi den til noen andre. “Okay,” sa han nølende.”Jeg skal gi den tilbake. Jeg  antar at jeg kan donere litt lego og noen puslespill til barnehjemmet.”

Hva med deg?

Er du noen gang fristet til å gjøre noe galt for å få noe godt? Gud ønsker ikke at du skal velge om du skal adlyde budene Hans eller ikke avhengig av situasjonen din. Når Han sier “Ikke stjel!” så er det akkurat hva Han mener. Når Han sier “Vær snill!” mener Han vær snill. Når Han sier “Hold deg ren!” så er det akkurat det Han ønsker at du skal gjøre. Alltid adlyd Gud i alt!

Lydighet er bedre enn offer

1 Samuel 15:22

Dagens nøkkelord: ALLTID ADLYD GUD

—

13 JULI

Txt: Predikanten 3:11-14

VANLIGE DAGER

Familien Mortensen avsluttet familieandakten hver dag med å lese et kapittel fra en misjonærfortelling. Akkurat nå leste de om et misjonsarbeid i Sør Amerika. “Junglene lukket seg inn rundt Pedro,” leste far. “Helt siden han hadde blitt en kristen, hadde de andre medlemmene av stammen hans bestemt seg for å drepe ham. Selv nå var det flere menn et lite stykke bak ham på jungelstien. Det så ut som om der ikke var noen utvei. Pedro ba mens han løp.”

“Det er så skummelt,” hvisket Mari.

Far fortsatte å lese. “Plutselig trådte en mørkhudet mann ut fra buskene like foran ham. Han ga tegn til at Pedro skulle følge etter ham og begynte å bevege seg dypere inn i jungelen. Skulle jeg følge etter ham? lurte Pedro. Er denne mannen en venn? Jeg har aldri sett ham før. Pedro visste ikke hva han skulle gjøre.” Far så opp, la et bokmerke inn i boken og lukket den. “Slutt på kapittelet,” sa han.

“Å, nei!” stønnet Asle. “Bare en side til?”

Mor ristet på hodet. “Det er skole i morgen, og dere trenger å legge dere.”

Asle strakk seg. “Noe mennesker lever så spennende liv, og mitt liv er så… vel, det er så vanlig. Det er for det meste skole, øve på trompeten, studere, spise, sove, og så skole igjen.”

“Jeg ville ikke at det skulle være så spennende at noen forsøkte å ta livet av meg fordi jeg var en kristen!” utbrøt søsteren hans, Alexandra.

Asle lo. “Vel, nei… men jeg synes fremdeles at livet mitt er ganske kjedelig.”

“Gud vet at vi trenger vanlig dager til å vokse og lære om Ham,” sa far. “Til og med store menn i Bibelen hadde vanlige dager. Ta Daniel, for eksempel. Han måtte…”

“Livet hans var spennende!” avbrøt Asle. “Han ble kastet inn i løvehulen.”

“Mer spenning som jeg kunne klare meg uten,” observerte Alexandra.

Far smilte. “Daniel sloss ikke med løver hver dag,” sa han. “Han gjorde også mange vanlige jobber i kongens hoff. Og apostelen Paulus var teltmaker. Han må ha tilbrakt mange dager med å sy, måle og klippe. Vi trenger å se alle dagene våre som gaver fra Gud. Gjør ditt beste hver eneste dag Han gir deg.”

Asle stod opp med et stort gjesp. “Ja. Okay, jeg får vel gå og legge meg, slik at jeg kan bli frisk og uthvilt til en… eh… en ny vanlig dag.”

Hva med deg?

Virker det som om det bare er andre så får spennende dager, men ikke deg? Dagen du går til skolen, spiser, leker, sover, og går enda mer på skole er en del av Guds plan for å forberede deg til fremtiden. Dersom du ser hver dag som en gave fra Gud vil det bli lettere å utføre “vanlige” jobber som lekser, øve på å spille musikk, vaske opp eller slå plenen.

Alt har sin tid, og en tid er det satt for alt det som skjer under himmelen

Predikanten 3:1

Dagens nøkkelord: TAKK GUD FOR HVER DAG

—

14 JULI

Txt: Salme 32:1-11

DET MYSTISKE VITNET

De røde numrene blinket skummelt i mørket. Håkon sukket. Hvorfor stal jeg det? lurte han. Håkon hadde aldri eid et armbåndsur, og da han så dette i butikken kunne han ikke motstå å slippe det ned i lommen hans. Jeg kan ikke ha det på meg, tenkte han, for mor og far ville se det, og hvordan kunne jeg da forklare det?  Jeg håper ingen så at jeg tok det. Håkon snudde og vred på seg hele natten, og neste morgen var han helt utkjørt av utmattelse og skyldfølelse. Kanskje det vil gå bedre i dag, tenkte han.

Da det var lunsj la Håkon merke til at lærerne snakket stille sammen, og en så ut til å kaste et blikk i hans retning. Faktisk så det ut som om de alle så mistenksomt på ham. Hvem så at jeg tok det? lurte han.

Den kvelden hørte Håkon skritt i gangen. “Hvem er det?” hvisket han.

Døren åpnet seg, og far kom inn. “Jeg bare stod opp for å finne meg et glass vann, Håkon,” sa han. “Er noe galt?”

“Det er i den øverste skuffen min. Bare ta det,” hulket Håkon.

Forundret skrudde far på lyset og åpnet skuffen. Han plystret lavt mens han holdt opp armbåndsuret. “Fra hva du akkurat sa nå, så går jeg ut ifra at du ikke fikk dette på ærlig vis,” sa han. Håkon kom med hele historien og sluttet med at det virket som om alle visste hva han hadde gjort. Far nikket. “Set var faktisk noen som så at du tok dette uret,” sa far, og Han har plaget deg med det.”

“Hvem da, pappa?” spurte Håkon.

“Gud så deg,” svarte far. “Når Den Hellige Ånd overbeviser folk om synd, så føler de det ofte som om noen er etter dem, og de får ikke hvile før de slutter med å løpe vekk fra Gud og gjør det som er rett.”

“Jeg… jeg må ta den tilbake, ikke sant?” spurte Håkon gjennom tårene.

Far nikket. “Og hva annet synes du at du burde gjøre?” spurte han.

Håkon tenkte seg om et øyeblikk. “Bekjenne det til Gud,” sa han. Så gikk Håkon ned på kne og ba Gud om tilgivelse og lovet å ta uret tilbake neste dag og akseptere konsekvensene for synden hans.

Etter at far hadde gått kunne Håkon endelig sove en dyp, fredelig søvn.

Hva med deg?

Finnes det en synd inne i hjertet ditt som Guds Ånd overbeviser deg om? Føles det av og til som om folk er “ute etter å ta deg” – at folk misliker deg eller at de ikke stoler på deg? Du fortjener å føle deg slik, ikke sant? Husk at du ikke kan gjemme deg fra Gud. Han vet alt om deg, så slutt å løpe vekk fra Ham. Istedenfor kan du bekjenne synden din og søke Hans perfekte fred gjennom Hans tilgivelse.

De ugudelige flykter uten at noen forfølger dem

Salomos ordspråk 28:1

Dagens nøkkelord: GUDS ÅND OVERBEVISER

—

15 JULI

Txt: 2 Timoteus 3:14-17

LES OG ADLYD

Johanna snek seg stille gjennom kjøkkenet mens hun håpet å unngå moren sin. Hun hang jakken i skapet og forsøkte å snike seg inn på soverommet, men mor kukket plutselig opp i døråpningen. “Hei Johanna!” hilste mor muntert. “Jeg hørte ikke at du kom inn. Har du hatt en fin dag?”

“Den var okay.” Johanna forsøkte å høres likegyldig ut.

“Hvordan gikk det med prøven din?” spurte mor.

Johanna ristet på hodet. “Ikke så bra,” svarte hun. “Jeg studerte å hardt, men så…” Stemmen feilet henne. Hun tok prøven fra skriveboken hennes og ga den til moren. “Jeg trodde disse linjene på slutten bare var noe vi skulle lese, men det var meningen vi skulle skrive noe om hver stening.”

Mor rynket pannen mens hun så på arket Johanna hadde gitt henne. “Johanna, når skal du lære å følge anvisninger?” spurte hun.

“Jeg vet ikke,” mumlet Johanna.

“I går forsøkte du å lage muffins,” sa mor. “Hva skjedde da du ikke fulgte anvisningen på kakemiksen?”

“Jeg ødelagte den,” tilstod Johanna med bøyd hode.

“Hva med den gangen du hjalp med klesvasken tidligere, og du ikke sorterte klærne slik jeg sa til deg?” spurte mor.

Johanna fniste denne gangen. “Pappa fikk rosa t-skjorter.”

Mor smilte litt også, men hun ristet på hodet.

“Johanna, å lære å følge anvisninger er veldig viktig,” sa hun. “Det er en leksjon du trenger å lære før du får deg i alvorlig trøbbel.”

“Jeg… jeg er ikke sikker på  at jeg forstår hva du mener,” mumlet Johanna. “Hvordan da?”

“På flere måter. For eksempel kan du få problemer med politiet en dag,” forklarte mor. “Eller verre – med Guds prinsipper. Hans ord er fult av instruksjoner som vi skal følge, og når vi ikke lærer dem og følger dem, så forårsaker vi ofte oss selv mye sorg.” Johanne nikket. Hun håpet mor ikke ville spørre når hun sist hadde lest i Bibelen eller hatt en andaktsstund. “Du trenger å kunne instruksjonene – på skolens prøver og i livet ellers,” la mor til. “Det er en grunn til at det er så viktig å lese Guds ord. Mens vi lærer hva Han ønsker av oss og vi følger Hans Ånd, så leder Han oss til å ta de rette valgene.”

Hva med deg?

Når leste du Guds ord sist? Bibelen inneholder mange spesifikke instruksjoner og mange prinsipper som Gud ønsker du skal følge i ditt daglige liv. Vet du hva de er? Følger du dem? Folk i noen land har ikke Guds ord i bokform, men det har du. Så les det og følg instruksjonene Gud gir.

Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig… til opptuktelse i rettferdighet

2 Timoteus 3:16

Dagens nøkkelord: LES OG FØLG GUDS INSTRUKSJONER

—

16 JULI

Txt: 2 Korinterbrev 12:7-10

RO DEG NED!

Terje så på mens lillebroren hans kravlet rundt i stuen. Jørn plukket opp en leke, tygget på den, og så kastet han den på gulvet. Han krøp bort til fjernsynet og begynte å trykke på knappene. “Nei-nei!” sa mor mens hun plukket opp Jørn. “Du må la fjernsynet være i fred!” Jørn vred på seg og vrælte. “Hysj! Ro deg ned!” sa mor.

“Han liker ikke å bli plukket opp når han forsøker å røre ved noe,” sa Terje. Han smilte mens lillebroren hans vridde seg både den ene og den andre veien mens han forsøkte å komme seg fri fra mors armer. “Han er slik en travel baby!”

“Ja, det er han,” sa mor seg enig.

Når mor satte Jørn ned, så krabbet han over til fjernsynet igjen. “Nei, Jørn! Mamma sa nei!” repeterte mor. Hun plukket ham opp igjen og bar ham til rommet hans “Jeg tror det er tid for en lur. Du er en veldig trett liten gutt.”

Da mor kom tilbake, satt Terje på gulvet og så ut vinduet. Han hørte ikke at hun smøg seg stille inn ved siden av ham. “Hva tenker du på?” sa mor med et smil,

Terje smilte. “Blir du ikke lei av å si ‘nei’ til Jørn så ofte?” spurte han.

“Av og til,” sa mor, “men det er okay. Med tid og stunder vil han lære hva han har lov til og hva som ikke er lov.”

“Tror du Gud blir trøtt av å si ‘nei’ til oss?” spurte Terje.

“Kanskje, men Gud ønsker ikke at vi skal bli skadet ved å få noe som ikke er bra for oss, så når vi ber om noe, må Han av og til si ‘nei’ til oss,” sa mor mens hun ga Terje en klem. Vi må stole på Ham. Han vet hva som  er best for oss.”

Terje tenkte seg om en stund. “Men vi liker ikke alltid svarene Han gir oss,” sa han.

“Jeg vet det,” sa mor. “J>ørn liker ikke å få nei heller, og han lager røre når han får et nei. Når han blir eldre vil han lære å slutte med å bråke slik og akseptere svarene våre. Når vi vokser og blir bedre kjent med Jesus, så burde vi lære å akseptere svaret Hans til bønnene våre, selv når svaret ikke er det vi ønsker.” Hun smilte. “Stol på Ham, Terje,” la hun til. “Be Ham om å hjelpe deg med å ha lyst på det Han ønsker for deg i livet ditt.”

Hva med deg?

Hvordan føler du deg når du ber om noe og ikke får det du ønsker? Lager du “røre” og klager? Føler du at det ikke er noen vits i å be lengre? Eller har du lært, slik som apostelen Paulus, å godta Guds svar? Gud ønsker at du skal komme til Ham og fortelle om det som sårer deg og hva du ønsker. Vær sikker på at Han vet hva som er riktig svar i enhver situasjon. Be om at Hans vilje skal skje, og stol på at Han vil gi deg det som er best.

Dersom vi ber om noe etter Hans vilje, så hører Han oss

1 Johannes 5:14

Dagens nøkkelord: BE, OG STOL PÅ GUDS SVAR

—

17 JULI

Txt: Apostlenes gjerninger 1:9-11, 1 Tessalonikerbrev 4:16-17

GÅ PÅ SKYER

Selma festet bilbeltet sitt. De skulle fly til Oslo for å hilse på besteforeldrene hennes, og hun var glad for at hun hadde et vindusete. Hun ville ikke gå glipp av noe som helst! “Dette er gøy!” utbrøt hun da flyet brølte nedover flystripen.  Da de kom opp i luften så hun ned. Elvene og veiene buktet seg gjennom landskapet som bånd på en presang.

“Å, se på skyene!” utbrøt Selmas søster Thea. “De er så pene, og de ser så myke ut.”

Selma fniste. “Vi kan late som om vi er fe prinsesser som flyter rundt på himmelen i en sky,” foreslo hun.

“Det er dumt!” ertet Thomas, broren deres.  “Du kan ikke flyte rundt i skyer – de ville ikke kunne holde dere oppe i det hele tatt.” Mens han snakket fløy flyet rett gjennom en sky. “Ser dere?” sa han. “Du går rett gjennom dem.”

“Det ville være kult å strekke seg ut og røre ved en av dem,” sa Thea.

“Du kan gjøre det når det er tåke,” fortalte Thomas henne. “Vi lærte på skolen at tåke er en sky som er i kontakt med bakken, så det ville ikke være vanskelig å ta på den.”

“Vel, å flyte rundt i en sky ville også ha vært kult,” sa Selma. “Og jeg kan late som dersom jeg ønsker det,” la hun til når hun så at Thomas skulle til å svare henne.Øynene hennes skinte. “Dessuten vet jeg om noen som gikk opp i skyene.”

“Det gjør du ikke,” ertet Thomas.

“Jo, det gjør jeg,” insisterte Selms. “Søndagsskole lærerinnen vår sa sist uke at Jesus dro tilbake til himmelen på en sky. Vel… på en måte, i alle fall. Bibelen sier at ‘en sky tok Ham bort fra deres øyne’. Og Han skal komme tilbake på samme måte en dag.”

Far smilte. “Det er helt rett!” sa han. “Og når Jesus kommer tilbake for å hente de kristne slik at Han kan ta dem med seg til himmelen, så vil de som har dødd stå opp fra gravene først. Så vil de som er i live ‘rykkes opp i skyer, opp i luften,for å møte Herren’.”

Thea smilte til sin bror. “Og det,” sa hun, “vil bli enda bedre enn å flyte rundt på en sky.”

 Hva med deg?

Vil du være blant de som skal møte Jesus i skyene når Han kommer tilbake? Det er bare en måte å være sikker på at du er klar for den dagen. Jesus døde på korset for å betale straffen for syndene dine. Bekjenn for Ham, ta imot Jesus som din personlige Frelser og ta imot gaven om evig liv. Så kan du se fremover mot å bli rykket opp i skyene for å møte Jesus og dra for å bo sammen med Ham i himmelen. (Se “Kristen på 1-2-3” under “Barnas Bibel-nøkkel”.)

Deretter skal vi… rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren

1 Tessalonikerbrev 4:17

Dagens nøkkelord: VÆR KLAR TIL Å MØTE HERREN

—

18 JULI

Txt: Salme 92:13-16

VELSIGNET OG EN VELSIGNELSE

Da Janne gikk inn på sykehjemmet sammen med sin mor, rynket hun på nesen. “Det er så varmt her inne, og det lukter ikke så godt heller,” murret hun.

“De fleste som bor her er gamle,” svarte mor, “og de vil ofte ha det veldig varmt. Mange bruker også medisiner, og det lager av og til ubehagelige lukter. Men etter at du har besøkt bestemor og noen av de andre her, så tror jeg at du vil bli glad for at du kom. De er alltid er velsignelse for meg.”

Janne skar en grimase. Hum hadde egentlig ikke hatt lyst til å komme i det hele tatt. Den dårlige luften og lukten av medisiner hadde ikke fått henne til å forandre mening heller! Hun kunne ikke forestille seg hvordan hun kunne få en velsignelse derifra, men hun skulle gi en rapport til søndagsskole klassen hennes om et sykehjem besøk, så hun bare sukket og fulgte etter mor nedover korridoren.

Da de gikk inn på det første rommet, ropte bestemor muntert “Å, du tok med den fantastiske datteren din!” Så snudde hun seg til Janne. “Kjære deg, du får unnskylde utbruddet mitt, men her ser vi så skjelden vakre, unge piker. De fleste av oss har så mange rynker a vi har glemt hvordan det var å være ung.” Hun lo behagelig mens hun snakket, og Janne begynte å smile også. Snart fortalte hun den gamle damen om hva hun gjorde på skolen, i søndagsskole klassen, og om hennes nylige fødselsdagsselskap.

Flere andre kom også inn på rommet, og da de ba henne, så sang Janne for dem. Når de ba om et nummer til, så foreslo mor at hun skulle synge en salme. Det gjorde Janne, og flere gamle og skjelvende stemmer sluttet seg til den klare, unge stemmen i en gammel og kjent salme.

Da de skulle dra hjem, lovet Janne å invitere andre barn i klassen hennes neste gang hun skulle komme. “Dere skulle høre dem synge,” sa hun med et smil.

Tilbake i bilen snudde Janne seg mot moren. “Du hadde rett, mamma,” sa hun. “Det var jeg som fikk en velsignelse.”

Hva med deg?

Fines det eldre mennesker i familien din eller hjembyen din som ville like et besøk fra en gruppe unge? Mange eldre og syke kan ikke komme til kirken. Vil du besøke dem og hjelpe dem med å muntre dem opp i hverdagen? Ettersom du deler Guds velsignelser med dem, så vil du bli velsignet også.

Det er saligere å gi enn å ta imot

Apostlenes gjerninger 20:35

Dagens nøkkelord: BESØK DE ELDRE OG BLI VELSIGNET

—

19 JULI

Txt: Matteus 12:34-37

FAMILIENS PAPEGØYE

Da far var ferdig med å be for maten til kvelds, ropte to år gamle Ørjan ut “A-men!”

Siri lo. “Ørjan lærer nye ord,” sa hun mens mor løftet av lokket fra kasserollen på bordet. “Æsj!” la Siri til. “Kål. Jeg hater kål!”

“Æsj!” kom ekkoet fra barnestolen. “Hate ål.”

Siri slo hånden opp foran munnen hennes. “Opps! Beklager mamma!” utbrøt hun. “Jeg skulle ikke ha sagt det.”

Mor nikket mens hun la litt mat på Ørjan sitt fat. “Det stemmer. Men du sa det, og nå har Ørjan hørt det og vil kanskje huske det.”

Far snakket. “Kan du være så snill å sende kålen?”

“Snill!” repeterte Ørjan. “Snill!” Han begynte å spise med god apetitt, og med et stort smil på ansiktet hans. “Æsj!” sa han mens han tok en bit til.

Siri lo. “Han vet ikke en gang hva han sier!”

“Det er sant,” svarte mor. “Ørjan er som en papegøye. Dersom han hører et ord ofte nok, vil han lære å si det.”

“Jeg tror ikke han er den eneste i familien som er slik,” observerte far. “Jeg har lagt merke til at noen stygge uttrykk har sneket seg inn i vokanularet ditt, Siri – ord som du antakelig ikke har forsøkt å lære deg. Du må ha hørt dem og latt dem synke inn i hodet ditt. Og jeg tviler på at du i det hele tatt vet hva de betyr.”

Siri rødmet da hun husket at foreldrene hennes hadde korrigert språket hennes i det siste. “Det er sant,” innrømmet hun. “Noen ganger blir jeg overrasket når jeg hører hva jeg sier. Barna på skolen snakker slik hele tiden. Det sniker seg inn i hodet mitt, og så bare ramler det ut av munnen min. Jeg antar at jeg må være mer forsiktig.”

Far nikket. “Vi har et stort ansvar til å spre gode ord til dem som er rundt oss. Og vi har et ansvar til oss selv til bare å tillate gode ord å bli en del av tankene og hjertene våre.”

Hva med deg?

Er du forsiktig med de ordene du sier? Tenker du på hva de betyr før du repeterer de populære uttrykkene som vennene dine bruker? Ville du bli flau dersom foreldrene dine eller forstanderen i menigheten din hørte dem? Gud hører dem.  Du er ansvarlig overfor Ham for de ordene som kommer ut av munnen din.

Hvert unyttig ord som menneskene sier, skal de gjøre regnskap for på dommens dag

Matteus 12:36

Dagens nøkkelord: VELG ORDENE FORSIKTIG

—

20 JULI

Txt: Johannes åpenbaring 19:6-8, 21:2, 9-10, 23-24, 27

DEN KOMMENDE BRUD

“Tommy!” hveste Selena. “See!” Hun dyttet i broren sin og pekte på storesøsteren deres. Tommy kikket opp og så på mens Merethe plukket opp en tom tallerken og la den i kjøleskapet. “Det er andre gangen hun har gjort det,” hvisket Selena. Tommy løftet øyenbrynene, og begge brøt ut i latter.

“Mor,” sa Selena senere. “Har du lagt merke til Merethe? Hun gjør de dummeste ting. Alt hun tenker på er at Carsten kommer neste uke! Hun kan ikke konsentrere seg om noen ting!”

Mor smilte. “Det er helt normalt for en jente som bare har noen få uker igjen til bryllupet sitt.”

Selena sukket. “Carsten er alt hun snakker om!”

“Vel, det er helt normalt også, vil jeg påstå,” svarte mor med et smil. Etter en liten pause la hun til “Faktisk, så synes jeg at vi alle burde være mer lik Merethe!”

Selena så skremt på moren sin. “Du tuller!”

Mor lo. “Kristne blir kalt ‘Jesu brud’, så vi venter på at brudgommen – Jesus – skal komme,” forklarte hun. “Når Han kommer tilbake skal Han ta alle kristne – bruden Hans – til himmelen. Vi burde være ivrige etter at Han skal komme og se frem mot det.”

“Vel,” sa Tommy som hadde kommet inn i rommmet. “Jeg håper du ikke mener at vi skal putte skitne tallerker i kjøleskapet slik som Merethe gjorde!”

Mor lo. “Nei,” sa hun, “men jeg synes at de fleste av oss burde snakke mer om Jesus. Carsten er i tankene til Merethe hele tiden fordi hun er så glad i ham. Det er hvorfor hun tenker på ham og snakker om ham hele tiden.”

Selena rynket pannen. “Jeg vet at jeg ikke tenker på Jesus hele tiden. Betyr det at jeg ikke er glad i Ham?” spurte hun.

“Nei da,” forsikret mor, ” men dersom din kjærlighet for Ham ikke vokser, så vil det være grunn til bekymring. Fortsett å følge Jesus tenk ofte på hva Han har gjort for deg. Og ikke nøl med å snakke til Ham heller.”

Hva med deg?

Tenker du ofte på – og snakker om – Jesus? Han led villig slik at du kan tilbringe evigheten sammen med Ham istedenfor å være uten Ham i helvete. Tenk hver dag på hva Han har gjort for deg og hvor mange velsignelser Han gir deg. Når du gjør det. og når din kjærlighet for Ham vokser, så vil det bli mer og mer naturlig å vise den kjærligheten til andre. Det vil bli mer naturlig å snakke om Ham når du venter på at Han skal komme tilbake.

Men vi har vårt hjemland i himmelen. Derfra venter vi også Herren Jesus Kristus som Frelser.

Filipperne 3:20

Dagens nøkkelord: TENK OG SNAKK OFTE OM JESUS

—

21 JUNI

Txt: 1 Timoteus 4:12-16

ENDELIG TRETTEN

Å nå hennes trettende fødselsdag så ut til å være det viktigste i Mettes liv. “Hvorfor er du så glad for å bli tretten?” ville lillesøsteren hennes, Marit, vite.

“Fordi nå er jeg en tenåring, og folk vil se på meg som en voksen – eller nesten,” svarte Mette.

Marit skjønte det fremdeles ikke. “Mener du at du bare var et barn i går da du var tolv, og i dagf er du en voksen?” spurte hun.

Før Mette kunne svare kom mor inn i rommet. “Mette! Din far ringte nettopp fra Oslo,” sa hun. “Han har trøbbel med bilen og kan kanskje ikke klare å komme hjem til fødselsdagsselskapet ditt.”

“Ikke komme hjem?” utbrøt Mette. “Men han skulle jo hente kaken min! Nå antar jeg at vi ikke kan få hentet kaken i tide til selskapet ettersom bilen din er på verksted! Hvorfor fikk du ikke kaken levert?” Mette stirret på sin mor. “Alle vet hvor viktig denne dagen er for meg, men er det noen som bryr seg? Nei da! Ingen!” Mette snuste høylydt og var på gåten.

Marit så på storesøsteren sin. “Er du tretten år eller tolv?” spurte hun uskyldig.

Ordene skar inn i Mettes hjerte som en piggtråd. “Jeg… jeg…” stammet hun. Så sukket hun. “Jeg er tretten år i tall, men bare tolv i måten jeg oppfører meg på, antar jeg.” Hun snudde seg mot sin mor. “Jeg er så lei meg,” unnskyldte Mette.

Mor smilte til henne. “Bakeriet er ikke så langt herfra. Hvorfor tar ikke du og Marit vognen og går bort for å hente kaken din?” foreslo mor. “Dere kunne ta syklene, men da vet jeg ikke hvordan dere kunne bære kaken.”

“Men jeg er for gammel til å løpe ærender med en vogn,” begynte Mette. “Jeg kan ikke…” Plutselig stoppet hun og hvisket en liten bønn for hjelp. Kjære Gud, ba hun oppriktig. Jeg tror du må hjelpe meg å bli tretten.

Hva med deg?

Er du ivrig på å bli eldre? Tror du at å bli voksen skjer automatisk i en bestemt alder? Den er en gradvis prosess. Er du også ivrig etter å bli eldre åndelig? Å vokse fysisk og følelsesmessig tar tid, og å vokse i Herren tar tid også. For å gjøre det må du bli kjent med Hans ord, lytte til hva Han har å si, og snakke med Ham. Be Ham å hjelpe deg med å bli mer moden hver dag – mer lik din Frelser. Ikke vent til en bestemt alder. Start nå!

Voks i nåde og kjennskap til vår Herre og Frelser Jesus Kristus!

2 Peter 3:18

Dagens nøkkelord: VOKS ÅNDELIG

—

22 JULI

Txt: Matteus 7:21-23

FERIE LEKSJONER

Alice hadde sett frem mot å tilbringe sommerferien sin med tanten hennes i Stavanger. Ikke bare var tante Dagrunn favoritt tanten hennes, men hun eide en gullhandler butikk, og Alice elsket å smyge seg rundt mens hun så på alle de pene juvelene. “Er det en rubin?” spurte Alice første dagen hun besøkte butikken. Hun pekte på en ring på utstillingsbrettet. “Den likner den du ga mamma til fødselsdagen hennes.”

“Den er ikke helt lik,” svarte tante Dagrunn mens hun tok den opp fra brettet og ga den til Alice. “Din mor fikk ekte vare; denne ringen er syntetisk.”

Alice så nøye på ringen. “Syntetisk?” spurte hun. “Jeg er ikke helt sikker på hva det betyr.”

Tante Dagrunn lo. “Vel, jeg antar du kan kalle den en forfalskning. Det er fordi den ganske enkelt ikke er en riktig rubin – den er laget av mennesker,” forklarte hun. “Den likner mye på en rubin, men koster mye mindre.”

“Mange mennesker kunne bli lurt,” kommenterte Alice mens hun rakte ringen tilbake til tanten.

Tante Dagrunn nikket. “Mange folk ville ikke kunne se forskjell, men et trent øye kan se at den ikke er ekte,” sa hun. Etter en liten stund spurte hun “Visste du at det til og med finnes syntetiske kristne?”

“Syntetiske kristne?” gjentok Alice. “Hva mener du?”

“Jeg mener at de ser ut som kristne, men de er ikke virkelig født på ny,” forklarte tante Dagrunn. “Det har ikke skjedd en forandring på innsiden. De kan lure mange mennesker – jeg er redd de av og til lurer seg selv også – men de er faktisk forfalskninger. Jesus snakket om folk som vil kalle Ham ‘Herre’ men ikke egentlig kjenner ham. Vi kan ikke alltid se hvem som virkelig kjenner Gud og hvem som er falske, men Gud vet.”

Alice nikket tankefullt. “Jeg ville ikke hatt noe imot å ha en syntetisk rubin eller en annen edelsten,” sa hun, “men jeg er veldig glad at jeg er en ekte kristen og ikke bare en forfalskning. Jeg er takknemlig for at Jesus døde for meg og er min Frelser. Jeg vet at Han tilga meg og gjorde meg til Hans barn!”

Hva med deg?

Er du en ekte kristen? Hvordan vet du det? Tror du det er fordi foreldrene dine er kristne? Eller er det fordi du lever et “godt” liv og gjør alle de tingene du ser at andre kristne gjør – gå til kirke, lese Bibelen, gjøre gode gjerninger, eller til og med be? De tingene gjør deg ikke en kristen. Du må bli født på nytt (Johannes 3:16) ved å gjøre en personlig avgjørelse om å stole på Jesus. Har du gjort det? Hvis ikke, så kan du gjøre det i dag (Se “Kristen på 1-2-3” under “Barnas Bibel-nøkkel”)

Herren er god… Han kjenner dem som tar sin tilflukt til Ham

Nahum 1:7

Dagens nøkkelord: “KRISTNE” HANDLINGER KAN IKKE FRELSE DEG

—

23 JULI

Txt: 2 Timoteus 2:19-22

FERIE LEKSJONER (fortsetter)

“Vi skal få besøk i kveld,” ropte tante Dagrunn til Alice, “så kan du være så snill å ta ut sølvtøyet og dekke bordet?”

Alice gikk til skapet hvor hun visste at tanten oppbevarte sølvtøyet. Et overrasket uttrykk bredte seg over ansiktet hennes da hun tok ut skuffen og åpnet boksen med sølvtøyet. “Tante Dagrunn?” ropte hun bekymret. “Sølvtøyet ditt er… nesten svart. Jeg tror ikke vi burde spise med dem.”

Tante Dagrunn kom inn i dagligstuen og så på sølvtøyet. “Opps!” sa hun med et smil. “De er flekkete. Jeg har flekk-sikre kister i butikken – en skulle tro jeg ville ha husket å ta en med meg hjem. Vi blir nødt til å pusse sølvtøyet før vi kan bruke det.”

Tante Dagrunn fant frem sølvpussen og begge begynte å pusse. “Dersom sølv er så verdifullt metall, hvorfor blir det da svart slik som dette?” spurte Alice.

“Det har en kjemisk reaksjon med stoffer i luften,” svarte tante Dagrunn mens hun holdt opp en skje. “Det er ikke så vakkert når det er flekkete, er det vel?”

“Nei, men jeg er glad for at det kan bli pusset og se vakkert ut igjen,” sa Alice, ellers ville ikke jeg ha brukt det igjen.”

“Ikke jeg heller,” samstemte tante Dagrunn. Hun smilte. “Jeg kom akkurat på en preken som forstanderen vår ga for noen få uker siden,” sa hun tankefullt.

“En preken?” spurte Alice. “Om sølvtøy?”

“Ikke sølvtøy,” sa tante Dagrunn, “men han leste fra 2 Timotus som nevner sølv “kar” og sammenliknet dem med livene våre.  Forstander Bjørn pekte på at livene våre trenger å bli rene for å være nyttige, akkurat som sølvtøy. Når vi tillater syndige ting å skitne til livene våre, så kan vi neppe forvente at Gud kan bruke oss i Hans tjeneste.”

“Å, jeg tror jeg forstår,” sa Alice.

“Vi burde være forsiktige så vi ikke lar livene våre bli skitnet til av ting i denne verden,” la tante Dagrunn til. “Vi burde gå til Herren daglig å bekjenne synden vår og be Ham om å fjerne ‘skitten’ som vi har samlet her i denne verden.”

Hva med deg?

Bekjenner du syndene og snur deg vekk fra synd slik at Gud kan bruke deg? Dersom du vet om synd i livet ditt, så ikke la det bli der. Motta Guds renselse slik at du kan bli et “kar” som er klar til å bli brukt av Gud mens du vitner til en venn, synger i et kor, hjelper med barnestell eller tjener Ham i hvilken som helst oppgave Han har for deg.

Hver den som nevner Herrens navn,  skal avstå fra urett!

2 Timoteus 2:19

Dagens nøkkelord: HOLD LIVET DITT RENT

—

24 JULI

Txt: 2 Mosebok 20:1-6

FERIE LEKSJONER (fortsetter)

Alice fortsatte å tilbringe mye tid i sin tantes gullhandler butikk, og hun leste flere bøker om edelstener og juveler. “Har du lest denne boken?” spurte tanten hhennes en kveld. “Jeg tror den er min favorittbok.”

Alice ristet på hodet. “Hva handler den om?”

Tante Dagrnn begynte å bla i boken. “Den er på en måte historien om edelstenene,” forklarte hun. “Her er det for eksempel et kapittel som forteller hvordan de ble viktige for hundrer av år siden.” Det hørtes ikke veldig interessant ut for Alice, så hun spurte ikke mer om den.  Tante Dagrunn fortsatte å fortelle mer likevel. “Den forteller om hvordan utskjæringer og inskripsjoner ble gjort de de hardere steinene – de som ikke ville få sprekker eller knuses lett. Det gjorde dem veldig verdifulle. Men så skjedde noe forferdelig.”

Alice hadde lyttet halvhjertet til hva tanten hadde fortalt henne, men nå ga hun henne sin fulle oppmerksomhet. “Hva var det forferdelige som  skjedde?” spurte hun.

“Folk begynte å bruke disse edelstenene i tilbedelsen deres,” forklarte tante Dagrunn,”og så begynte de å tilbe edelstenene istedenfor å tilbe Gud.”

“De brukte dem som avguder?” spurte Alice.

Tante  Dagrunn nikket. “Ja, og jeg synes det er å trist fordi jeg liker så godt arbeidet mitt med edelstener,” sa hun med et sukk.

“Det er trist at folk tilber avguder,” sa Alice. “Jeg vet at Gud sier at vi ikke skal tilbe dem, eller noe annet heller. Bare Ham.”

Tanten hennes nikket. “Det er riktig,” sa hun, “men til og med kristne kan falle for fristelsen i å sette andre ting før Herren. Jeg må tilstå at jeg noen ganger roter med prioriteringene mine. Ofte er tingene som blir så viktige for meg ikke onde, men dersom jeg lar disse edelstenene eller fjernsynet eller klær eller noe annet få meg til å glemme hvem jeg tilhører eller hvem jeg bør gi min hengivenhet, så er det ikke bra. Dersom jeg tillater dem å oppta tankene mine mesteparten av tiden, så setter jeg dem før Gud.”

Dette var en ny tanke for Alice.  Jeg lurer på om jeg setter Gud først hele tiden, tenkte hun. Jeg må tenke litt mer på dette.

Hva med deg?

Blir “ting” i livet ditt så viktig at du glemmer Gud? Det er veldig usannsynlig at du vil lage deg en avgud som du vil bøye deg ned foran og tilbe. Og du vil antakelig ikke velge noe annet å bøye deg ned foran heller. Men dersom du lar venner, trender, stiler og andre ting bli viktige, så er det en sjanse for at du glemmer Gud. Sjekk selv! Vær sikker på at du holder forholdet ditt med Gud som det viktigste i livet ditt.

Herren din Gud skal du tilbe, og Ham alene skal du tjene

Matteus 4:10

Dagens nøkkelord: SETT GUD FØRST I LIVET DITT

—

25 JULI

Txt: 1 Johannes 4:9-10, 14-15

FERIE LEKSJONER (fortsetter)

Alice hadde hatt det gøy på ferien sammen med tante Dagrunn, men nå var det på tide å dra hjem igjen. Dagen før hun dro ga tanten hennes henne en spesiell gave – et lite gullsmykke med en ekte diamant brikke! Alice hvinte lykkelig. “Å, den er så vakker” utbrøt hun. “Se hvor den glitrer.”

“Det finnes ingen edelsten som glitrer like mye som en diamant,” sa tante Dagrunn da Alice ga henne en klem.

“Min mor har en diamantring,” sa Aliice, “og det er hva jjeg har lyst på  når jeg blir forlovet!”

Tante Dagrunn lo. “Vel, jeg håper det er lenge til,” sa hun.”Men det er sant at en ung mann ofte viser sin kjærlighet for en ung dame ved å gi henne en diamant.” Hun tok en tankefull pause. “På en måte har Gud også gitt oss en diamant,” la hun til, men så rettet hun seg selv.  “Nei, det er ikke riktig. Han ga oss noe mye mer – mye mer – enn en diamant. Han ga oss sin Sønn,  Jesus. Så høyt elsket Han oss.”

Alice nikket. “Det er hva det står i det mest kjente verset i Bibelen,” sa hun til tante Dagrunn som så på henne i overraskelse. Alice lo. “For noen dager siden hørte jeg en predikant på radioen som sa at Johannes 3:16 er det mest kjente skriftstedet i Bibelen.”

“Det er det helt sikkert,” sa tante Dagrunn. “Si det sammen med meg.” Så de siterte verset sammen. “For så har Gud elsket verden at Han ga sinn Sønn, den enborne, for at hver den som tror på Ham ikke skal fortapes, men ha evig liv.”

Tante Dargunn smilte. “En mann gir en vakker diamant til kvinnen han elsker,” sa hun, “men Gud ga sin egen Sønn, Jesus Kristus, til alle.” Alice så på halssmykket tanten hennes hadde gitt henne og nikket mens tante Dagrunn la til “Diamanter er vakre og verdifulle, men de kan ikke sammenliknes med Guds gave.”

Hva med deg?

Har du noensinne tenkt over hva Gud har gitt til verden – til deg? Det er ikke noe som er laget av mennesker, det er ikke noe som du kan kjøpe eller tjene, det er ikke noe som bare skinner.  Det er Hans egen Sønn, Jesus. Hvor mye betyr det for deg? Har du mottatt Hans kjærlighetsgave? Du kan gjøre det akkurat nå. (Se “Kristen på 1-2-3” under “Barnas Bibel-nøkkel”) Pass på at du takker Gud for Hans fantastiske, prisløse gave.

Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved Ham

1 Johannes 4:9

Dagens nøkkelord: GUD GA JESUS TIL VERDEN

—

26 JULI

Txt: Salme 127:1-5

JARLE HJELPER FAR

Jarle kunne ikke tro hvor sinna faren hadde vært i det siste. Mor sa at det hadde vært fordi selskapet hans hadde fått alvorlige problemer med konstruksjonen av en bygning de satte opp. Hun sa noe om at en inspektør ikke ville godkjenne tegningene far hadde tegnet for de elektriske ledningene. Jeg forstår ikke noe av det, tenkte Jarle. Alt jeg vet er at pappa er som en… en bjørn med en sår fot!

Problemet hadde begynt å påvirke fars helse også. Han spiste ikke skikkelig, og det var mørke ringer under øynene hans. Jarle overhørte mor fortelle far at han trengte mer søvn. Far svarte i en barsk tone “Det nytter ikke å gå til sengs. Kan ikke sove likevel.”

Som en liten andaktsstund før Jarle gikk til sengs hadde han lest litt fra Salmenes bok. Da han kom til Salme 127 virket det som om verset hoppet opp fra siden. (Har du lest dagens skriftsted?) Kjære Gud! ba Jarle før han la seg til å sove. Vær så snill å hjelp pappa til å slappe av og glemme problemene hans og sove godt i natt, og… og tusen takk!

Midt på natten våknet Jarle. Han gikk for å hente seg litt drikke og så lys fra fars kontor. Ganske riktig! Der satt faren med hodet i hendene sine og stirret på tegningene hans for de elektriske ledningene. Jarle nærmet seg forsiktig. “Pappa, kan jeg vise deg et vers jeg leste i kveld?” spurte han.

“Klart det, Jarle,” sa far. Han ventet mens Jarle fant verset og leste det høyt. Far repeterte det med myk stemme. “Forgjeves… står dere tidlig opp… setter dere sent ned… det samme gir Han sin venn… mens han sover.” Han rakte armene ut og ga Jarle en klem. “Vel… tusen takk, Jarle. La oss begge gå til sengs.”

Neste morgen kunne Jarle ikke tro sine egne ører. Far plystret! “Jarle, vet du hva? I morges fant jeg løsningen på problemet mitt,” sa han. “Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke så det før. Jeg antar at hjernen min var for grumsete av bekymring og for lite søvn.” Han rusket Jarle i håret. “Å – og se på resten av Salme 127,” la han til mens han plukket opp og åpnet Bibelen. “Disse versene er sannelig sanne.” Jarle gliste og de to ga hverandre high five og gikk til frokostbordet

Hva med deg? 

Har foreldrene dine sagt at de ikke kan få sove på grunn av et spesielt problem? Kunne du forsiktig ha minnet dem på at Gud kan hjelpe dem å få sove? Ligger du våken selv og gruer deg til en prøve, å flytte til en ny skole, eller hvordan du kan få penger til en leir? Bibelen sier at det er nytteløst å ligge våken og bekymre seg. Les godt før prøven. be Gud om en vennlig holdning, be Ham om å hjelpe deg til å finner måter du kan tjene penger på. Så må du stole på at Gud vil sørge for det som trengs. Få en god natts søvn.

Forgjeves står dere tidlig opp, setter dere sent ned… Det samme gir Han sin venn mens han sover

Salme 127:2

Dagens nøkkelord: IKKE BEKYMRE DEG; STOL PÅ GUD

—

27 JULI

Txt: 1 Korinterbrev 13:4-7, 13

KLØE

“Jeg trenger den røde tusjen!” knurret Elise og snappet den fra broren hennes, Magnus. “Jeg hadde den først!” Hun satte den ned på kortet hun holdt på å fargelegge mens hun bøyde seg ned for å klø myggbittet på leggen hennes. “Å, vil dette aldri gå vekk?” klaget hun. Det store, hevede byllen stakk og banket og klødde enda mer. Elise rettet seg opp og skulle til å fargelegge, men Magnus hadde knabbet tusjen tilbake. “Gi det til meg!” beordret Elise. “Å lage et kort til mamma var min idé. Du skal alltid kopiere meg!”

“Vel, jeg kan tegne finere enn deg,” svarte Magnus, “og jeg vil ha den røde.”

“Gi meg den tusjen med en gang!” Elise ropte nesten mens hun bøyde seg ned for å klø seg på myggbittet igjen.

Akkurat da kom storesøsteren deres, Hanne, inn i rommet bærende på en stor kurv full av klær. “Vær stille, dere to!” beordret hun. “Husk at mamma trenger mye hvile etter operasjonen hennes.” Hanne satte seg ned med et sukk. “Hva er problemet denne gangen?” spurte hun.

“Magnus tok tusjen min,” klaget Elise. “Og dessuten… så klør jeg så enormt fra dette myggbittet!” Hun skrapte neglene sine om igjen og om igjen på den såre byllen.

Hanne nikket med sympati. “Vet du hva? Å klø på et insektbitt gjør det vanligvis verre, Elise. Du må lindre vekk kløen,” sa hun. Hun reiste seg, tok en vaskeklut, og vætet den med kaldt vann. “Her.” Hun ga det til Elise. “Forsøk denne.” Elise smilte lettet mens hun holdt den kalde, våte vaskekluten mot bittet. “Det er bedre, ikke sant?” spurte Hanne. “Jeg tror mamma har noe salve som vil hjelpe. Jeg skal gå og se… men i mellomtiden kan dere forsøke å huske at Guds kjærlighet er lindrende også. Dersom hjertene deres er fylt med Hans kjærlighet, så vil dere ikke klø sånn på andre mennesker.”

“Ja, Elise!” utbrøt Magnus. Elise skulte på ham.

“Dersom noen får deg til å føle som om du klør på ham, så husk at det vil bare gjøre ting verre,” rådet Hanne. “Vis Guds kjærlighet istedenfor.”

“Okay,” svarte Elise motvillig, “men skynd deg tilbake med salven.” Hun ga Magnus et spørrende smil da Hanne hadde gått. Til hennes store overraskelse, smilte han tilbake, og sammen gjorde de ferdige kortene deres.

Hva med deg?

Har kjærlighet en stor plass i livet ditt? Dersom du er en kristen, så burde det. Til og med små ting som kan være så irriterende virker mindre viktig når handlingene dine viser din kjærlighet for andre. Hva er det som irriterer deg? En sjefete søster eller en sytende lillebror? En venn som alltid vil ha viljen sin? Når du blir irritert på noen, så be Gud hjelpe deg å vise kjærlighet til den personen. Husk at kjærligheten er tålmodig. La den lindre vekk “kløen” som du føler mot andre.

Kjærligheten er tålmodig… misunner ikke…blåser seg ikke opp

1 Korinterbrev 13:4

Dagens nøkkelord: VIS TÅLMODIG KJÆRLIGHET

—

28 JULI

Txt: Matteus 18:21-22

EN NY SJANSE

“Se hva Jakob gjorde med cd’en min!” Naomis ansikt c\var ildrødt av sinne. “Han har ødelagt den!” HBun snudde seg mor lillebroren hennes som satt ved bordet og spiste iskrem. “Du må aldri røre cd-spilleren min igjen!”

“Unnskyld, Naomi,” sa Jakob trist. “Det var ikke med vilje.”

“Cd’er blir ikke bare ødelagte!” kranglet Naomi. “Du ødela den!” Hun viftet fingeren mot Jakoob. “Fra nå av lar du cd’ene mine være i fred!” repeterte hun og gikk til rommet sitt for å lese.

Neste ettermiddage kom mor inn til Naomi på rommet hennes. “Hvordan går det med leksene?” spurte mor. “Hadde ikke du en prøve i dag?”

“Joi da, men vi har en ny prøve i morgen,” svarte Naomi. “De fleste av oss forsto ikke problemet godt nok, så frøken forklarte det for oss på ny, så gir hun oss en ny sjanse til å få opp karakteren vår.”

Mor smilte. “Det var snilt av henne å gi dere en ny sjanse.”

Naomi nikket. “Frøken Nilsen er en veldig sill lærerinne,” sa hun.

“Jakob kunne trenge en ny sjanse også,” sa mor.

Naomi så overrasket ut. “Må Jakob ta prøver i barnehagen?”

“Han trenger en ny sjanse av deg,” forklarte mor. “Synes du ikke du var litt streng med ham i går? Jeg tror ikke han har kommet over det – han har vært veldig stille siden det skjedde.” Naomi så ned på hendene sine.

Da Naomi nølte, kom Jakob inn i rommet. “Jeg skal spare ukepengene mine og kjøpe deg en ny cd,” fortalte han søsteren sin.

Naomis blikk falt på matteboken hennes. Hun husket på den nye sjansen hun hadde fått i matte, og så ristet hun på hodet. “Det trenger du ikke, Jakob,” sa hun. “Jeg vet at du ikke ødela den med vilje. Det var en gammel cd, og den ville antakelig ha blitt ødelagt snart likevel.” Hun smilte til ham. “Du kan få lov til å bruke cd-spilleren min og cd’ene mine. Bare lov at du vil være forsiktig, okay?”

“Okay!” svarte Jakob med et stort smil. “Jeg skal være veldig forsiktig!”

Hva med deg?

Er du klar over at Gud ofte gir deg “en ny sjanse”? Og antakelig flere sjanser? Hvor mange ganger har du fjusket, løyet, eller vært ulydig? Hvor mange ganger har du gjort noe galt på en eller annen måte? Likevel, når du bekjenner synden din til Gud, så har Han alltid tilgitt deg. Er du sinna på noen? Synes du ikke at den personen også fortjener en ny sjanse? Be Gud hjelpe deg å tilgi slik som Han gjør.

Likesom Kristus har tilgitt dere, skal også dere tilgi hverandre

Kolosserne 3:13

Dagens nøkkelord: TILGI

—

29 JULI

Txt: Filipperne 2:1-5

PUSLESPILLET

“Åååååå! Se på alle delene!” utbrøt lille Otto da søsteren hans åpnet esken med puslespillet i. “Jeg vil hjelpe.” Etter å ha hjulpet Aida og Kent med å snu bitene rett vei, så gikk Otto for å leke med noen andre leker.

“Otto, slutt å skubbe!” sa Aida da han returnerte og forsøkte å legge en bit i puslespillet. “Den hvite biten din passer ikke der. Jeg jobber med den blå innsjøen.”

“Den går ikke her heller,” sa Kent. “Slutt å slå meg i siden. Se her – disse her er grønne trær. Biten din er en del av det hvite huset.”

“Men hvor går huset?” spurte Otto.

“Bildet på boksen viser hvordan det ferdige puslespillet vil se ut,” sa mor. “Trærne er her på bildet,” pekte hun, “og her i puslespillet. Kan du vise meg hvor huset skal være i puslespillet?” Snart kikket Otto frem og tilbake fra lokket på boksen til puslespillet på bordet.”Puslespillet bli mer og mer likt bildet,” sa Otto etter å ha sett på mens de andre la på plass flere biter.

“Det minner meg om hva Bibelen sier om oss,” sa far som nettopp hadde kommet inn i rommet. “Vi burde likne Jesus mer for her dag som går.”

“Men vi har ikke noe bilde å se på,” sa Aida.

“Nei,” svarte far, “men det er ikke Hans fysiske utseende vi skulle likne. Vi trenger ikke å se ut som Ham, men vi burde være som Ham. Vi burde være glad i de tingene Han elsker og dele holdningene Hans og ønskene Hans. Hvem vet hvordan vi kan vite hva Jesus liker?”

“Jeg!” Kent så opp fra puslespillet. “Bibelen – spesielt det Nye Testamentet – er vårt bilde av Jesus. Det forteller alt om Ham!”

“For eksempel?” spurte far.

“Han er hellig, fordi Han er Gud,” foreslo Kent.

“Han elsker oss, og Han er snill og tålmodig,” sa Aida. “Og…” Hun smilte og så på Otto, “Han ville ikke skubbe folk bort!”

“Vel, jeg tror Han vil hjelpe dem som trenger hjelp!” uttalte Otto. Så smilte han fra øre til øre mens han la en puslebit på plass. “Jeg så på bildet for å finne ut hvor den skulle, og nå fikk jeg en bit på plass!”

Hva med deg?

Vokser du til å bli mer og mer lik Jesus? Ser du på “bildet” som Gud ga av Ham? Bibelen forteller deg hvordan Han er. Les det selv. Lytt til Bibelfortellingene. Følg med i kirken og på søndagsskolen. Når du leser og hører om Jesus og hvordan Han er, så tenk på hva Han ville gjort i din situasjon. Når du følger Hans eksempel, vil du bli mer lik Ham.

Men vi som… ser Herrens herlighet som i et speil, blir alle forvandlet til det samme bilde

2 Korinterbrev 3:18

Dagens  nøkkelord: SE PÅ JESUS OG FØLG HANS EKSEMPEL

—

30 JULI

Txt: Matteus 5:13-16

JORDENS SODIUMKLORID

Konrad dro ut stolen sin og satte seg ned med et smil over ansiktet sitt. Han ventet tålmodig mens maten ble satt på bordet og far ba for maten. Så sa Konrad “Kan dere være så snill å sende sodiumkloridet?”

“Hva?” Far lo. “Jeg vet hva du snakker om, men hvor hørte du det uttrykket?”

Konrad lo også. “På skolen i dag,” sa han. “Vi hadde en leksjon om salt, og jeg tenkte jeg skulle be om det med et annet navn.”

“Vel, dersom du prøvde å imponere oss,” sa mor, “så lykkes du.”

“Salt er viktig,” informerte Konrad dem.”Det brukes til mange ting.”

“Vel, jeg vet det er viktig for matlagingen min,” sa mor. “Salt er brukt for å sette smak på maten, og for å bevare det så det ikke blir ødelagt.”

“Visste du at sodiumklorid er nevnt i Bibelen?” spurte far.

“Ja, far, men ikke med det navnet,” sa Konrad. “Det blir bare kalt salt.”

Far lo. “Jeg går ut ifra at du lærte det verset om at kristne er jordens salt. De kan hjelpe med å bevare jorden, med mindre…” Han stoppet og så på Konrad. “Vet du hva vil stoppe dem i å gjøre det?”

“Å… jeg tror det sier at det kan miste sin kraft, ikke sant?”

Far nikket. “Og det står at dersom det skjer, så kan ikke saltet brukes til noe unntatt til å bli trakket på.”

“Ingen av dere har sagt hva en ‘salt’ kristen er for noe,” sa mor, “eller hvordan de mister kraften sin. Så… for det første, hvordan kan kristne hjelpe med å bevare smaken på jorden? Hva sier du, Konrad? Har du noen ideer?”

“Vel… ved å hjelpe fork og være snill og omsorgsfull og helpsom,” foreslo Konrad, “og ved å være en god påvirkning på dem man møter.”

“Og hvordan mister de styrken sin?” spurte far.

“Ved å være sta og ikke adlyde Gud,” svarte Konrad. “Ved ikke å vitne eller følge Hans bud.”

Far smilte til Konrad. “Jeg lurer på om folk vi ser hver dag kan se at vi er del av jordens sodiumklorid,” sa han. “Jeg håper det!”

Hva med deg?

Er du en “god smak” for klassekammeratene dine? Til familien din? Forteller du andre om Jesus slik at de også kan bli kjent med Ham? Er skolen din og hjemmet ditt et triveligere sted fordi du lever slik Gud vil at du skal leve? Kan andre se at du følger prinsippene og instruksjonene som Gud gir i sitt ord? Jesus sa ikke at du kunne bli som salt dersom du ønsket å bli det. Nei, Han sa du er jordens salt. Pass på at du reflekterer Hans kjærlighet.

Dere er jordens salt!

Matteus 5:13

Dagens nøkkelord: VÆR EN NYTTIG KRISTEN

—

31 JULI

Txt: Jesaja 64:7-8, Hebreerne 12:5-7

POTTEMAKEREN OG LEIREN

Thale bearbeidet en klump med leire med fingrene hennes. Etter en stund begynte den brune klumpen å bli formet til en vase. Da mor kom inn på kjøkkenet, holdt Thale den opp. “Den er en presang for bestemors fødselsdag,” sa Thale.. “Jeg skal jobbe med den til den er perfekt.” Og det gjorde hun. Når vasen var akkurat slik hun hadde tenkt seg den, så satte hun den på en hylle for å tørke den.

Den ettermiddagen var Thale midt i en spennende bok da mor ba henne tømme bosset. “Du bør skynde deg,” sa mor. “Jeg tror jeg hører bossbilen komme.”

Thale gjorde en grimase. “Hvorfor må jeg alltid stoppe med det jeg gjør for å gjøre de dumme arbeidsoppgavene?” brummet hun mens hun reiste seg. Mor fanget blikket hennes og rynket pannen.

Senere kom Thales venninne Linnea på besøk for å leke… men etter en stund mistet Thale tålmodigheten sin. “Hei!” snerret hun da de kledde seg ut og Linnea forsøkte å gå i de høyhælte skoene Thale hadde brukt. “La tingene mine ligge i fred!” Linnea sparket av seg skoene, grep jakken sin, og gikk hjem.

Med et sukk gikk Thale til kjøkkenet. “Mamma,” sa hun nølende. “Jeg… jeg gjorde det igjen. Jeg mistet tålmodigheten min og ropte til  Linnea.” Hun satte seg ned ved bordet og strøk en hånd over øynene sine. “Jeg… jeg beklager at  jeg var så gretten om arbeidsoppgavene mine ogsp,” la hun til. “Jeg antar at jeg er håpløs. Jeg kommer aldri til å bli den personen jeg ønsker å bli.”

Mor tørket hendene sine og pekte på hyllen hvor vasen som Thale hadde laget stod. “Den vasen startet som en klump med leire,” sa hun. “Det trengtes en pottemaker – deg – for å forme den til noe vakkert. Og du jobbet med den til du fikk den helt perfekt, ikke sant?” Thale nikket. “>vell, når du tok imot Jesus sa du deg enig med at Han skulle forme livet ditt,” fortsatte mor. “Det tar tid og tålmodighet , men Han kan rette ut ‘klumpene’ som hindrer deg i å  være den personen Han ønsker at du  skal bli.”

“Klumper?” spurte Thale. “Slik som et dårlig temperament?”

“Akkurat!” sa mor. “Noen ganger bruker Han foreldre og disiplin til å hjelpe med å bli kvitt de klumpene. Andre ganger kan det være at Han bruker ubehagelige resultater fra våre egne handlinger. Men Jesus fortsetter å arbeide med å gjøre deg mer og mer lik Ham. Han gir ikke opp, så du må ikke gi opp heller!”

Hva med deg?

Er du oppgitt fordi du ofte sier eller gjør gale ting? Føler du at du er håpløs, selv om du er lei deg når du gjør gale ting? Gud gir ikke opp med å forme deg, og det burde ikke du heller. Aksepter de korreksjonene Han sender når Han former deg, og lær å være avhengig av Ham for å stoppe de tingene som ikke er til behag for Ham. Takk Ham for at Han fortsetter å arbeide med deg.

Han som begynte en god gjerning i dere, vil fullføre den

Filipperne 1:6

Dagens nøkkelord: GUD JOBBER FREMDELES MED DEG

—