Håpets tilfredsstillelse (Job 42:1-10)


Jeg vet at du makter alt. Ingen ting er umulig for deg når du vil det.

Job 42:2


EN GJENKJENNELSE AV UTILFREDSHET (Job 42:1-6)

Guds suverenitet (42:1-2)

Gjennom prøvelsene hans, så fortsatte Job å hevde sin uskyld for enhver synd som kunne ha forårsaket lidelsen hans, og det gjorde han rett i. Men han utviklet også en kritisk ånd overfor Gud. Så Job ble skyldig i arroganse.

Dette ble først påpekt av Elihu, en ung mann som modig konfronterte både Job og kritikerne hans (Job 32-37). I hans utvidede diskurs, så erklærte han at ingen kunne med rettferdighet kritisere Gud eller påstå at de snakket på Hans vegne.

Elihus diskurs banet vei for Herren selv som “svarte… Job ut av stormen” (Job 38:1). Når Han snakket, bombarderte Han Job med spørsmål om aspekter vedrørende skapelsen Hans.

Her “svarte Job Herren ” (Job 42:1). Dette var hans andre respons. tidligere hadde han innrømmet dårskapen hans og hans manglende evne til å svare Guds spørsmål (Job 40:3-5). men denne gangen gikk han enda lengre og anerkjente Guds suverenitet og hans egen svakhet.

Jobs innrømmelse (42:3-4)

Job tilstod nå hvor feil han hadde tatt og hvor stor rett Gud hadde til å irettesette ham. Han tilstod at han var feilaktig i å behandle Guds råd feil.

Job siterte Gud en gang til “Så hør på det jeg nå sier: Jeg vil spørre deg, så kan du lære meg” (Job 42:4). Herren hadde gitt denne utfordringen to ganger (38:3, 40:7) og krevde at Job svarte spørsmålene Hans.

Jobs ydmykhet (42:5-6)

Det er klart at Job ble ydmyket. Han tilstod at den guddommelige åpenbaringen hadde gitt ham en mer realistisk vurdering av ham selv. “Før hadde jeg bare hørt rykter om deg. Nå har jeg sett deg med egne øyne,” sa han. “Nå har jeg sett deg med egne øyne” (Job 42:5) betyr at gjennom Hans personlige åpenbaring, så hadde Gud gitt Job en så forstørret forståelse av Seg selv at Job sammenliknet det med å se Ham.

Jobs forandrede syn var ikke avhengig av en forklaring på hvorfor han led. Gud fortalte ham ikke om Satans utfordring eller om håpet Hans om at Job ville stå frem med raffinert tro. Han ga ham heller ikke noen forsikring om at hans lidelse ville ende.

Hvorfor sluttet da Job kravene sine om opprettelse? Det var enkelt og greit fordi Gud hadde overveldet ham med Hans kraft og visdom. Han hadde konfrontert ham med en rekke spørsmål han ikke kunne svare på.

Derfor angret Job i støv og aske. Dette betyr ikke at hgan nå var enig med kritikerne hans om at synd hadde forårsaket lidelsene hans.

EN REVERSERING AV STILLINGER (Job 42:7-10)

Irettesettelse av Jobs venner (42:7-9)

Gud ga nå sin dom over de tre vennene som hadde gitt Job feilaktige råd. Han snakket til Elifas som hadde vært den første som talte ut mot Job.

Gud advarte Elifas at Han hadde stor vrede mot ham og de to vennene hans, for de hadde ikke snakket vel om Ham slik som Job hadde gjort.

Til kontrast hadde Job sagt hva som rett var vedrørende Gud. Job hadde angret og uttalt angrende ord.

Fire gnager i løpet av relativt kort tid i Job 42:7-8 brukte Gud frasen “min tjener Job“. Gud introduserte Job til Satan som Hans tjener (1:8, 2:3) i begynnelsen, og ingenting hadde skjedd som hadde fått Herren til å forandre mening eller syn på Job.

Faktum er at Job ville nå utføre en prestelig tjeneste for kritikerne sine. Gud beordret dem å ta dyr til et brennoffer til Job som ville utføre ofringen og be for dem.

Alvoret av overtredelsene deres er gjort klar fra Guds sinne (Job 42:7). Uten tjenesten fra den som de hadde fordømt, så ville de selv ha stått fordømt av Gud. Dette illustrerer på en passende måte Jesu sonende rolle overfor oss.

Vi må ikke overse Job tilgivende ånd overfor dem. Etter deres ondsinnede behandling av Job, kunne det godt ha vært at han ville bære nag. Men han ba for dem, og når han gjorde dette viste han den samme tilgivende kjærlighet som Jesus ville gjøre mange år senere (jfr. Lukas 23:34).

opphøyelsen av Job (42:10)

Det siste kapitlet i Jobs historie var at “Herren vendte Jobs skjebne da han ba for vennene sine.” Å “vende ens skjebne” betyr gjenoppretting av ens formue eller lykke.

En tig ledet til en annen, Jobs anger gjorde ham i stand til å be for vennene hans. Bønnen hans for dem avslørte et rent hjerte. Og denne utviste godheten fjernet alle hindringer til gjenopprettelsen til velsignelsene hans. Så ga Herren ham dobbelt så mye som det han hadde før.

Vi vet fra Skriftene at gud tillater lidelse for mange grunner, og at for mange vil lettelsen først komme i det fremtidige livet.


ORD TIL AVSLUTNING

Til tross for å ha opplevd det verste året i livet sitt, så ga Job fremdeles lovprisning til Gud. Han valgte fremdeles å stole på at Gud var for ham og ikke mot ham. Job mottok den åpenbaringen at Gud kan gjøre hva som helst. Der er ingenting som er for vanskelig for Gud. Hver plan, hvert for,ål, og hver tanke som Gud har vil bli oppfylt.

I livene våre starter vi alltid ved inngangen til labyrinten; men Gud er allerede både ved begynnelsen og ved slutten til samme tid. Når Gud starter på en reise, så vet Han allerede hvordan den vil ende. Han er oppmerksom på valgene vi vil ta og omveiene vi vil ta.

Noen ganger er det så vanskelig å forstå at Gud virkelig er all-vitende. Gud visste hvordan Satan ønsket å teste Job. Gud visste om tankene som Job hadde. Han visste hva Jobs venner ville si til ham og om ham. Gud hadde til og med krevd at Jobs venner skulle angre, komme med en offergave, og få Job til å be for dem.

Gud ga Job dobbel belønning for lidelsene han måtte igjennom. Av og til befinner vi oss i en slik grop av fortvilelse, depresjon og undertrykkelse at vi lurer på om Gud noen sinne ville være i stand til å fri oss ut fra den. Før livet hans ble gjenopprettet, så tilstod Job overfor Gud at Han kunne gjøre hva som helst. Hva skal til for at Gud skal overvise oss om at Han virkelig er i stand til å håndtere problemene våre? Job var usikker på hvordan og når Gud ville forandre omstendighetene hans, men han stolte på at Han ville gjøre det.


 

Advertisements
%d bloggers like this: