larshaukeland

30 mai: Bekjennelse fører til tilgivelse

“Da bekjente jeg min synd for deg og skjulte ikke min skyld. Jeg sa: «Jeg vil bekjenne mine lovbrudd for Herren.» Og du tok bort min syndeskyld.”

Salme 32:5

Det er to ting vi trenger å ta med oss fra dette verset: synden må bli bekjent og, når den er det, så vil synden bli tilgitt.

Salmisten rapporterer at han kom til det punktet hvor han gjenkjente sin synd. Han forsøkte ikke å skjule den, eller rettferdiggjøre den, eller unnskylde den. Han holdt ingen ting tilbake da han bekjente sin synd; han tilsto alle sine feil og feiltrinn til Herren.

Mens han innrømmer frivillig sin synd til Gud, legger vi merke til, innser også salmisten frivillig at det er synd (ikke bare en personlighetsfeil). Han bekjenner hans overtredelser til Herren. De er hans (ingen andre kan klandres) og de er overtredelser (villige krenkelser mot Guds lov).

Har du gått til Herren i bekjennelse og tilstått din egen ulydighet og stolthet? Har du åpnet totalt ditt hjerte til Ham, innsett det gale du har gjort mot Hans gode og rettferdige lov?

Da — og bare da — vil vi ha den same forsikring som salmisten jubler over, at vår synd er tilgitt og en hver overtredelse benådet. For en søt, mektig ting en ren samvittighet foran vår hellige Gud er!

Ikke nøl med den bekjennelsen Gud fortjener eller tilgivelsen som du trenger.