5 september: Den korsfestede Jesus

“For jeg hadde bestemt at jeg ikke ville vite av noe annet hos dere enn Jesus Kristus og ham korsfestet.”

1 Korinterbrev 2:2

Når vi leser denne bemerkelsesverdige uttalelsen fra apostelen Paulus, så dukker det umiddelbart opp to spørsmål i hodene våre. Først: Er det sant? Så: Er det riktig?

Ga Paulus en nøyaktig beskrivelse av tjenesten hans da han sa at han ikke hadde sagt noe, mens han var blant korinterne, utenom “Jesus Kristus og ham korsfestet“? Nevnte han ikke moral, umderviste han ikke noe teologi, brakte han ikke opp emnet bibelsk historie (Gamle Testamentet)? Svaret er selvsagt “ja!”

Og likevel er det også sant at han snakket om intet annet enn Kristus og Hans kors. Fordi grunnlaget og inspirasjonen  for moralen finnes i Kristi kors. Ethvert teologisk emne er sentrert rundt en korrekt forståelse av korset. Og all historie, inkludert hele Gamle Testamentet, kan bare forståes skikkelig i relasjon til korset.

Og så må vi svare det andre spørsmålet: Var det riktig for Paulus og sentrere all oppmersomheten sin, all undervisningen sin, rundt Kristi kors? Absolutt! Nåde, glede, sorg, offer, formål, håp, kjærlighet — alle disse emnene kan bar bli forstått ordentlig, skikkelig prioritert, og riktig praktisert gjennom en korrekt forståelse av den stedfortredende døden av den perfekte Jesus på ett evig planlagt kors.

Korset var ingen tilfeldighet. Det var intet prøveløp. Det var ikke bare et eksempel. Jesus Kristus bar syndene våre på Sin egen kropp på korset slik at vi kunne bli fri fra synden og leve et liv som opphøyer Hans navn. Korset er høydepunktet av den menneskelige historie. Det er drivkraften og standarden for moralen. Og det er hvovedscenen for teologien.

Derfor er det ikke bare riktig å fokusere all vår oppmerksomhet på Kristi kors, det er feilaktig å ikke gjøre det. Måtte korset, i dag, være fokuset av din visjon og ditt hjertes fylde. Måtte du ikke vite noe annet blant vennene dine, medarbeiderne dine, familien din, enn Jesus Kristus og Han korsfestet.