Intro


Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.  Gjennom ham har vi også ved troen fått adgang til den nåde vi står i, og vi er stolte over håpet om Guds herlighet. Ja, ikke bare det, vi er også stolte over lidelsene. For vi vet at lidelsen gir utholdenhet, utholdenheten et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp. Og håpet skuffer ikke, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den hellige ånd som han har gitt oss.

Romerne 5:1-5


HÅP: DEN KRISTNES SELVTILLIT

Bibelen kaller troende til å leve et liv basert på en komplett tillit til Gud. Å være enig med dette prinsippet synes som en ganske enkel respons til Guds Ord. Men å ha tillit til Guds kjærlige ivaretakelse av oss blir mye vanskeligere når den troende opplever smerte og prøvelser. I “Bærende håp” vil vi foreta en reise gjennom Skriftenes formula for å bygge et håp til Gud som varer slike vanskelige tider og reflekterer den konstante omsorgen til vår himmelske Far.

I første delen, “Dager skal komme“, vil vi kikke på boken til profeten Jeremia og se hvordan Gud tilbyr håp til Hans bekymrede folk.

Leksjon A (Jeremia 30:1-3, 18-22) gir en detaljert beskrivelse av Guds løfte om å frelse både Israel og Judea fra det forferdelige Babylonske fangenskapet. Guds folk ville bli tvunget til å lide sytti år med undertrykkelse av et hedensk folkeslag, og Jeremias tilhørere trengte å utøve mye tro og holde fast ved Guds løfter gjennom slike stormende tider. Mens vi moderne troende ikke må lide slik fangenskap, så kan vi likevel dra nytte fra Jeremias visjon om fremtiden og vise tillit til Gud og Hans komplette kontroll over omstendighetene våre både i nåtid og vår fremtid.

Leksjon B (Jeremia 31:31-37) med tittelen “Gjenopprettelse” tar oss med til et viktig element i den nye pakten, som Jesus inkluderer under nattverden. Jeremias budskap viste israelittene til Guds varende kjærlighet for dem, og det skulle forårsake oss til å sette mer pris på friheten vi nyter godt av som Guds etterfølgere under nåden og ikke under loven.

Leksjon C (Jeremia 32:2-9, 14-15) inneholder en eksstremt interesant fortelling fra boken til Jeremia. God kommanderte den urettferdig innburede profeten å kjøpe litt land fra nevøen sin. Dette ser ut til å være en ganske enkel forespørsel på overflaten, men det faktum at babylonerne snart ville invadere og ødelegge Jerusalem får forespørselen til å virke latterlig – i det minste fra et menneskelig synspunkt. Gud lovet at Israel nok en gang ville kjøpe og selge land som skulle falle i hendene på inntrengerne. Dette kallet på tro fra Jeremia og det eldgamle Israel fungerer også som et kall for oss til å stole på Guds kontroll og forsørgelse, både nå og i fremtiden.

Leksjon D (Jeremia 33:2-11) presenterer oss med Guds forsikringer til Hans folk at Han virkelig ville fri dem fra smertefull og endeløs babylonsk fangenskap. Et slikt løfte ser usannsynlig ut – nei, umulig – for de som led under ¨hendene på hedningene som invaderte landet. Men Gud viste at Han er sann til slutt.

I den neste delen, “Sjelens mørke netter“, vil vi se på to menn som led smerte og tap – Habakkuk og Job.

I Leksjon A (Habakkuk 2:1-5,3:17-19)blir Habakkuk presentert som et eksempel på en frydefull holdning midt i tap og vanskeligheter. Israels omstendigheter var ille, og fremtiden så håpløs ut; men profeten Habakkuk annonserte lidenskapelig sin tro på Gud og gledet seg til tross for omstendighetene sine.

Leksjon B (Job 19:1-7, 23-29) introduserer oss for Job. Han var både velstående og rettferdig; men når Gud tillot Satan å ta rikdommen fra ham, så brakte det også flere utfordringer for hans forhold til Gud. Likevel uttrykte Job tillit til at Gjenløseren hans var i live, og at han ville bli representert og rettferdiggjort på en rettferdig måte foran Gud.

I Leksjon C (Job 24:1, 9-12, 19-25, Salme 55:17) ser vi Jobs klage foran Gud mens han sørger over den uopphørlige urettferdigheten i verden rundt ham. Der er også fremhevet et vers i en salme av David hvor hyrde-kongen kaller på Gud for frelse. Job eksemplifiserer kampen mange kristne har med tilsynelatende ubemerket urettferdighet, og David kommer med svaret til dette dilemmaet – å kalle på Gud og være trygg i Hans frelse.

Leksjon D (Job 42:1-10)tar oss til slutten av Jobs prøvelsestid og det øyeblikket hvor han blir fult tilfredsstilt i Guds allmektige og hellige årvåkenhet. Akkurat som Job kan og vil vi moderne troende vokse i vårt forhold til Gud gjennom mørke netter og forvirrende tider. Gud vil selvsagt tilfredsstille våre behov og lengsler med Seg selv, både nå og i evigheten.

Den tredje delen, “Visjoner om storhet“, introduserer oss til noen store visjoner som finnes i Skriftene. Disse synene inkluderer Esekiels og Jesajas profetiske tjenester.

Leksjon A (Esekiel 43:1-12) forklarer returen av Guds ære til Israels fremtidige tempel. Gud ønsker å bo personlig i og blant Hans gjenløste folk.

I Leksjon B (Esekiel 43:13-21) vil vi ta en nærmere titt på alteret i det fremtidige tempelet. Esekiel beskrev i detalj alteret i det fremtidige tusenårsriket og at det ble brukt som et minnesmerke for Kristi fullendte frelsesverk på korset.

Leksjon C (Esekiel 47:1, 3-12) diskuterer et fantastisk, forvandlende strømning som Gud vil gi for å opprettholde liv i tusenårsriket.

I Leksjon D (Esekiel 47:13-23) vil vi undersøke arven til Israels stammer i tusenårsriket. Spesielt merker vi oss inkluderingen av hedningene, noe som viser at alle mennesker er inkludert i Guds frelsende plan.

Leksjon E (Jesaja 52:1-2, 7-12) er den siste leksjonen. Den tar oss med til Jesajas profetiske annonsering av Israels frelse fra fiende hennes. Vi burde på samme måte fryde oss over at Gud har besørget den ultimate, åndelige frelsen gjennom Sin Sønn, Jesus Kristus.

Mørke dager vil følge livene til hver av oss som tror på Gud. Det er et uunngåelig element i livene våre. Men gjennom troen kan vi se at de mørke tidene blir til skritt av vekst i vårt forhold til Gud. Dersom livene våre bare hadde gode tider, så ville vi ikke kunne vokse.


 

Advertisements
%d bloggers like this: