larshaukeland

Ortosos: Vepsebolet

Intro

Sjefsingeniør Harry Rudderford satte seg ned forran kontrollpulten med et lite sukk. I litt over tre år hadde han vært en av flere hundre personer som hadde bygget dette store monsteret av en romstasjon i bane rundt Orto, månen som igjen gikk i bane rundt den svære planeten Xyver II. Rudderford strøk seg over den røde barten hans og klødde seg litt i det pjuskete, røde håret som satt som en gresstue på hodet hans. Ortosos skulle bli det største fengselet i hele universet. Det var kjempestort, formet som en stor kube, men med ganger som gikk fra pode til pode, fra hjørne til hjørne, og til slutt inn til midten av Ortosos; Vepsebolet, hvor alle de farligste fangene skulle være. Dette gigantiske romfengselet var enda ikke offentlig åpnet. Det var det Daniel Gladstone, Ortos persident, som skulle gjøre om tre dager. Likevel var det stemningsfult da Harry Rudderford lot fingrene gli langsomt over kontrollpanelet i romstasjonens kontrollrom. Arbeidene var ferdig, og arbeiderne skulle snart forlate Ortosos. En ting stod igjen å gjøre før de skulle dra. Rudderford skulle slå på utelyset før de dro. Sjefsingeniøren trykket på en grønn knapp, og plutselig ble de utvendige lysene på Ortosos tent, og romstasjonen lyste som et juletre i natten.

Da Rudderford forlot Ortosos på den siste romfergen, kikket han stolt på romfengselet som svevde ute i rommet badet i lys av mange farger. Dette var det største byggverket han noensinne ville ha vært med på å bygge. Han tørket en tåre fra øykroken mens han lurte på hvor den hadde kommet fra. Din sentimentale idiot! hvisket han stille til seg selv. Det er bare en stor bygning! Romefergen kom lengre og lengre vekk fra Ortosos, og da de omsider landet på Orto Romhavn så romstasjonen ut som en stjerne i det høye.

Dag 1