24 juni

Txt: Jakob 3:2-10

ORD OG KRONBLADER

Karen gikk ut til bakgården hvor bestemoren hennes skar til en rosebusk. “Hei Karen!” hilste bestemor. Da hun så Karens triste ansikt, spurte hun “Hva er i veien?”

“Å, bestemor!” utbrøt Karen. “Det er Marte! Jeg trodde vi var bestevenner, men hun har nesten ikke snakket til meg i det siste!”

“Sier du det?” spurte bestemor. “Og hvorfor det?”

“Vel… Janne sa at antrekket til Marte så teit ut,” svarte Karen, “og jeg sa meg enig. Vi ertet bare!” Karen sukket. “Vi gjør alle narr av hverandre. De andre sier at jeg spiser is på en rar måte, og vi erter Janne om latteren hennes – hun høres ut som et esel! Marte kler seg rart av og til. Jeg vet ikke hvorfor hun tok slik på vei denne gangen!”

“Jeg forstår,” mumlet bestemor. Hun nølte litt før hun plukket en rose og rakte den til Karen. “Jeg har lyst til å se hvor lang tid det tar for deg å dra alle kronbladene av denne blomsten,” sa bestemor. Hun så på lokken sin. “Ferdig? Gå!”

Karen så nysgjerrig på bestemoren, men begynte å rive av kronblader så fort hun kunne, og ble ferdig kort tid etter hun hadde begynt. “Bra! Det tok bare atten sekunder,” sa bestemor. “Nå vil jeg se hvor lang tid det tar å sette alle kronbladene tilbake på stilken. Klar?”

“Gi deg, bestemor!” utbrøt Karen. “Du vet at det er umulig!”

“Ja, det er det,” sa bestemor seg enig. “Husk på denne rosen når du er fristet til å være hensynsløs med ordene dine. Det er lett å skade folks følelser, men det er ofte umulig å viske vekk all skaden du har forårsaket.”

“Mener du… slik som med Marte?” spurte Karen. “Men jeg mente ikke å skade følelsene hennes!”

“Nei, men det gjorde du likevel, ikke sant?” svarte bestemor. Hun la en arm rundt Karen. “Så, hva synes du at du burde gjøre med det?”

“Be om unnskyldning, antar jeg,” sa Karen, “men jeg er ikke sikker på at Marte vil lytte på meg.”

“Kanskje ikke, men du kan forsøke,” sa bestemor. “Etter dette, så bør du tenke før du snakker – vær forsiktig å ikke skade noen med det du sier – slik at unnskyldninger er nødvendige med Marte eller Janne.”

Hva med deg?

Tenker du deg om før du snakker? Uomtenksomme ord kan såre andre, til og med om de bare er ment for å erte. Jakobs brev sier at tungen er lik en ild, istand til å ødelegge mer enn vi er klar over. Be Gud hjelpe deg å vokte tungen din og snakke positivt om andre mennesker.

La min munns ord og mitt hjertes tanke være til velbehag for ditt åsyn, Herre

Salme 19:15

Dagens nøkkelord: SNAKK GODT OM ANDRE MENNESKER

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: