26. Kristi vennskap: Dets kilde

“Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for vennene sine.”

Johannes 15:13

I de tre følgende versene snakker vår Herre om Hans forhold til disiplene Sine under ett nytt aspekt — det av vennskap. Han peker oss mot kjærligheten som har sin opprinnelse på Hans side (Johannes 15:13) — til lydigheten på vår side som opprettholder den (15:14) — og så til den hellige intimiteten som dette fører til (15:15).

Vår relasjon til Kristus er en av kjærlighet. Når vi snakket om dette tidligere, så viste Han oss hva Hans kjærlighet var i sin himmelske herlighet, samme kjærligheten som Faderen hadde elsket Ham med. Her har vi kjærligheten i sin tidlige manifestasjon — å legge ned livet Sitt for oss. “Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for vennene sine.” Kristus lengter virkelig etter å la oss vite at den hemmelige roten og styrken av alt Han er og gjør for oss som Vintreet er kjærlighet. Ettersom vi lærer å  tro dette, skal vi føle at der er noe som vi ikke bare trenger å tenke og vite om, men en levendekraft som virker inni oss. Kristus og Hans kjærlighet er uadskillelige — de er identiske. Guds er kjærlighet, og Kristus er kjærlighet. Gud og Kristus og den guddommelige kjærligheten kan bare bli kjent ved å ha del i dem, ved Deres liv og kraft når De virker inni oss. “Dette er evig liv, at de kjenner Deg” — vi kan ikke kjenne Gud uten å ha det livet — livet virker i oss alene gir kunnskapen. Og på samme måte kjærligheten, dersom vi ville kjenne den, så må vi drikke dens levende bekker, og vi må ha det til å virke videre ved den Hellige Ånd som bor inni oss.

“Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for vennene sine.” Livet er det mest dyrebare et menneske har, livet er alt det er — livet er ham selv eller henne selv. Dette er det høyeste målet av kjærlighet: når et menneske gir sitt liv, holder det ingenting tilbake, det gir alt det har og er. Det er dette som vår Herre Jesus ønsker å klarlegge overfor oss angående Hans mysterium om Vintreet — med alt Han har har Han plassert Seg selv til vår benyttelse. Han vil at vi skal regne Ham som å være vår egen — Han ønsker å være eid totalt av oss, slik at vi kan totalt eie Ham. Han ga ikke  Sitt liv i døden bare som en tilfeldig handling, som var ferdig når den hadde funnet sted — nei, Han gjorde Seg selv vår for all evighet. Liv for liv — Han ga Sitt liv slik at vi skulle få eide det, slik at vi ville gi livet vårt slik at Han kunne eie oss. Dette er hva Han lærte oss gjennom liknelsen om Vintreet og greinene., i deres fantastiske identifisering, i deres perfekte union.

Det er som om vi vet litt om dette, ikke gjennom fornuften eller fantasien, men dypt nede i hjertet og livet.at vi skal begynne å hva vårt liv som greiner burde være i det himmelske Vintreet. Han ga seg selv til døden — Han mistet Seg selv, slik at vi kunne finne liv i Ham. Dette er det sanne Vintreet, som bare lever for å leve i oss. Dette er begynnelsen og roten til det hellige vennskapet som Kristus inviterer oss til!

Guddommelihetens mysterium er fantastisk! La oss bekjenne vår uvitenhet og mangel på tro! La oss slutte med ha følge vår egen forstand og våre egne evner til å mestre den. La oss vente på at den Hellige Ånd som lever i oss sksl åpenbare dette. La oss stole på Hans evige kjærlighet, som ga Sitt liv for oss, for å ta oss i eie og fryde seg over å gjøre oss fullstendig Dets eget.

Kjære Herre! Hans liv for vennene Hans — Hvor vidunderlig Vintreets leksjon er, der Det gir liv til greinene Sine! Og Jesus ga Sitt liv for vennene Sine! Og den kjærligheten gir Seg selv til dem og i dem. Mitt himmelske Vintre, å, lær meg hvor komplett Du lengter etter å leve i meg!


 

%d bloggers like this: